34 studenter – 330 saker: Slik jobber BYMAG-redaksjonen

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

BYMAG har blitt en av de største nyhetsredaksjonene i Bergen – med 34 journalister, har det blitt publisert 330 saker på fem uker, alstå 66 saker per uke.

Kravene til nyhetssakene er de samme som hos konkurrentene og større medier som Bergens Tidende (BT), Bergensavisen (BA) og NRK: Publisering for et bredt publikum med korte frister og kildekritikk.

Praktisk erfaring

Bachelorstudenter på første år i journalistikk ved Universitetet i Bergen har nå fullført med sin femte uke av internpraksis ved studentnettavisen BYMAG, som dekker nyheter og saker fra Bergen og nærområdene.

BYMAG har fire avdelinger: Innenriks, sport, kultur og tv-nyhetsreportasjer. I løpet av praksisperioden på fem uker får studentene jobbe med ulike temaer. Målet med BYMAG er å gi bachelorstudenter en unik mulighet til å få praktisk erfaring fra første dag.

I et dynamisk studentmiljø lærer de redaksjonelt arbeid i praksis og bygger et sterkt faglig fundament. 

Ukentlig redaktørbytte

Hver uke har BYMAG en ny redaktør, og den femte uken var Sofie Roland Braadland ansvarlig.

– Vi praktiserer kompislesning av hver eneste sak, så det er tre-fire runder før saken blir publisert. Dette sørger for at alle blir involvert og tar en del i reportasjene, sier Roland Braadland. 

Studentene har også en felles briefing hver dag for å gå gjennom dagens oppgaver, hvor de kan diskutere nye ideer og planlegge kommende saker sammen. 

For studentene gir denne organiseringen en verdifull innsikt i hvordan en profesjonell journalistisk redaksjon fungerer – med strukturering, samarbeid og kontinuerlige redaksjonelle vurderinger i sentrum.

– Vi føler oss tryggere nå på å finne interessante temaer og vinklinger for sakene våre. Det har blitt enklere å plukke ut en god historie og finne det viktige nyhetspoenget, sier Andrine Svensen, som er vaktsjef for sportsavdelingen. 

Hver uke er det tre forskjellige vaktsjefer som leder hver sin avdeling, noe som gir flere muligheten til å ta ansvar og bygge opp sine journalistiske ferdigheter. 

– Man er avhengige av de man har rundt seg, og i løpet av praksis lærer vi å lene seg på andre. Både med tanke på å be om hjelp og å tåle konstruktiv kritikk. Selv om man er en selvstendig journalist, kan man ikke gjøre alt alene. Jeg har nok blitt flinkere på å gi kritikk også. Dette merket jeg spesielt i siste uke, for da var jeg vaktsjef. Da er det min oppgave å gi tilbakemelding på tekster, før de går videre til redaktør. Jo mer jeg retter, desto mindre blir det for redaktør å måtte rette, sier Svensen.

Styrke arbeidskultur

– Grunnen for å lykkes som journalist er å tenke fort, samarbeide med andre og bidra til andres saker. Det er viktig for studenter å kunne gi og ta imot tilbakemeldinger uten å angripe seg selv. Dette hjelper å styrke arbeidskultur, samt som enkelte journalistikken kan stå å stå tryggere i møte med krefter som store mediaredaksjoner og fake news-spredning, sier Mikal Olsen Lerøen, universitetslektor ved Univestitet i Bergen og ansvarlig for dette emnet. 

Omvendt læring, som er et av prinsippene som styrer internpraksis, gir studentene mulighet til å delta i dypere diskusjoner, samarbeid, praktiske øvelser og problemløsning. 

I tillegg bruker emneansvarlige problembasert og praksisnær læring, noe som legger til rette for at studentene får jobbe med reelle problemstillinger og samarbeide med fagfolk fra bransjen.