En arkivlov for fremtiden

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I et innlegg i Journalisten er NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud kritisk til regjeringens forslag til ny arkivlov. Hun mener lovforslaget mangler fremtidsrettet perspektiv og digital forståelse.

Gjeldende arkivlov er fra 1992. Det er på høy tid å oppdatere den. Digitaliseringen har skutt fart, og arbeidsformene til forvaltningen har endret seg radikalt på alle disse årene.

Digitaliseringen har endret mye, men ikke formålet med arkivloven. Å sikre og ta vare på dokumentasjon i arkiv er like viktig som før, men metoder og framgangsmåter må endres i takt med tiden. 

Derfor foreslår vi et regelverk som balanserer godt mellom videreføring av det som fungerer i dag, og nødvendige oppdateringer tilpasset en digital arbeidshverdag. 

Demokratisk kontroll

Jeg er helt enig med Lindahl Nyrud at arkiv er viktig for demokratisk kontroll med forvaltningen. Nettopp derfor er dette trukket fram i lovens formål. Loven skal legge til rette for en etterrettelig offentlig forvaltning, gjennom innsyn og tilgang til informasjon. Samtidig legger loven til rette for at arkivene inngår som del av kulturarven vår.

Lindahl Nyrud tar til orde for en generell plikt til innebygd arkivering i tråd med det Arkivlovutvalget foreslo i 2019. Ja, innebygd arkivering vil kunne effektivisere forvaltningsprosesser og bidra til at dokumentasjon enklere blir tatt vare på. Digitaliseringsrundskrivet legger allerede opp til at ved utvikling av nye systemer til bruk i staten, bør arkiveringen skje mest mulig automatisert.

Samtidig er arkivloven en generell lov som skal gjelde for all offentlig virksomhet, fra Skatteetaten til de minste kommunene. Hvilke arbeidsverktøy og prosesser som benyttes, vil variere stort fra virksomhet til virksomhet. 

Og ja, nye systemer koster! Jeg mener det må være opp til hvert forvaltningsorgan å vurdere ut fra eget behov og økonomiske handlingsrom hvordan dokumentasjonsforvaltningen deres skal organiseres. Forslaget til arkivloven stiller derfor ikke krav til hvilken type teknologi som må brukes. I stedet fokuserer forslaget på hvilke mål som skal oppnås.

Teknologinøytral lov

Lindahl Nyrud kritiserer også manglende omtale av KI i lovproposisjonen. Den nye loven er teknologinøytral. Det innebærer at saksbehandling og arkivering ved hjelp av både penn, papir og KI-verktøy reguleres av loven. Dette er en stor forskjell fra gjeldende arkivlov, som ble skrevet i en tid der saksbehandlingen i hovedsak foregikk på papirdokumenter.

Lovforslaget stiller strenge krav om at virksomheten skal ha kontroll og oversikt over hvordan dokumentasjon blir skapt og behandlet i virksomheten. Dette legger bedre til rette for automatisk arkivering ved hjelp av kunstig intelligens, dersom virksomheten velger å ta i bruk denne teknologien. 

Jeg mener det nye forslaget til arkivlov legger til rette for god informasjonsforvaltning og arkivering også i fremtiden.

LES OGSÅ:

Ny arkivlov uten ambisjoner