Statsråden om NRK-saken: Får konsekvenser

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Vi har ingen planer om å innføre det, fastslår Lubna Jaffery. 

Hun møter oss på kultur- og likestillingsministerens kontor. I det ene vinduet henger det et stort, litt falmet prideflagg. På veggene bilder som viser samiske motiver.

Det statsråden er veldig bestemt på at hun ikke ønsker å innføre, er en rettighetsstyrt pressestøtte. En ordning tilsvarende den man har i Sverige. Medieorganisasjonene ønsker dette.

Et drøyt år har gått siden Jaffery flyttet inn på kontoret. Hun overtok ansvaret midt i et «annus horribilis» for mediebransjen – et fryktelig år. Om dette året blir like horribilis som året før, gjenstår å se. 

Det er blant annet derfor vi er her. 

Kun en kort uke før vi har fått audiens hos «medieministeren», er årets produksjonstilskudd til avisene – pressestøtten – fordelt. Også i år ble det diskusjoner om nivåer og kutt. 

Støtten kom hakk i hel etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Et budsjett hvor delen som angår mediebransjen blir beskrevet som lite offensivt med tanke på hva som er situasjonen for de redaktørstyrte mediene i Norge.

Men hva mener egentlig Jaffery om dette? 

Svenske tilstander

Vi starter med pressestøtten, eller rettere sagt den svenske. 

– Nå må vi nordmenn bestemme oss for om vi ønsker svenske tilstander eller ikke. Det har blitt en ny nasjonalidrett, og det må vi slutte med. Jeg tror ikke det er så fruktbart. Vi har ingen planer om å innføre rettighetsbasert støtte. Det er en svensk modell, og vi vet jo at det ikke er mer mediemangfold der. 

Med en rettighetsbasert støtte, slik svenskene har innført og som blant annet Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har etterlyst, vil et medium få et støttebeløp hvis det oppfyller visse kriterier uavhengig av hvor mange som søker. I Norge er det en pott – eller ramme, og jo flere medier som søker og oppfyller kriteriene, desto flere må dele på summen som er satt av.

 – Vi har et større mediemangfold. Det er et gode, og det er positivt. Jeg tror ikke rettighetsbasert støtte er veien å gå. Det innsnevrer mulighetene for å få til et godt mediemangfold.

Hun legger til:

– Selv om noen skulle ønske at den var rettighetsbasert, tror jeg det er klokt at den er rammestyrt, slik at pressestøtten må vurderes av et uavhengig tilsyn hvert år. Vi kan ikke bare si: «Ok, du har fått det en gang, så vil du alltid få.»

Statsråden peker på at det ble gjort betydelige endringer i pressestøtten i 2022 (innført fra nyttår 2023), men at ordningen kontinuerlig er til diskusjon. 

Ikke uvillig til å endre 

– Vi har en veldig god pressestøtte i Norge, fastslår Jaffery.

– Det kan være at vi skal se på settet med kriterier, men det er bare to år siden vi gjorde det sist.

Jaffery mener derfor at det er for tidlig med en stor ny gjennomgang. Hun er likevel ikke uvillig til å foreslå justeringer. 

– Vi skal ikke være blinde for at vi kan gjøre endringer. Jeg forstår at det er krevende med store utslag for de enkelte nyhetsmediene.

Ser på økonomien 

Kulturministeren forteller at Medietilsynet nå har fått i oppdrag å se på økonomien til norsk mediebransje. Det, forteller hun, vil være viktig bakgrunnsmateriale å ha før hun skal ta beslutninger knyttet til strategiene hun skal lage fremover. 

– Det vil gi meg innsikt i hva som rører seg. Hvordan er pengestrømmen? Hvem har god økonomi? Og hvem har dårlig økonomi? 

Arbeidet skal være klart til jul, sier statsråden. 

Samtidig trekker hun fram at det er noen begrensninger på hva hun kan gjøre av større endringer. 

– Stortinget, sammen med mediebransjen, besluttet at man skulle ha fireårige styringssignaler. Det ble bestemt før min tid. Jeg var ikke med i den diskusjonen eller den debatten, men det er det jeg har å forholde meg til som medieminister. 

Jaffery peker på at ordningen innebærer at man blir enige om rammen for de neste fire årene, og så kommer pris og lønnsjustering på toppen. Styringssignalene gjelder ikke kun for pressestøtten, men for hele mediepolitikken – som også inkluderer overføringene til NRK. 

Hun mener at fordelen med ordningen er at mediene vet litt hva man har å forholde seg til. Uten en slik ordning er pressestøtten mer avhengig av hvilket nivå en statsråd klarer å kjempe igjennom i statsbudsjettet. 

