Alle de 15 faste medlemmene ble valgt inn uten motkandidater, men som første vara forsøkte de yngre delegatene å få valgt inn Renate Karlsmoen (23), Dagbladet-journalist og tidligere leder for NJ Student, inn på denne plassen.
De argumenterte blant annet for at noen under 30 år burde møte i landsstyret, men de fikk ikke flertallet med seg.
Karlsmoen ble også foreslått til andre, tredje og fjerde vara.
Hun ble imidlertid stemt inn som femte vara etter at Kjetil Kjær Andersland, som var innstilt på denne plassen, trakk sin kandidatur.
Andersland er leder for NJ-klubben i Dagbladet, hvor Karlsmoen jobber som journalist.
Fast plass:
1. Dag Idar Tryggestad (50), BT, Bergen
2. Margrethe Håland Solheim (33), TV 2, Oslo
3. Audun Hasvik ( 67), frilans, Telemark
4. Erlynee Kardany Reinton (44), Strix, Oslo
5. Ida Louise Rostad (35), NRK Troms, Nord
6. Eirik Løkkemoen Bjerklund (31), Avisa Oslo, Oslo
På første dag av NJs landsmøte fremmet NJ Oslo-lederEspen Moe Breivik et resolusjonsforslag om at NJ skal be mediebedriftene om å ta et større ansvar for en helsefremmende arbeidshverdag for sine ansatte.
På landsmøtets tredje dag vedtok delegatene enstemmig en resolusjon basert på forslaget.
Her slår NJ blant annet fast at:
«Vi må ta på alvor at nye generasjoner stiller nye krav til balanse mellom arbeid og fritid. Det skal være aksept for å logge av. I flere land er dette lovfestet.»
«Det er behov for en kulturendring i norsk mediebransje. Norsk Journalistlag vil verne om retten til hvile, rekreasjon og privatliv. Arbeids- og oppdragsgivere må ta tydelig ansvar for disse rettighetene.»
Resolusjonen avslutter med:
«Alt arbeids skal være betalt, og folk skal ikke føle seg presset til å jobbe når de har fri. Vår dedikasjon til samfunnsoppdraget skal ikke utnyttes!»
Landsmøtet stemmer over resolusjonen.Foto: Marte Vike Arnesen
Under Norsk Journalistlags (NJ) landsmøte torsdag ble det vedtatt en uttalelse rettet mot situasjonen for pressen i USA.
«Norsk Journalistlag ser med voksende bekymring på angrepene på pressefriheten, ytringsfriheten og informasjonsfriheten i USA», heter det blant annet i uttalelsen.
Trump-regjeringen har gjentatte ganger nektet redaktørstyrte medier tilgang til informasjon, og hindret medier å være til stede. Det er svært alvorlig, ifølge NJ.
«Enda mer alvorlig er historier om falske anklager, trusler, vold og rettsforfølgelse mot journalister og mediehus», fortsetter uttalelsen.
Videre oppfordrer NJ norske myndigheter til å protestere mot amerikanske myndigheters angrep mot frie medier, og om å støtte norske medier som dekker utviklingen i USA.
Under en festmiddag på Norsk Journalistlags landsmøte onsdag kveld fikk tidligere leder for NJ i NRK og mangeårig landsstyremedlem, Rolf Johansen, Trymprisen.
I sin begrunnelse skriver juryen:
«Gjennom mange år har arbeidet for medlemmene vært den klart største delen av livet – ja, kanskje det har vært selve livet. Utrettelig, altoppslukende og alltid med målet for øyet: Å gjøre jobben som redaksjonell medarbeider til en jobb å leve med, og av – i alle livets faser.»
Rolf Johansen får Trymprisen av Dag Idar Tryggestad og Margrethe Håland Solheim.Foto: Marte Vike Arnesen
Juryen trekker blant annet fram:
Flere verv og leder av NJ Oslo i mange år.
Heltids tillitsvalgt for NJ i NRK i ni år, seks av disse som leder for NJ i NRK.
Styrearbeid for NJ i NRK i totalt 17 år.
Fire perioder som landsstyremedlem i NJ, den siste også som vara til AU.
