Tar enkelte medier dårlige valg, risikerer vi at noen begrenser valgmulighetene til alle andre

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Fredag kveld kom kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett. Og den gikk ikke i medienes favør. Lagmannsretten forkastet anken fra NTB, Norsk Presseforbund, VG og Dagbladet om å tillate filming og kringkasting av Anders Behring Breiviks forklaring under rettssaken som startet i Ringerike fengsel denne uka.

Av de tre mediehusene var det kun Dagbladet som hadde søkt om å strømme hele rettssaken, skriver Medier24.

For ettertiden 

Vi lever i en medievirkelighet hvor levende bilder er viktigere enn noensinne. Yngre mediebrukere nås ikke med lange tekster som den du nå leser, og i tilfellet Breivik er det kanskje ekstra viktig å nå en oppvoksende generasjon som ikke var mange årene da terroristen gjennomførte sine ugjerninger i 2011. 

I tillegg handler det om å dokumentere hele rettssaken for ettertiden. Saken må sees på som en del av 22. juli-etterspillet, som NRK blant annet påpeker.

Med det som bakteppe er det synd at anken ikke førte fram. 

Men jeg har også forståelse for rettens avgjørelse, ikke minst basert på erfaringene vi har fra 2022, da NTB fikk tillatelse til å strømme Breiviks frie forklaring med en liten forsinkelse i overføringen. Noe mediene kun unntaksvis får lov til å gjøre i straffesaker. Et annet unntak er for øvrig å se på VG denne uken, her strømmes straffesaken mot tidligere IBU-president Anders Besseberg.

Sivile saker er åpne

Rettssaken som startet i gymsalen i Ringerike fengsel mandag er ikke en straffesak, det er et sivilt søksmål. Breivik har saksøkt den norske stat, ved Justisdepartementet, fordi han mener soningsforholdene bryter med menneskerettighetene. Noe han også gjorde i 2016. 

Han er flue på veggen i ekstreme nettmiljøer

I utgangspunktet er det tillatt med fotografering, filmopptak og kringkasting fra åpne rettsmøter i sivile saker. Retten kan imidlertid legge begrensninger på dette. Noe den her har gjort. 

Oslo tingrett sa ja til filming og strømming av innledningsforedragene og prosedyrene fra Breiviks advokat og regjeringsadvokaten. Så måtte filmkameraene skrus av mens Breivik startet sin forklaring i dag. Det samme gjelder for de fleste av vitneforklaringene. I tillegg har tingretten besluttet at befaringen i fengselet skal gå for lukkede dører. 

De eneste levende bildene vi får se av Breivik i denne omgang, er før og etter retten er satt.

Men retten har, etter en klage/anke fra NTB med støtte fra medieorganisasjonene, VG og Dagbladet, åpnet for at det kan fotograferes gjennom hele rettssaken, bortsett fra de tidspunktene det er lukkede dører. 

Kan vinne fram

Er det problematisk med disse begrensingene? 

Prinsipielt ja, saken har absolutt allmenn interesse. Og hvis Breivik vinner fram, vil det være en rettsavgjørelse som vil skape nasjonal, kanskje også internasjonal, debatt. Blir det tilfellet, er det viktig at så mye informasjon som mulig er tilgjengelig også for allmennheten. 

Det er i tillegg et spørsmål om rettssikkerhet, selv om hovedpersonen i rettssaken kanskje er Norges mest forhatte mann.

Så er det likevel ikke sånn at det ikke tilflytes allmennheten informasjon fra rettssaken. Det de ikke får, er å se Breivik – pluss noen vitner – fremføre ordene, hvis vi ser bort ifra den lukkede delen.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Rettens beslutning bør heller ikke komme overraskende. Erfaringene fra tidligere rettsrunder er at Breivik ønsker å benytte disse anledningene til å videreformidle sitt skrudde tankegods. Sjansen var stor for at det også kunne skje denne gangen. Og dermed skyve fokus vekk fra det saken egentlig handler om, soningsforhold.

Liten interesse

Dette var nok bakgrunnen for at det heller ikke i 2022 var mange medier som varslet at de ønsket å videreformidle NTBs strømming av Breiviks frie forklaring direkte. 

