Om ikke alle «fjeldaber» har festet seg ved navnet, har
i hvert fall dokumentarserien «Den sorte svane» gjort danske Mads Brüggers
karakteristiske utseende kjent her til lands.
Med Fantomet-ring på fingeren, glattraket hode,
designerbriller og stort sett alltid ikledd slips, har journalisten,
forfatteren og dokumentaristen skapt debatt etter at han sammen med dansk TV 2 avslørte
hvordan kriminelle får hjelp til å hvitvaske penger og svindle det offentlige.
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
Serien har også ført til en debatt om journalistiske
arbeidsmetoder og etikk. En debatt som har forfulgt Brügger mye av hans karriere.
«Den sorte svane» er ikke det første Brügger-prosjektet hvor skjulte opptak er det som driver historien fremover. Det er heller ikke det første Brügger-prosjektet hvor noen går undercover. Eller hvor kildene risikerer represalier i ettertid.
I september kommer han til journalistkonferansen Fortellingens kraft i
Bergen, blant annet for å fortelle om hvordan han jobber. Alt ligger til rette for at det
kan bli en interessant forestilling.
Dagen er din
Fra slutten av 90-tallet og fram til sånn cirka
2005, leste jeg det danske magasinet Euroman forholdsvis fast. Her dukket
bylinen Mads Brügger opp med litt ujevnt mellomrom.
Første gang jeg virkelig festet meg ved navnet, var da han
skrev om avisprosjektet Dagen. Danske Dagen, som ikke må forveksles med verken
norske eller svenske Dagen, var en helt ny avis som ble lansert høsten 2002.
For meg fremsto Dagen den gang som selve drømmeavisen. Dagen
skulle være en dagsavis som fokuserte på dyptgående journalistikk, alternative
fortellerformer og forsøkte å appellere til et segment av lesere som var
interessert i grundigere dekning av samfunnsspørsmål, gjerne med et
internasjonalt perspektiv. En inspirasjonskilde var International Herald
Tribune, men med bedre design, tykkere papir og eksklusive annonser. Litt Morgenbladet, men med mindre fokus på akademia.
Kortversjonen er at det gikk veldig galt. Etter 41 utgaver hadde
utgiverselskapet tapt omtrent like mange millioner kroner.
Brügger var ansatt som gravejournalist i avisen, og etter
avisens konkurs skrev han sammen med sine kollega i graveavdelingen, Nikolaj
Thomassen, boka «Ingen kender Dagen».
Et utdrag fra boka ble publisert i Euroman, jeg tror det må
ha vært der jeg leste det, og jeg ble ikke mindre fascinert av prosjektet etter
å ha lest den teksten. Siden har jeg forsøkt å følge med på Brüggers mange
krumspring i dansk mediebransje.
Boka, som er skrevet som en dagbok (eller
strengt tatt to, siden det er to fortellerstemmer), er verdt å lese. Og jeg må
innrømme at jeg fremdeles har lyst til å jobbe i en slik avis.
Annonse
En Brügger-guide
Ambisjonen er ikke at jeg her skal forsøke å lage en
komplett guide til hva Brügger har laget og publisert, denne oversikten fokuserer
først og fremst på hans dokumentarfilmer og -serier. Men jeg kan nevne at
han har skrevet flere lesbare bøker. Enkelte av dem spinner videre på
filmprosjekter, og flere av dem er sjangermessig i samme stil som de mer
satiriske dokumentarene.
Utvalgte artikler som har stått på trykk i litt forskjellige magasiner, blant annet Euroman, finner man i boka «Klovnekrigen. En humørplatte
med reportager og portrætter». Her kan man blant annet lese om da Brügger gikk
undercover på en klovnekonferanse. Wallraffing med rød nese.
Konsentrerer vi oss derimot om Brüggers arbeid med levende
bilder, er disse dokumentarene en god start:
Det røde kapel (2006)
Under påskudd å være teatertruppen Det røde kapel på
kulturutvekslingsbesøk fra Danmark, reiser Brügger undercover til Nord-Korea
for å opptre med komikerne Jacob Nossell og Simon Jul, begge
adoptert fra Sør-Korea.
Dokumentaren skildrer de morsomme og bisarre møtene
mellom danskene og deres nordkoreanske verter.
Tittelen er en referanse til en kommunistisk spioncelle som
opererte i Nazi-Tyskland under navnet Rote Kapelle.