Johansen var i mange år også styremedlem i Journalisten.
Juryen skriver også:
«Rolf ville kanskje vært den han er uten NJ, men sikkert er det at NJ ikke ville vært det samme uten Rolf.»
Trymprisen er NJs hederspris og deles ut annethvert år under landsmøtet. Prisen gis til personer som har arbeidet for sine kollegers ve og vel gjennom organisasjonsarbeid.
Prisen er oppkalt etter Trygve «Trym» Moe, som var NJ-leder i periodene 1964-1966 og 1970-1983. I 1984-1985 var han organisasjonens første generalsekretær.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
Under debatten på landsmøtet onsdag kom det spørsmål fra salen, der spørsmålstilleren lurte på hva panelet mente om tilbyderne av KI-modellene.
– Big tech kan gå i alle mulige retninger. Hva tenker dere om selskapenes etikk, kom det fra salen.
Østlands-Postens Håvard Wannebo sier fra scenen at dersom han fikk vite at Amedia vurderte å bytte til å bruke kinesiske DeepSeek, ville han gått rett inn i den diskusjonen.
Chris Ronald Hermansen, prosjektleder for redaksjonell KI i TV 2, sier at det for bare et år siden ville vært utenkelig å tenke at de skal lage egne modeller, men i kjølvannet av situasjonen i USA har det blitt et tema.
– Det har dukket opp i diskusjoner hos oss. Nå er det superaktuelt, sier Hermansen.
Pål Nedregotten, Håvard Wannebo, Elin Floberghagen, Chris Ronald Hermansen og Christer Johnsen.Foto: Marte Vike Arnesen
Debatten under landsmøtet onsdag handler om KI. Debattleder Borgersrud spør om det hele ikke er litt oppskrytt, og om språkmodellene har nådd toppen.
– Det er en av de reelle diskusjonene, svarer teknologidirektør i NRK, Pål Nedregotten.
I NRK er det enorme arkiv med 65 års historikk på både lyd og bilde, sier han, og det er nettopp slike arkiv KI-aktørene trenger for å lage bedre modeller.
– Katta er ute av sekken når det gjelder tekst, men ikke på bilde og lyd. Det må vi ha kontroll på selv, sier Nedregotten.
Landsmøtedebatten onsdag ettermiddag ledes av Aslak Borgersrud og der spørres det: Hvordan skal vi forholde oss til KI?
Blir journalistikken bedre av dette eller bare billigere, spør Borgersrud generalsekretær i presseforbundet, Elin Floberghagen.
– Den kan bli begge deler. Vi må uansett ikke gi slipp på troverdigheten, tilliten fra befolkningen og presseetikken.
Hun har ikke sett noen store overtramp i forbindelse med kunstig intelligens i norske medier, og mener at presseetikken står fortsatt godt. Floberghagen spør seg likevel om hvordan man skal stå i dette, med så mye desinformasjon det er nå.
– Man skal både være nysgjerrig og leken, men alltid passe på de helt grunnleggende prinsippene.
Hilde Tretterud viser landsmøtet hvordan NJ har brukt driftsmidler i 2024.Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Olav Sandnes sier under landsmøte-debatten at han blir glad når han leser partiprogrammene til både Tage Pettersen (H) og Erlend Hanstveit (Ap). Begge politikerne og deres partier sier mye bra, mener Sandnes.
– Men det er ord. Syretesten nå er handling, sier han.
Nå er bransjen spente på om regjeringen bygger opp noe bak disse flotte ordene, og om de ikke gjør det, og det så blir regjeringsskifte, så vil den forventningen sendes rett videre til ny regjeringen, sier Sandnes.
– Kulturpolitikere som er på vakt er viktig nå, avslutter han.
Mediepolitisk talsmann fra Høyre, Tage Pettersen, blir konfrontert med Høyres samarbeid med Frp under landsmøte-debatten.
Frp ønsker å selge ut NRK, hvordan kan vi stole på at det ikke kommer til å skje dersom vi stemmer på dere, spør debattleder Veiby.
– Jeg kan garantere med hele mitt hjerte at vi ikke skal selge NRK. Jeg sender Frp såpass godt at jeg vet at salg av NRK heller ikke er topp ti på deres liste, sier Pettersen.