I ettertid kan vi også slå fast at erfaringene hos dem som forsøkte, heller ikke bare er gode.

VG, Aftenposten og NRK sa på forhånd at det ikke var aktuelt å sende direkte. 

TV 2 valgte raskt å skru av strømmen. Sol.no gjorde det samme. Dagbladet var unntaket, og valgte å overføre nesten hele Breiviks forklaring. 

Ifølge Journalistens opptelling fra 2022 viste Dagbladet 96,7 prosent av terroristens frie forklaring. Kun to ganger, i perioder på henholdsvis 47 og 69 sekunder, skrudde avisen av lyden fra rettssalen under den 59 minutter lange frie forklaringen.

Dagbladets forklaring

Dagbladet argumenterte den gang med at ved å vise så mye av forklaringen som det de gjorde, ga de et tydelig bilde av at Breivik ikke angrer på det han har gjort, at han ikke genuint ber om tilgivelse og heller ikke tar reell avstand fra vold og terror. Ved å kunne vise bruddstykker, kan han fremstå mer «normal».

Jeg har forståelse for argumentasjonsrekken. Når jeg lyttet til Breiviks monolog den gang, var første tanke at han fremstår som en tulling. Og at det er bra at folk får se det. Men så er spørsmålet: Er jeg i stand til å vurdere hvordan andre oppfattet ham?

Og jeg betviler ikke at Dagbladet den gang brukte mye ressurser på å ta stilling til om det var riktig å sende såpass mye av forklaringen, men det betyr ikke at deres ekspertise heller var i stand til å vurdere dette fortløpende. 

Hemmelig tegn

Noen uker etter 2022-rettssaken var avsluttet, hadde Journalisten et stort intervju med forfatter og frilansjournalist Lasse Josephsen, en av få norske journalister som bruker dypdykk i ekstremistiske nettforum som en prioritert arbeidsmetode. 

Han kunne fortelle at det fortløpende ble delt utdrag fra Dagbladets sending i disse kanalene, blant annet i form av gif-er.

– Men det som er ekstra perverst, som folk ikke la merke til, sa Josephsen i intervjuet, var et tegn Breivik viste under rettssaken. Et tegn som ved første øyekast ligner OK-tegnet, men i likhet med at fingerbevegelsen kan symbolisere O og K, kan den også minne om W og P – og symbolisere white power. 

– Gjennom mediedekningen fikk han jo dele budskapet sitt: «Se her, jeg er fanget av systemet, men jeg står fremdeles sterkt. Fra løvens hule kan jeg gjøre og si hva jeg vil.» Det er et sterkt signal å sende, fortalte Josephsen.

Er dette et problem? Blir dette oppfattet som et hemmelig signal til Breivik-sympatisører som venter på en ordre eller inspirasjon?

Jeg er ikke i stand til å vurdere det. Og jeg tror også de færreste norske journalister og redaksjonelle ledere er i stand til å ta gode beslutninger fortløpende om det er riktig å vise dette eller ikke under en direktesending. Det hjelper ikke at det er lagt inn en liten forsinkelse. 

Dermed er kanskje ikke en direktesending den rette måten å dekke en rettssak som dette på. 

Mediene under ett

Utfordringen for retten når den skal forholde seg til mediene, er at den må vurdere mediene under «ett». Den dårlige spilleren på laget, blir da den som avgjør nivået.

Og når enkelte medier tar dårlige valg, risikerer vi at noen tar eller begrenser valgmulighetene til oss andre.

Jeg tenker ikke da først og fremst på Dagbladet, selv om jeg er uenig i hvordan de dekket forrige rettssak. Med erfaringene fra 2022, ser jeg ikke bort ifra at Dagbladets vurderinger hadde vært bedre denne gangen hvis det hadde blitt åpnet for å kringkaste Breiviks forklaring.

Mer bekymret er jeg for at andre medier, med mindre ressurser og mindre erfaring, skal forsøke seg på noe av det samme. 

Det er mye man kan gjøre som ikke er brudd på god presseetikk, men som det likevel er gode grunner til at man ikke skal gjøre. 

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Venstrevridde og med milliardær-støtte: Slik skal de nå de unge