– Det kan være sårbart for politiske endringer ved at noen ikke ønsker å prioritere det. Vi har jo også hatt perioder der det har vært kutt i pressestøtten; det glemmer vi litt. 

Millionene ble borte 

Da den nye forskriften for pressestøtten trådte i kraft i januar 2023, fulgte det med en overgangsregel: 

Aviser som hadde mottatt støtte før de nye reglene, skulle i 2023 uansett få to tredeler av det de fikk i 2022, mens den siste tredelen ble fordelt etter nye regler.

Grepet skulle bidra til en mykere landing for avisene som mistet mest når de nye fordelingsreglene ble innført. 

Som Journalisten tidligere har omtalt, ble den opprinnelige overgangsordningen aldri gjennomført av Medietilsynet. Det var ikke nok penger i bevilgningen til å oppfylle det regelen lovet. Til sammen manglet det anslagsvis 20 millioner kroner, og tilsynet måtte kutte prosenter i summen både til de som skulle få overgangspenger og andre nummertomedier.

For å løse dette innenfor regelverket vedtok Kultur- og likestillingsdepartementet en endring i bestemmelsen før 2023-tildelingen. 

Statsråden er imidlertid sterkt uenig i påstanden om at det manglet 20 millioner kroner. 

– Den nye forskriften trådte i kraft i januar 2023. Så ble det oppdaget at det var en logisk brist i regelverket knyttet til overgangsregelen. Vi gikk inn og rettet det med en gang uten at det fikk noen konsekvenser for fordelingen mellom dem som skulle få tilskudd. 

– Ettersom dette er en rammestyrt ordning manglet det ikke 20 millioner.

– De manglet ikke? 

– Nei, vi mener de ikke manglet, for vi rettet opp den feilen ganske med en gang. Det hadde ingenting å si for fordelingen til de som var aktuelle for tilskudd. Derfor mener vi at det all den tid det er rammestyr, og ikke rettighetsbasert, så manglet det ikke 20 millioner.

En klage fra tre Amedia-aviser på hvordan denne endringen påvirket pressestøttebeløpet de mottok i 2023, er sendt Medieklagenemnda.

Momsen som forsvant 

Høsten 2022, cirka ett år før Jaffery overtok som statsråd, slapp regjeringen en momsbombe. Fritaket for nyheter formidlet via lyd og levende bilde forsvant.

I første omgang rammet dette i særlig grad TV 2, som trakk dette fram som en årsak til kutt- og nedbemanningsprosessen året etter, men også andre medier har påpekt at dette vil ramme dem etter hvert som lyd og levende bilder blir en stadig større del av produksjonen. Ikke minst i jakten på unge brukere.

Jaffery har tidligere uttalt at hun er skeptisk til at momsfritaket ble fjernet, men i statsbudsjettet som ble lagt fram i starten på oktober, var det ikke noe nytt om momsfritaket. Det pågår imidlertid et utredningsarbeid. 

Et arbeid som Kulturdepartementet følger tett, ifølge Jaffery:

– Vi er veldig involvert. Det er vi som er bestilleren av dette oppdraget. Vi skal se på konsekvensene av å fjerne momsfritaket. Jeg har sagt, og jeg kan gjenta det, jeg mener fortsatt at det er dårlig kulturpolitikk og mediepolitisk virkemiddel å fjernet fritaket. 

– En ting er økonomien. Mye av debatten handlet plutselig om pengene, fortsetter hun.

– Og det skjønner jeg, for det er en utgift med store konsekvenser. Men vi ser også på andre sider av å fjerne momsfritaket. Det handler om teknologi og innovasjonsgraden i mediebransjen. Min største bekymring er at vi mister de unge – og det var vel ikke hensikten? 

Hun forteller videre at momsfritaket er noe hun kjemper for innad i regjeringskollegiet. 

– Det er ingen i regjeringen som tviler på hva jeg mener om denne saken. 

Utredningsarbeidet skal være ferdig mot slutten av inneværende år – alternativt tidlig på nyåret.

Eie egne utfordringer 

På spørsmål om hva hun mener er de største utfordringene for de redaktørstyrte mediene – og hva regjeringen kan bidra med for å løse disse, svarer statsråden:

– Det er et veldig stort spørsmål, og jeg tror mediebransjen på mange måter skal få eie det utfordringsbildet selv. Jeg skal ikke overstyre hvordan de ser på situasjonen, men jeg er enig med mediebransjen i noen store utfordringer. 

Hun nevner blant annet konkurransen fra de internasjonale teknologigigantene; utfordringer knyttet til å nå de unge; samt sviktede annonseinntektene.