Høyre skal ikke selge NRK. Det garanterer Tage Pettersen med hele sitt hjerte.Foto: Marte Vike Arnesen
TV 2 hadde ikke måttet kutte i det redaksjonelle om det ikke var for momsfritaket som forsvant. Det sier TV 2- sjef Olav Sandnes under landsmøte-debatten onsdag.
– Jeg mener det var kulturpolitikere som ikke var på vakt da finansdepartementet tok beslutningen, sier Sandnes.
Nå har imidlertid alle partier på stortinget et plattformnøytralt momsfritak i partiprogrammet, sier Sandnes, som etterlyser endringer så snart som mulig.
Nå må det skje noe, sier Dag Idar Tryggestad til politikerne.Foto: Marte Vike Arnesen
– Når kommer det en avklaring, spør Veiby i retning statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Erlend Hanstveit (Ap).
– Det kjedelige svaret er at det viktigste for regjeringen i budsjettforhandlingene er å få ned prisstigningen og rentenivået. I kontrast til det står alle nye utgifter, så det er krevende, svarer Hanstveit.
NJ-leder Tryggestad legger vekt på at momsspørsmålet ikke bare er en TV 2-sak, men en sak for hele bransjen.
– Jeg skjønner det er komplisert, men nå må det skje noe, sier Tryggestad.
Onsdag morgen starter NJs landsmøte med en debatt som stiller spørsmålet: Hva skjer med medienes rammebetingelser?
Erlend Hanstveit, Olav Sandnes, Siv Juvik Tveitnes, Tage Pettersen, og Dag Idar Tryggestad diskuterer medienes samfunnsrolle, momsfritaket og styringssignaler.
Debattleder er Gry Veiby som spør Siv Juvik Tveitnes det er mulig å levere like godt håndverk midt i kuttene til Schibsted.
– Det er mulig, men handler om at vi må prioritere hardere. Det handler om den store trenden som kommer fra avisbransjen. Det har vært et voldsomt skifte fra print til digital som har holdt på i 15-20 år. Det er færre å dele kostnadene på, rett og slett, sier Tveitnes.
Det er viktig å bygge digital lønnsomhet og Schibsted har måttet kutte i alle ledd.
– Det er selvfølgelig ikke bra, sier Tveitnes.
Hvor alvorlig er det, spør Veiby.
– Vi må ta på alvor det som faktisk skjer. Men det er en underliggende trend og vi må sørge for lønnsomhet i våre medier.
Norsk Journalistlag startet dag nummer 2 på sitt landsmøte med debatten
«Hva skjer med medienes rammebetingelser: Samfunnsrollen, momsfritaket og styringssignaler».
Deltakere er Erlend Hanstveit (statssekretær i Kulturdepartementet), Olav Sandnes (TV 2-sjef), Siv Juvik Tveitnes (Schibsted Media-sjef), Tage Pettersen (stortingsrepresentant for Høyre), og Dag Idar Tryggestad (NJ-leder).
Under landsmøtedebatten stiller landsstyremedlem og journalist i Fosnafolket, Jakob Ellingsen, spørsmål fra salen om hvordan man skal klare å rekruttere unge folk.
– Tidsklemma føler vi veldig på kroppen, sier Ellingsen og viser til tøffe turnuser.
Grunnlønna er lav, men det er muligheter for masse overtid og jobbing på helligdager, fortsetter Ellingsen om hvilke kort man har på hånda i rekrutteringskampen.
Meningsfylt arbeid, er et trumfkort for mediebedriftene, mener Anders Opdahl.Foto: Marte Vike Arnesen
– Dette er en lost case, svarer tillitsvalgt i Schibsted Ingunn Saltbones om situasjonen.
Anders Opdahl på sin side legger vekt på at situasjonen i lokalavisene er vanskelig med store ambisjoner, forventninger fra leserne og begrensede ressurser.
– Jeg begynte i en sånn type avis. Det som drev meg var at jeg opplevde det som veldig meningsfylt. Der har vi et trumfkort som mange andre bransjer ikke kan stille opp med, sier Opdahl.
