– Det er en veldig kaotisk tilbaketrekking av frihet, og det var ikke veldig fritt i utgangspunktet, sier den amerikanske journalisten Elyse Hauser om utviklingen i USA.
Foto: SUJO
Journalister sliter med innsyn etter Trump-kutt
Det er ingen igjen til å svare ut begjæringene.
Skal du jobbe med undersøkende journalistikk i USA er du nødt til å sette deg inn i «Freedom of Information Act», eller FOIA, loven som sikrer allmennhetens rett til innsyn i de amerikanske føderale myndigheters virksomhet.
Tanken bak FOIA er den samme som offentlighetsloven vi har her i Norge, der hovedregelen er at offentlige saksdokumenter skal være fritt tilgjengelig for enhver som ønsker å gjøre seg kjent med dem.
Her i Norge er kravet at man skal få svar på innsynsbegjæringen innen tre virkedager, i USA er saken en litt annen.
Vondt til verre
– Jeg har helt fra starten av lært at det er notorisk vanskelig å få innsyn.
Den amerikanske frilansjournalisten Elyse Hauser er i Norge på en snartur. Hun har tidligere vært en del av Senter for undersøkende journalistikks (SUJO) utvekslingsprogram og har de siste årene blant annet jobbet med å grave i deep sea mining, saker hun har levert til en rekke amerikanske tidsskrifter.
Å få innsyn i offentlige dokumenter var vanskelig da Joe Biden var president, forteller Hauser, men nå har det gått fra vondt til verre.
– Da ble det sagt at du får svar på forespørselen din når du er i din neste jobb.
Kutt i tjenester
Jobber du med gravende journalistikk og vil ha innsyn i offentlige dokumenter i USA, finnes det flere steder du kan henvende deg, forteller Hauser.
Problemet er at mange av dem som behandler og svarer ut de offentlige innsynsbegjæringene, har fått sparken.
– Trump-administrasjonen har kuttet FOIA-staben i mange offentlige etater. I tillegg er flere av FOIA-nettportalene, der du sender inn forespørselen din, plutselig lagt ned, forteller hun.
Det er også flere etater som har sendt alle administrativt ansatte ut i permisjon.
Flere av innsynsbegjæringene Hauser venter på har stoppet helt opp etter at Donald Trump tok over, forteller hun.
– Det er helt sprøtt og kaotisk. Alt dette skjer samtidig med at hele nettsider med offentlig data og informasjon som tidligere var offentlig tilgjengelig, har blitt fjernet.
– Det er en veldig kaotisk tilbaketrekking av frihet, og det var ikke veldig fritt i utgangspunktet.
Anti-presse
Allerede før Trump ble president i januar, var søksmål ofte nødvendig for å få innsyn. Hauser forteller om avslag på offentlige innsynsbegjæringer som kunne ankes, og om du hadde ressurser, var søksmål siste utvei.
Hauser forteller om mye forvirring blant journalistene i USA. Det er ingen som vet om det er snakk om et bevisst kaos, eller om det ligger en plan i bunn om å avvikle deler av landets pressefrihet.
Hun forteller også om journalister og journalistikkprofessorer med faste jobber, som nå er redde for å miste jobbene sine om de ytrer seg offentlig om situasjonen.
Hauser tror ikke Trump-administrasjonen kommer til å bli noe mindre anti-presse med det første. Hun har et håp om at pressen skal våkne opp og stå opp for pressefriheten, men hun er usikker på hvordan det skal skje.
– Jeg har ikke veldig stor tro på at det juridiske systemet skal ordne opp i dette, men jeg kan ikke gi opp håpet. Det føles veldig meningsfullt å være journalist i USA akkurat nå.
Hun legger til:
– Nå føles det føles det som vi er midt i en ond sirkel. Tilliten til media går ned, media kan ikke gjøre en god jobb med så begrensede ressurser, de to tingene forsterker hverandre. Media kan ikke gjøre en god jobb og derfor stoler ikke folk på oss.
– Jeg kan ikke forestille meg hvor mye sterkere pressen vår kunne vært hvis vi hadde den slags åpenhet dere har her i Norge. Jeg tror det ville gjort en enorm forskjell, det ville vært en annen virkelighet antar jeg.