Opprinnelig en serie i fire deler, som ble redigert sammen
til en film.
Hele filmen er – i hvert fall i skrivende stund –
tilgjengelig på Youtube.
Annonse
Ambassadøren (2011)
Dokumentaren «Ambassadøren» ligner ikke på mye annet.
Brügger
kjøper seg diplomatpass med tilhørende papirer via noen lyssky «meglere» og
utgir seg for å være liberisk diplomat på oppdrag i Den sentralafrikanske republikk.
Offisielt er han der for å starte en fyrstikkfabrikk, men målet hans er å kjøpe
diamanter som han senere med sitt diplomatpass skal smugle ut av landet.
Mye er også her filmet med skjult kamera, og Brügger gir seg
ut for å være Mr. Cortzen (hans mellomnavn), ikledd hvit dress, ridestøvler og med
sigaretten i et langt munnstykke.
Liberia forsøkte i ettertid å straffeforfølge Brügger for å
ha gitt seg ut for å være en av deres diplomater.
Filmen er tilgjengelig hos Pluto TV i USA. Krever
VPN-løsning.
Det store europeiske sigarettmysteriet (2017)
I denne dokumentaren forsøker Brügger og kollega Mikael Bertelsen å finne ut hva som egentlig skjedde
da den tidligere EU-kommissæren for helse, John Dalli, måtte forlate sin
stilling etter å ha blitt anklaget for å være i lomma på tobakkselskapene.
Konspirasjonen de
to håper å avdekke, viser seg å være noe helt annet. Eller mye annet. Rent fortellerteknisk er
filmen forholdsvis streit i formen, i hvert fall til å være et Brügger-prosjekt.
Men det sklir litt ut da Bertelsen henter fram lommelerka for å takle stresset og roe nervene.
Hva skjedde egentlig da FNs svenske generalsekretær Dag
Hammarskjöld døde i en flystyrt i 1961 i daværende Rhodesia?
Ikledd hvit dress – og i innimellom tropehjelm – forsøker
Brügger å nøste opp i konspirasjonsteorier, selv om han periodevis nøster seg mest
inn i dem. Hvis Hunter S. Thompson hadde satset på film og droppet alle
rusmidlene, er dette kanskje noe han kunne ha endt opp med.
Som Brügger selv sier i filmen:
– En journalist bør ikke ønske at journalistikken hans skal
være feilaktig, men på grunn av grusomhetene jeg oppdaget mens jeg jobbet med
denne filmen, har jeg i hemmelighet håpet at alt skulle vise seg å være en
misforståelse. Dessverre er det ikke tilfelle.
I boka «Doktor Maxwell, formoder jeg?» fortsetter Brügger
jakten på en av filmens mystiske karakterer.
En uføretrygdet kokk, en dømt kokainlanger, en spansk
aristokrat og planer om en underjordisk våpenfabrikk i
Afrika bygd med hjelp fra Nord-Korea.
Omtrent sånn kan dokumentarserien
«Muldvarpen» oppsummeres. I likhet med «Den sorte svane», ble denne også sendt
som en del av Brennpunkt på NRK, og NRK var også med som samarbeidspartner.
I tre episoder følger vi den tidligere kokken Ulrich Larsen, som velger å
infiltrere en dansk-nordkoreansk vennskapsforening. Her stiger han i gradene og
blir med på flere turer til Nord-Korea.
Igjen er det brukt skjult kamera for å få fram den helt
sinnssyke historien.
Serien om den danske juristen Amira Smajic som
samarbeider med Brügger og dansk TV 2 om å eksponere kriminelles metoder for
hvitvasking og økonomisk triksing, har trolig mange allerede fått med seg.
Hvis ikke, er det bare å minne om at hele serien
er tilgjengelig på NRK TV.
***
For de spesielt
interesserte: Brüggers dagsjobb er ikke å lage dokumentarfilmer, det er å være ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Frihedsbrevet.
Maktkritisk
journalistikk om politikk, finans og kultur med mer, ifølge deres egen
beskrivelse. Alt skal være original journalistikk, ingen sitatsaker og
distribusjonskanalen er nyhetsbrev og podkaster.
En av redaktørene er for øvrig
Flemming Rose, han som i sin tid bestilte de omstridte Mohammed-karikaturene.
«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.