Det ukrainske journalistforbundet (NUJU) deltar i år på Norsk Journalistlags (NJ) landsmøte.
Sergij Tomilenko og Lina Kusj er henholdsvis leder og nestleder i NUJU, og skal onsdag 22. mars dele erfaringer fra å jobbe som journalister og tillitsvalgte i et land i krig.
Førstnevnte har måttet søke spesialtillatelse til å dra ut av landet på grunn av invitasjonen fra NJ, fordi ukrainske menn er pålagt utreiserestriksjoner fra myndighetene.
Solidaritet
Timolenko sier til Journalisten at de er på landsmøtet for å snakke med kollegaer, snakke om fremtidige prosjekter og om mulige samarbeidsprosjekter.
Nå om dagen jobber NUJU med å etablere et nettverk av journalister og solidaritetssentre for journalister.
– Det er et lite nettverk som vi startet
etter invasjonen for å støtte kollegaer i nød. Vi får henvendelser fra hundrevis av
journalister som trenger sikkerhetsutstyr som skuddsikre vester og hjelmer, sier han.
Ved hjelp av sentrene ønsker de å gi teknisk, juridisk og psykologisk støtte for journalister i Ukraina, og nå hjelper de med å finansiere stipender for ukrainske journalister i okkuperte områder.
– Samtidig driver vi solidaritetssentrene, blant annet to ved frontlinjen, der vi tilbyr kursing og trening for journalister. På landsmøtet ønsker vi å diskutere fremtidige aktiviteter med norske kollegaer, sier Timolenko.
Endret rolle
Rollen til den ukrainske fagforeningen har forandret seg kraftig etter invasjonen,
sier Timolenko. Straffrihet var det siste store temaet de jobbet med før
februar 2022. Den største seieren var en parlamentarisk høring om sikkerhet for
journalister i landet, forteller han.
Etter invasjonen handler det meste om krigen. De har
organisert en hot line for journalister og får flere hundre henvendelser fra medlemmer som trenger sikkerhetsutstyr. Foreningen har også hjulpet med finansiering av nyetableringen av mer enn 20 lokalmedier i tidligere okkuperte områder, blant annet Kherson.
Sikkerhet for journalister i Ukraina er likevel det overordnede målet, men samtidig jobber de hardt for å få på plass en økonomisk bærekraftig
mediebransje. Økonomien er ødelagt som følge av krigen, og på vegne av
ukrainske journalister jobber NUJU for å finne ulike måter å finansiere
journalistikken på.
– Vi må også finne måter å finansiere skuddsikre
vester, hjelmer og annet sikkerhetsutstyr, sier nestleder Lina Kusj.
Hun forteller at de før invasjonen kun hadde fire sett med sikkerhetsutstyr til journalister i hele landet. Tre av dem var
i Mariupol, som nå er okkupert av Russland.
– Vi spurte alle våre partnere i Europa, og andre
journalistforeninger om de kunne finne utstyr vi kunne kjøpe, eller om de hadde noe å gi bort. Vi har hatt en
veldig fin progresjon og vi får tak i vester og hjelmer i ulike størrelser. Ved
alle solidaritetssentrene kan man nå leie spesialutstyr, sier hun.
Mental helse
På senterne tilbyr NUJU kurs og trening, blant annet førstehjelpskurs,
sikkerhetskurs og opplæringer i strålingssikkerhet og kjemisk sikkerhet.
– Det var veldig aktuelt med strålingssikkerhet forrige sommer når
situasjonen ved kjernekraftverket i Zaporizjzja var anspent, forteller hun.
Journalister i hele Ukraina, ikke bare de som dekker fronten,
er også nødt til å forholde seg til ekstreme forhold i hverdagen.
Krigsforbrytelser, bombing av sivile mål og overgrep hører med til historiene som kommer ut fra det krigsherjede landet.
Det har konsekvenser for den mentale helsen til journalistene, og ifølge Kusj jobber de nå med å støtte de som måtte trenge det.
– Vi ønsker å hjelpe alle våre kollegaer som er
ofre av okkupasjonen. Vi prøver å organisere psykologiske sesjoner for dem, sier hun.
Ved hjelp av hot-linjen som er organisert kan man få psykologhjelp,
forteller hun. Men det er ikke alltid lett, for ukrainske journalister er ikke spesielt
åpne for å snakke med psykologer.
– Derfor organiserer vi også et åpent webinar med
gode, ukrainske psykologer. Etter slike webinarer får vi normalt flere
forespørsler for konsultasjoner, tilføyer Timolenko.
