Ulf André Andersen var gjest i lørdagens utgave av podkasten Mediebobler.
Arkivfoto: Mats Greger
Pressens Faglige Utvalg
Se og Hør om PFU-fellelse:
– Problematisk
Redaktør Ulf André Andersen er svært kritisk til at kjendisbladet ble felt for å omtale overgrepsanklager mot Durek Verrett.
Forrige uke ble Se og
Hør felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for to artikler som
omhandlet Durek Verrett. I lørdagens utgave av VG-podkasten Mediebobler deltok Se og Hør-redaktør
Ulf André Andersen for å diskutere fellelsene.
I podkasten sa Andersen
at han ikke hadde noen problemer med den første fellelsen, der Se og Hør ble felt på punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten, om privatlivets fred,
for å ha publisert et gammelt modellbilde av Verrett hvor han poserte naken.
– Der hadde vi ikke gjort en god nok jobb, sa Andersen, som mente at bildet hadde blitt publisert i et magasin tidligere, men ikke klarte å gjenfinne publikasjonen.
Men når det gjaldt den andre fellelsen, var Se og
Hør-sjefen mindre ydmyk.
For tynn
Her ble Se og Hør felt
på punkt 3.2, om kildebredde, for en artikkel hvor Verrett ble anklaget for overgrep. PFU konkluderte med at opplysningskontrollen
var for tynn.
Se og Hør-redaktør
Andersen fastslo at det var en feilslutning av PFU:
– Problematisk, rett og
slett.
Han mente at PFU burde ha sett på hele publiseringskomplekset
under ett, og han pekte blant annet på at Se og Hør noen dager senere publiserte lydopptak som ifølge ham underbygget påstandene i den første artikkelen.
– Det står ingenting i
PFUs vedtekter om at man bare skal se på publiseringstidspunktet, uttalte
Andersen.
Grundig i ettertid
PFU-leder Anne Weider Aasen
deltok også i Mediebobler-episoden. Hun fortalte at hun selv mente at det hadde
vært en krevende sak for utvalget, men at hun hadde landet på at Se og Hør i den
innklagede artikkelen burde ha gjort mer for å bygge opp under de sterke påstandene
som kommer fram.
– Jeg vil si at Se
og Hør har gjort et veldig grundig arbeid, særlig i ettertid, med å ettergå Durek
Verretts virksomhet, sa Aasen.
Hun understrekte også
at dette dreide seg om forhold knyttet til hans yrkesetikk og utøvelse, og ikke
private situasjoner.
PFU-lederen sa videre at
hvis alt må dokumenteres 100 prosent er det veldig mye mediene ikke kan dekke.
Det vil blant annet være vanskelig å omtale rettssaker før det er en
rettskraftig dom.
Men i denne saken mente
hun at Se og Hør ikke klarte å underbygge saken godt nok.
– Det var en modig
svenske som sto fram og fortalte sin historie. Disse sakene gjør det veldig
vanskelig for enkeltpersoner å bli trodd når man ønsker å ha et sånn type
kildegrunnlag, sa Andersen og trakk fram flere internasjonale metoo- og overgrepssaker som er blitt avdekket av mediene.
Andersen pekte også på at det var ved å publisere den første artikkelen, at de blant annet fikk tilgang til lydopptaket.
Tok dissens
Fellelsen i PFU skjedde
med dissens. Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget, mente at
Se og Hør ikke burde ha blitt felt.
Flertallet skriver i
sin uttalelse:
«PFU er noe i tvil tatt i
betraktning at påstandene gjelder forhold som skal ha skjedd da bare to
personer var til stede, som er nettopp de to kildene som Se og Hør har
kontaktet. PFU faller likevel ned på at Se og Hør skulle gjennomført et
grundigere kildearbeid før en eventuell publisering av overgrepspåstandene.»
Ljøstad mener at PFUs publisering er innenfor, og skriver i sin dissens:
«Den innklagede artikkelen
er den første av flere som tar opp seksuelle grenseoverskridende forhold ved
behandlingen. Det er dokumentert at de som går til behandling hos Verrett må
skrive under på en kontrakt som godkjenner at man kan bli befølt på intime
områder, noe som også bekreftes i tilsvaret. I denne artikkelen står en mann
åpent frem og forteller om sine opplevelser under behandling hos Verrett.
Anklagene blir imøtegått, og selv om kildegrunnlaget burde vært bredere, lander
denne artikkelen innenfor det som er presseetisk forsvarlig.»