– Mediebransjen har vært gjennom mange omstillinger; det er en del av bransjens styrke. 

Hun fortsetter:

– Jeg tenker mediebransjen er godt rustet til den teknologiske endringen og utviklingen. Men de må finne sitt rom i konkurransen med big tech-selskapene, der oppmerksomhetsspennet i befolkningen blir mindre og mindre. Vi vet at unge mennesker har et betydelig mindre oppmerksomhetsspenn, så det å fange dem på en eller annen måte er en kjempeutfordring. 

Jaffery sier at hun selv elsker å lese lange nyheter.

– Men jeg gjør det bare i helgene. Da har man tid til å ligge i sengen og lese nyheter og lengre undersøkende saker. 

Hvem skal eie mediene? 

Tidligere i høst ble Hallingdølen en del av Polaris Media. En rekke lokalaviser har de siste årene enten blitt kjøpt opp eller de har inngått samarbeidsavtaler med et av de store mediekonsernene. Hva tenker kulturministeren om dette? 

– Jeg registrerer at det er en debatt, svarer Jaffery.

– Vi skal i hvert fall ikke ha det sånn at kulturministeren skal bestemme eierskap i mediebransjen.

I utgangspunktet er det ikke noe problem at lokaleide medier blir en del av konsern, sier Jaffery.

– Vi har organisasjonsfrihet i landet. Selskapet kan organisere seg innenfor gjeldende regler på en måte som gjør at de kan velge å kjøpe opp. Jeg tror vi må se på det positive ved det også. At abonnentene får tilgang til flere tjenester og tilgang til flere aviser. 

Samtidig må det være mulig å stå på egne bein, understreker statsråden. 

– Vi må sørge for at aviser kan være uavhengige. Det er veldig viktig. Og jeg tror nettopp de kriteriene vi har, gjør at man har muligheten til å fortsatt ha uavhengige aviser, sier hun og viser til pressestøtteregelverket. 

Når NRK sier nei 

I månedsskiftet september-oktober ble det klart at Sivilombudet, NRK og Kulturdepartementet var i et trekantdrama knyttet til en innsynsforespørsel. 

Når NRK, som er underlagt offentlighetsloven, avviser innsynsforespørsler, er Kulturdepartementet klageinstans. Men med henvisning til kildevernet, nekter NRK konsekvent å videresende dokumentet som omhandler den redaksjonelle virksomheten. Dermed må departementet ta stilling til en klage uten å ha sett dokumentet som det er bedt om innsyn i. 

Sivilombudet har reagert på dette, men NRK vil ikke bøye av. 

– Dette er en komplisert sak. Jeg som politiker er veldig for innsyn. Jeg har vært nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, der jobben min stort sett besto av å kreve innsyn i hva regjeringen driver med. 

– Dilemmaet i denne saken er at vi er ikke bare klageinstansen til de som har sendt en klage, vi er også eier av NRK. Og det ville jo være problematisk hvis jeg som eier ber om innsyn i dokumentene til et mediehus. Sivilombudet har også støttet at det er et behov for å tydeliggjøre rekkevidden av disse reglene, sett i lys av blant annet prinsippet om redaksjonell uavhengighet. De ser også det dilemmaet vi har.

Selv om NRK er en statlig allmennkringkaster, så er de uavhengige, fortsetter Jaffery. 

– Og armlengde-prinsippet gjelder inn i NRK. Så lenge det tenderer mot redaktørstyrte beslutninger, kan ikke kulturministeren gripe inn. 

Mange dilemmaer 

Hun ser imidlertid utfordringer med dagens løsning. 

– Regelverket er for uklart sånn vi har det i dag. Derfor kommer jeg til å sette i gang en prosess der vi kan trekke disse grensene tydeligere og hvorvidt det vil være behov for å endre regelverket. Jeg er klageinstans, men det kan hende at det er klokt at noen andre er klageinstansen i de tilfellene der det er et uavhengig behov. Det må vi komme tilbake til. 

Hun legger til at departementet har brukt mye tid på saken, og at den er full av dilemmaer og utfordringer.

– Åpenhet er en dyd. Mediehusene våre har rett til kildevern, og de har rett på redaktørstyrte avgjørelser som vi politikere ikke skal gå dem i kortene på. 

Der saken står nå, er at NRK har avvist å sende over de aktuelle dokumentene i en konkret innsynsklagesak som er til behandling i departementet. Selv etter pålegg fra Sivilombudet.

Om dette vil få konsekvenser? Til det svarer Jaffery:

– Ja. Så er det ikke sikkert det vil dukke opp mange lignende saker, men hva gjør vi neste gang...? sier statsråden og lar spørsmålet henge i lufta.