NRK-korrespondent Åse Marit Befring i Tyrkia: – Føles mer utrygt og uoversiktlig

• Få nyhetsbrev fra Journalisten. 

Fire dager etter at det ble kjent at det Det republikanske folkepartiet (CHP) ville nominere Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu som opposisjonens presidentkandidat, ble han pågrepet og anklaget for blant annet korrupsjon og støtte til terror.

Arrestasjonen har ført til massive demonstrasjoner i Tyrkia den siste uka, blant annet tok millioner av mennesker til gatene lørdag i protest mot fengslingen av Imamoglu. 

I kjølvannet av protestene, som er de største på over ti år, står journalistene i landet overfor betydelige restriksjoner, inkludert arrestasjoner og fysiske overgrep.

Krevende landskap 

Torsdag i forrige uke ble BBCs journalist Mark Lowen deportert fra Tyrkia etter å ha dekket massedemonstrasjonene. Samme dag kom nyheten om at den svenske journalisten Joakim Medin var arrestert anklaget for «medlemskap i en væpnet terrororganisasjon» og «fornærmelse av president Recep Tayyip Erdogan». 

I tre år har Åse Marit Befring jobbet som Midtøsten-korrespondent for NRK med base i Istanbul. De siste ukene har vært spesielle, forteller hun på telefon fra Tyrkia.

Tyrkiske myndigheter har lagt ned forbud mot å demonstrere, noe som i praksis betyr at myndighetene slår ned på dekningen av dem også, forteller Befring. Hun har likevel fulgt de ulovlige protestene siden starten for litt over en uke siden.

– Flere tyrkiske medier har blitt stengt eller bøtelagt, anklaget for å ha krenket et midlertidig forsamlingsforbud. Det har vært et krevende landskap å navigere i, men jeg forsøker å ta mine forholdsregler, sier hun.

Tar forholdsregler 

Å dekke en demonstrasjon som myndighetene har erklært som ulovlig, innebærer en risiko, situasjonen kan endre seg raskt, forteller Befring. 

– Det ligger i ryggmargen på alle journalister her at man må være bevisst på hvor man befinner seg til enhver tid, sier hun. 

Selv om nyheten om den svenske journalisten arrestasjon har fått mye oppmerksomhet her hjemme, er det BBC-journalist Lowens arrestasjon som har gjort mest inntrykk på Befring. Det er den som har gjort situasjonen hakket mer uforutsigbar.

– Lowen er en erfaren journalist og har tidligere vært korrespondent her i fem år. Han ble pågrepet på hotellet sitt etter å ha dekket demonstrasjonen, for så å bli kastet ut av landet. 

– Hvorfor ble han det? Og måten det ble gjort på, hentet på hotellet og holdt tilbake i 17 timer. Noe av problemet her er jo at man aldri vet hvor den røde streken går. Den uttalte faren, er at du kan være på feil sted til feil tid. Det gjør at det føles mer utrygt og uoversiktlig, sier hun.

Tyrkiske journalister i faresonen 

Selv om den røde streken har blitt mer flytende og uforutsigbar den siste uka, tror ikke Befring det gjør henne mer utsatt som norsk journalist. Det er først og fremst tyrkiske journalister og fotografer som er i faresonen, forteller hun.

– De blir pågrepet og på ganske brutale måter. Flere har blitt tatt hjemme i morgenraid etter at de er ferdige med å dekke protestene. Politiet har kommet hjem til dem ved morgengry, lagt dem i håndjern og ført dem i fengsel.

– Norske medier er relativt små og ubetydelige. BBC er mye større og legges merke til over landegrensene. Problemet er likevel at så lenge man ikke vet hva som ligger bak arrestasjonene, kan man heller ikke være helt trygg, sier Befring.

I tillegg til å tenke på sin egen sikkerhet som journalist, er Befring også nøye med å ha fokus på sikkerheten til dem hun intervjuer.

De fleste hun snakker med stiller anonymt, flere tar på seg maske når hun tar bilde, forteller hun.

– Én ting er min sikkerhet, men sikkerheten til alle man intervjuer er vel så viktig. Vi kan ikke sette dem i fare. Det har også blitt vanskeligere å få eksperter i tale.

En omdreining 

I tillegg til å arrestere journalister har de tyrkiske myndighetene stengt ned både en TV-kanal i ti dager, og en nettside fordi de dekker protestene. De har også et eget medietilsyn, RTÜK, som følger med på etermediene, og overvåker det som skrives på sosiale medier, forteller Befring.

I tillegg har den statskontrollerte TV-stasjonen TRT nærmest vært fraværende i dekning av demonstrasjonene.

– Når de har omtalt de voldsomme protestene, har det vært gjennom president Erdogan eller andre høytstående personers øyne. De har operert som myndighetenes forlengede arm.

Hun legger til:

– Det vi ser nå er en omdreining.

– Hvordan er det å stå midt oppi det?

– For det første er det fryktelig trist. Det får store konsekvenser når man ikke har en kritisk og uavhengig presse i et land, svarer hun.

– En ubehagelig situasjon

Befring opplever at flere og flere journalistkollegaer er stressa nå, mange av dem har saker mot seg. Når de første tyrkiske journalistene ble arrestert, gikk meldingstjenestene varme mellom journalister som jobber i Istanbul. 

– I forrige uke fulgte jeg studentene mens de forsøkte å arrangere en demonstrasjon, da gjentok fikseren min flere ganger at vi ble fulgt med på av politifolk i sivil. De ba om pressekortet mitt. Det er klart at de vet at jeg har vært der. Jeg skjuler ikke hvem jeg er, sier hun.

– Du blir litt usikker, men det er jo det de ønsker. De ønsker at journalister skal bli usikre, og kanskje ikke dekke protestene. Det er en ubehagelig situasjon her nå. Det er det ingen tvil om.

Selv om situasjonen er usikker, presiserer Befring at hun ikke er redd.

– Jeg er bevisst. Jeg er ikke naiv. Jeg følger med, og jeg prøver å ta mine forholdsregler, men igjen er problemet er at du aldri kan være helt trygg.

LES OGSÅ:

Expressen starter kampanje for Joakim Medin