Ulf André Andersen var gjest i lørdagens utgave av podkasten Mediebobler.

Pressens Faglige Utvalg

Se og Hør om PFU-fellelse:
– Problematisk

Redaktør Ulf André Andersen er svært kritisk til at kjendisbladet ble felt for å omtale overgrepsanklager mot Durek Verrett.

Publisert
Lesetid: 2 min

Forrige uke ble Se og Hør felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for to artikler som omhandlet Durek Verrett. I lørdagens utgave av VG-podkasten Mediebobler deltok Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen for å diskutere fellelsene.

I podkasten sa Andersen at han ikke hadde noen problemer med den første fellelsen, der Se og Hør ble felt på punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten, om privatlivets fred, for å ha publisert et gammelt modellbilde av Verrett hvor han poserte naken.

– Der hadde vi ikke gjort en god nok jobb, sa Andersen, som mente at bildet hadde blitt publisert i et magasin tidligere, men ikke klarte å gjenfinne publikasjonen.

Men når det gjaldt den andre fellelsen, var Se og Hør-sjefen mindre ydmyk.

For tynn

Her ble Se og Hør felt på punkt 3.2, om kildebredde,  for en artikkel hvor Verrett ble anklaget for overgrep. PFU konkluderte med at opplysningskontrollen var for tynn.

Se og Hør-redaktør Andersen fastslo at det var en feilslutning av PFU:

– Problematisk, rett og slett.

Han mente at PFU burde ha sett på hele publiseringskomplekset under ett, og han pekte blant annet på at Se og Hør noen dager senere publiserte lydopptak som ifølge ham underbygget påstandene i den første artikkelen.

– Det står ingenting i PFUs vedtekter om at man bare skal se på publiseringstidspunktet, uttalte Andersen. 

Grundig i ettertid

PFU-leder Anne Weider Aasen deltok også i Mediebobler-episoden. Hun fortalte at hun selv mente at det hadde vært en krevende sak for utvalget, men at hun hadde landet på at Se og Hør i den innklagede artikkelen burde ha gjort mer for å bygge opp under de sterke påstandene som kommer fram.

– Jeg vil si at Se og Hør har gjort et veldig grundig arbeid, særlig i ettertid, med å ettergå Durek Verretts virksomhet, sa Aasen.

Hun understrekte også at dette dreide seg om forhold knyttet til hans yrkesetikk og utøvelse, og ikke private situasjoner. 

PFU-lederen sa videre at hvis alt må dokumenteres 100 prosent er det veldig mye mediene ikke kan dekke. Det vil blant annet være vanskelig å omtale rettssaker før det er en rettskraftig dom. 

Men i denne saken mente hun at Se og Hør ikke klarte å underbygge saken godt nok.

– Det var en modig svenske som sto fram og fortalte sin historie. Disse sakene gjør det veldig vanskelig for enkeltpersoner å bli trodd når man ønsker å ha et sånn type kildegrunnlag, sa Andersen og trakk fram flere internasjonale metoo- og overgrepssaker som er blitt avdekket av mediene.

Andersen pekte også på at det var ved å publisere den første artikkelen, at de blant annet fikk tilgang til lydopptaket.

Tok dissens

Fellelsen i PFU skjedde med dissens. Fædrelandsvennens Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget, mente at Se og Hør ikke burde ha blitt felt.

Flertallet skriver i sin uttalelse:

«PFU er noe i tvil tatt i betraktning at påstandene gjelder forhold som skal ha skjedd da bare to personer var til stede, som er nettopp de to kildene som Se og Hør har kontaktet. PFU faller likevel ned på at Se og Hør skulle gjennomført et grundigere kildearbeid før en eventuell publisering av overgrepspåstandene.» 

Ljøstad mener at PFUs publisering er innenfor, og skriver i sin dissens:

«Den innklagede artikkelen er den første av flere som tar opp seksuelle grenseoverskridende forhold ved behandlingen. Det er dokumentert at de som går til behandling hos Verrett må skrive under på en kontrakt som godkjenner at man kan bli befølt på intime områder, noe som også bekreftes i tilsvaret. I denne artikkelen står en mann åpent frem og forteller om sine opplevelser under behandling hos Verrett. Anklagene blir imøtegått, og selv om kildegrunnlaget burde vært bredere, lander denne artikkelen innenfor det som er presseetisk forsvarlig.»

Powered by Labrador CMS