Belastende
Han forteller at de vet om flere tilfeller med
journalister som har hatt mentale problemer etter invasjonen. Flere har opplevd
at kollegaer, venner og familie har blitt drept, og det er belastende å konstant
forholde seg til voldsomme historier, forteller han.
– Blant annet en som skrev en stor sak om drepte
journalister. Det var overveldende å snakke med familiene til journalistene, det
var umulig å sove, og da trenger man en konsultasjon med psykolog.
Alle journalister og familiemedlemmer av journalister kan
søke om å få psykologihjelp på NUJUs hot-line.
Kusj presiserer at tilbudet ikke bare gjelder journalister
ved frontlinjen, og at mange journalister i Ukraina jobber med svært voldsomt innhold. Hun trekker frem journalistene som måtte dekke
krigsforbrytelsene i Butsja.
– Men vi har en vei å gå. Ukrainere generelt, og
ukrainske journalister er ikke vant til å bruke psykologer, så vår jobb er å
forklare hvorfor det er viktig, sier Kusj.
Avhengige av utenlandske journalister
På spørsmål om hvordan de ser på dekningen av krigen i vestlige medier, svarer de to ukrainerne at deres egen krigsdekning ofte er avhengig av utenlandske medier.
Å organisere turer til risikoområdene er dyrt, og i en medieøkonomi som har kollapset er det svært utfordrende for ukrainske journalister.
– De trenger biler, sikkerhetsutstyr og sjåfører og det er så dyrt at det kan være umulig, sier Kusj.
Siden invasjonen i februar i fjor har over 7000 utenlandske journalister blitt akkreditert i Ukraina.
– De utenlandske journalistene gjør en fantastisk jobb, ikke bare for deres eget medie, men også for ukrainerne.
– Annen agenda
Et aspekt vestlige land kanskje ikke har forstått, er det kjølige forholdet ukrainske journalister har til hvordan den russiske opposisjonen og uavhengige russiske medier presenteres i vestlige medier, sier Kusj.
– Når vi ser de nyhetene er det gjerne russiske,
uavhengige medier som snakker om dårlige forhold for russiske mobiliserte
soldater, og dårlige forhold i Russland. De ønsker bedre forhold for å drepe ukrainere.
Vi har en annen agenda, sier hun.
Et annet tema er korrupsjon i Russland og blant de russiske
styrkene. Naturlig nok dekkes dette av de uavhengige russiske mediene, men de
ukrainske journalistene mener jo at den korrupsjonen er bra for Ukraina, sier
hun.
– Vi tenker helt annerledes. Selv om det
for vestlige medier virker som om uavhengige russiske medier er bra for det
ukrainske folket, og for ukrainske journalister. Men mindre korrupsjon i Russland
gjør at flere ukrainere kan bli drept.
Ønsker spesial-domstol
Som svar på russisk propaganda støtter NUJU en spesialdomstol
for å straffe forbrytelser mot journalister.
De mener den første delen av krigen var propaganda, fordi Putin alltid har
kontrollert mediene og dermed russerne.
De første dagene av krigen forsøkte NUJU å få kontakt med kollegaer i Russland, forteller Timolenko.
– Vi organiserte kampanjer og sendte eposter og brev til russiske
journalister for å be dem om å oppfordre til å stoppe krigen. Vi ba dem om å ikke trykke propaganda, om ikke å produsere TV-
og radioprogrammer med propaganda. Alt dette ble organisert de første dagene av invasjonen, sier han.
De ble sjokkert av å bli møtt med stillhet.
Journalistene og mediene støttet invasjonen, eller valgte å ikke protestere, sier Timolenko.
– Derfor ønsket vi at den russiske journalistforeningen skulle bli ekskludert fra
den internasjonale journalistføderasjonen IFJ, og sendte brev til Brussel.
Som Journalisten har omtalt tidligere ble ikke det russiske forbundet ekskludert, men både NUJU og NJ fikk viljen sin da IFJ suspenderte forbundet i februar i år.
– Det er i alle fall en form for straff. Men vi
støtter altså en spesialdomstol for alle medier som er
ansvarlige for forbrytelser mot journalister. På samme måte som Russland tar
områder ved hjelp av tanks og bajonetter, har de kampanjer mot journalister og
sosiale ledere.
I flere okkuperte områder blir journalister spesielt jaktet på med mål om å stilne dem,
sier Timolenko.
– Russland ser på journalistikk som en trussel mot russisk propaganda, sier han.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