Hvordan skal vi utvikle kompetanse, spør Dale under dagens landsmøtedebatt, og debattantene er tydelige på at kompetanseheving i bedriftene må innebære at ansatte er nødt til å kunne få bruke nyervervede egenskaper.
– Man må passe på at man får gå rett ut å bruke det, sier kringkastingssjef Fürst Haugen.
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, legger vekt på at det ofte er slik at ansatte ikke får tid til å bruke kompetansen fra for eksempel kurs.
– Da er man like langt, sier hun.
Mediehusene kan sende folk hit og dit på kurs, men om man ikke får brukt kompetansen fungerer ikke løftene, sier Håndlykken. Det er likevel et ansvar for alle parter, fortsetter hun:
– Det handler om at ledere må gi rom, og at den enkelte medarbeider må være offensiv. Men jeg må si det er idioti om man som arbeidsgiver ikke ønsker å kompetanseheve folka dine. Da gjør man dem ikke i stand til å nå målene vi har satt, og da gjør man en dårlig jobb som leder.
Med nedskjæringene i norske media er det færre journalister til å gjøre jobben, er neste tema under landsmøtedebatten. Debattleder Dale stiller Amedia-sjef Anders Opdahl spørsmål om kvaliteten på journalistikken lider av at man løper fortere.
– Det kommer an på linsen, mener Opdahl.
Vi må passe på å bruke teknologien på en fornuftig måte, mener Fürst Haugen.Foto: Marte Vike Arnesen
Tatt i betraktning de kvalitative normene i dag på levende bilder, lyd og tempo, har journalistikken endra seg til det positive de siste årene, mener han.
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen sier på sin side at fart ofte er av de viktigste kvalitetene i journalistikken i dag, og at man kan gjøre ting mye mer effektivt nå enn tidligere.
– Vi må passe på å bruke teknologien på en fornuftig måte, passe på kvaliteten, men ikke være så redde for å jobbe annerledes enn tidligere.
I undersøkelsen gjort av NJ svarer 47 prosent av respondentene at de føler forventninger fra sjefen om at man er tilgjengelig til enhver tid.
Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, sier under debatten at hun forstår at man kjenner på presset når nyhetsproduksjonen går til alle døgnets tider.
– De store organisasjonene har en nyhetsdesk som tar av litt av det presset.
Men så er det samtidig en del ledere og kollegaer som ringer kollegaen, som er ekspert på et felt, og lurer på om de sitter på siste del i en sak.
– Men det er en utfordring man må snakke om - forventningene vi ledere kanskje har, og hvordan kollegaer bidrar. Vi ønsker å ha en kultur for samarbeid, og at man bidrar på saker. Det er viktig for å vinne nyhetskampen, men det betyr ikke at man ikke skal ha betalt for det, sier Håndlykken.
Et arbeidsliv i omstilling er tittelen på debatten om nedbemanning, kompetanse og tidsklemma under landsmøtet.
En undersøkelse gjort av NJ viser at over 70 prosent av journalister jobber gratis på fritiden. Er vi for naive, er spørsmålet fra debattleder Kjetil H. Dale.
– Ja, vi er helt sykt naive. Det er en illusjon vi har om at hvis vi bare står på døgnet rundt, så skal vi få en eller annen belønning. Det er noe forbanna tøys. Det øyeblikket vi ligger nede, får en langstidssykmelding, eller noe sånt så blir man glemt, svarte konserntillitsvalgt i Schibsted, Ingunn Saltbones.
Det er vanskelig, fordi journalister gjerne vil stå på og være ja-mennesker, fortsetter Saltbones:
– Men jeg mener vi strekker strikken for langt.
Ingunn Saltbones (t.v), Vibeke Fürst Haigen Anders Opdahl, Tora Bakke Håndlykken.Foto: Marte Vike Arnesen
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) skulle egentlig delta på tirsdagens debatt om nedbemanning og endringer i arbeidslivet under landsmøtet til Norsk Journalistlag, men har måttet avlyse sin deltakelse.
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen, VG-nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, Amedia-konsernsjef Anders Opdahl og Schibsted-konserntillitsvalgt Ingunn Saltbones deltar i debatten.
