Tillitsmann, hvalfanger og NJ-legende: «Trym» ønsker seg et bredere NJ

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Det viktigste var å bygge opp et moderne fagforbund.

Det sier NJ-legenden Trygve «Trym» Moe (97) om starten på fagforeningslivet, som har strukket seg over mangfoldige tiår, og to perioder som leder for Norsk Journalistlag (NJ).

Allerede i 1939 begynte Moe i bransjen, som avisbud i Arbeiderparti-avisen Vestfold Fremtid i Sandefjord, og etter gymnaset fikk han ansettelse som journalistlærling i bladet Vestfold.

Når Journalisten møter Moe hjemme på Lysaker har han altså vært i bransjen i 86 år, og sitt første tillitsverv fikk han i Vestfold journalistklubb helt tilbake i 1947.

Hvalfangeren

At Moe fikk artium, var ikke en selvfølge i Sandefjord under krigen. Våren 1940 var mange menn på vei hjem fra hvalfangst, men Norge var okkupert. Moe var eneste i sitt kull på folkeskolen som fortsatte på realskolen, forteller han.

– De fleste hadde det jo veldig dårlig da, og mennene var ute. Faren min reiste ut september '39 og kom ikke hjem før oktober 1945. Hvalfangerfruene var imponerende, det må jeg si.

Hvalfangsten var noe Moe også fikk anledning til å prøve, og da han i 1951 fikk permisjon fra jobben i Vestfold reiste han på sjøen med AS Thor Dahls nyeste kokeri, «Thorshøvdi».

– Det var en spesiell sesong, for vi reiste først til Karibia og bunkret, og så gjennom Panamakanalen.

Langs kysten av Peru og Chile fanget de spermhval, før de gikk inn i Antarktis og deltok i den vanlige fangsten på blåhval, finnhval og spermhval, forteller Moe. 

Under det halve året på sjøen tjente han mer enn hva han gjorde som journalist på ett år, og da han kom hjem var han relativt godt beslått, og kunne gifte seg med forloveden samme år.

– Hva syntes du om jobben?

– Det var interessant det, absolutt, men ikke noe jeg kunne tenke med å fortsette med. Det var hardt arbeid. Tolvtimers dag og alt, men det var interessant å ha opplevd det.

Under selve sesongen jobbet Moe på det som ble kalt «hue-saga», der alle beina fra hodet til hvalen ble kuttet opp.

– Da dro vi dem med kroker ned i et hull på dekket, og ned til kokene.

Tillitsmannen

Allerede under krigen fikk Moe organisasjonserfaring som aktiv i avholdsbevegelsen. Det var den eneste organisasjonen som var tillatt under krigen, forteller han.

– Da leste jeg Einar Gerhardsens «Tillitsmannen», så jeg var jo tidlig på med det.

Det var naturlig nok dramatiske tider også for pressen. Blant annet var Moes redaktør i Vestfold Fremtid, Sverre Hjertholm, den første redaktøren som ble arrestert av okkupasjonsmakten.

Etter krigen ble det også dramatisk da det ble avisdøden for bladet Vestfold, der Moe jobbet som journalist, og han måtte flytte til Oslo.

– Den konkurrerende Høyre-avisen i Sandefjord var ikke aktuell. Jeg hadde et tilbud fra Dagbladet og valgte å starte der som politisk medarbeider.

Da tok det ikke lange tiden før Moe igjen kom inn i praktisk fagforeningsarbeid som tillitsvalgt i redaksjonen, i Oslo journalistklubb og i Stortingets presselosje. Kollegaer i presselosjen sørget også for at Moe ble kandidat til vervet som leder i Norsk Journalistlag i 1964.

Million-avtale 

Moe ledet NJ i to år før han dro til London som korrespondent. Da han kom tilbake ble han på nytt valgt til leder i 1970 – et verv han hadde frem til 1983. Blant de viktige sakene under Moes ledelse var en skikkelig tariffavtale, sier han, men det aller viktigste NJ klarte å oppnå var å vinne sakene om opphavsrett.

– Det er noe av det jeg er mest stolt av – at vi sikret opphavsrett for journalister både gjennom det som senere ble Kopinor, og Norwaco. Vi fikk anerkjent opphavsretten, og betalt for bruken av det journalister hadde skapt.

NJ: – Jeg er lei meg for at vi ikke har bytta navn. Det står jeg for

Det var tøffe forhandlinger, forteller Moe, der de lyktes med å få på plass et eget forhandlingsutvalg som profesjonaliserte prosessen.

– Da fikk vi opprettet Kopinor og Norwaco, som har ført til millioninntekter for både NJ og andre opphavsorganisasjoner.

Samtidig ble det bygget et moderne fagforbund i NJ, sier Moe. Mange av utfordringen i det arbeidet var sterk motstand fra utgiverne, men også det han beskriver som konservatisme hos mange journalister som mente det ble for mye fagforbund.

– Det var inntil de begynte å se resultater i form av bedre lønninger. Da skjønte de at det var nødvendig.

Ønsker bredere NJ

NJ er nå en moderne organisasjon, mener Moe, som til sin glede ser at medlemstallene fortsatt øker. Det må vel bety at de gjør noe bra, sier han.

Av de hete potetene innad i NJ de siste årene, har diskusjonen rundt hvor bredt NJ skal favne og om man potensielt skulle skiftet navn, kanskje vært den heteste. 

– Det har jeg tenkt mye på, sier Moe.

Da han begynte i NJ var det et forbund kun for skrivende journalister. Det var noen sportsjournalister som så vidt ble godkjent, forteller han, mens fotografene var utelykket.

– Medlemsgrunnlaget har utvidet seg hele tiden. Jeg synes det burde fortsette, slik at man kunne blitt et bredt medieforbund.

Det viktigste for NJ fremover vil uansatt være hva det alltid har vært, mener Moe: Stå vakt for pressefriheten, og få best mulig arbeids- og lønnsvilkår for medlemmene. Men det er også andre utfordringer som må takles.

Skandinaviske konserns vekst for å takle teknologigigantene er viktig, tror Moe, som understreker at det er viktig å sørge for at de ikke stjeler alle inntektene til mediehusene.

Positive endringer

Av endringene som er mest påfallende de siste 80 årene i presse-Norge, sier Moe at det nå er et mye mylder av aviser, som er positivt. Det er et stort mangfold, og det er også positivt hvordan selve journalistikken har forandret seg, sier han.

– Journalistikken er mer pågående og direkte nå. Vi hadde mye mer respekt for autoriteter og myndigheter. Det var en dårlig ting, og det ble en veldig forbedring da vi fikk offentlighetsloven. Nå opptrer journalister på lik fot med både statsråder og andre.

I tillegg til bedre muligheter for å gå etter makthaverne, har også lønnsutviklingen gått i positiv retning, ifølge Moe.

– Første mål for oss var å komme opp på lærerlønninger, og så var neste trinn å komme opp på lektorlønn.

– Hvilken yrkesgruppe bør NJ sikte mot i de neste lønnsforhandlingene, da?

– Nei, det kan du spørre om.

På spørsmål om han har noen råd til unge journalister i dag, svarer Moe at han ikke har annet enn de rådene som alltid har vært der:

– Tenk selvstendig og stå på for ytringsfriheten og bedre vilkår, avslutter han.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

NRKs Rolf Johansen får Trymprisen