Fredag kveld kom kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett. Og den
gikk ikke i medienes favør. Lagmannsretten forkastet anken fra NTB, Norsk
Presseforbund, VG og Dagbladet om å tillate filming og kringkasting av Anders
Behring Breiviks forklaring under rettssaken som startet i Ringerike fengsel denne uka.
Av de tre mediehusene var det kun Dagbladet som hadde søkt om å strømme hele rettssaken, skriver Medier24.
For ettertiden
Vi lever i en
medievirkelighet hvor levende bilder er viktigere enn noensinne. Yngre
mediebrukere nås ikke med lange tekster som den du nå leser, og i tilfellet Breivik er det
kanskje ekstra viktig å nå en oppvoksende generasjon som ikke var mange
årene da terroristen gjennomførte sine ugjerninger i 2011.
I tillegg handler
det om å dokumentere hele rettssaken for ettertiden. Saken må sees på som en del av 22. juli-etterspillet,
som NRK blant annet påpeker.
Med det som bakteppe er det synd at anken ikke førte fram.
Men jeg har også forståelse for rettens avgjørelse, ikke minst
basert på erfaringene vi har fra 2022, da NTB fikk tillatelse til å strømme Breiviks frie forklaring med en liten forsinkelse i overføringen. Noe mediene kun unntaksvis får lov til å gjøre i straffesaker. Et annet unntak er for øvrig å se på VG denne uken, her strømmes straffesaken mot tidligere IBU-presidentAnders Besseberg.
Annonse
Sivile saker er åpne
Rettssaken som startet i gymsalen i Ringerike fengsel mandag er ikke
en straffesak, det er et sivilt søksmål. Breivik har saksøkt den norske stat, ved
Justisdepartementet, fordi han mener soningsforholdene bryter med
menneskerettighetene. Noe han også gjorde i 2016.
I utgangspunktet er det tillatt med fotografering, filmopptak og
kringkasting fra åpne rettsmøter i sivile saker. Retten kan imidlertid legge
begrensninger på dette. Noe den her har gjort.
Oslo
tingrett sa ja til filming og strømming av innledningsforedragene og prosedyrene fra Breiviks advokat og regjeringsadvokaten. Så måtte filmkameraene skrus
av mens Breivik startet sin forklaring i dag. Det samme gjelder for de fleste av vitneforklaringene. I
tillegg har tingretten besluttet at befaringen i fengselet skal gå for lukkede
dører.
De eneste levende bildene vi får se av Breivik i denne omgang, er før og etter retten er satt.
Men retten har,
etter en klage/anke fra NTB med støtte fra medieorganisasjonene, VG og
Dagbladet, åpnet for at det kan fotograferes gjennom hele
rettssaken, bortsett fra de tidspunktene det er lukkede dører.
Kan vinne fram
Er det
problematisk med disse begrensingene?
Prinsipielt ja, saken har absolutt allmenn
interesse. Og hvis Breivik vinner fram, vil det være en rettsavgjørelse som vil skape nasjonal, kanskje også internasjonal, debatt. Blir det tilfellet, er det viktig at så mye informasjon som mulig er
tilgjengelig også for allmennheten.
Det er i tillegg et spørsmål om rettssikkerhet, selv om hovedpersonen i rettssaken kanskje er Norges mest forhatte mann.
Så er det likevel ikke sånn at det ikke tilflytes allmennheten informasjon fra rettssaken. Det de ikke får, er å se Breivik – pluss noen vitner – fremføre ordene, hvis vi ser bort ifra den lukkede delen.
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
Rettens beslutning bør heller ikke komme overraskende. Erfaringene fra tidligere rettsrunder er at Breivik ønsker
å benytte disse anledningene til å videreformidle sitt skrudde tankegods. Sjansen
var stor for at det også kunne skje denne gangen. Og dermed skyve fokus vekk fra det saken egentlig handler om, soningsforhold.
Ifølge Journalistens opptelling fra 2022 viste Dagbladet 96,7 prosent av terroristens frie forklaring. Kun to ganger, i
perioder på henholdsvis 47 og 69 sekunder, skrudde avisen av lyden fra
rettssalen under den 59 minutter lange frie forklaringen.
Dagbladets forklaring
Dagbladet argumenterte den gang med at ved å vise så mye av
forklaringen som det de gjorde, ga de et tydelig bilde av at Breivik ikke angrer på det han har gjort, at han
ikke genuint ber om tilgivelse og heller ikke tar reell avstand fra vold og
terror. Ved å kunne vise bruddstykker, kan han fremstå mer «normal».
Jeg har forståelse for argumentasjonsrekken. Når jeg lyttet til
Breiviks monolog den gang, var første tanke at han fremstår som en tulling. Og
at det er bra at folk får se det. Men så er spørsmålet: Er jeg i stand til å
vurdere hvordan andre oppfattet ham?
Og jeg betviler ikke at Dagbladet den gang brukte mye ressurser på
å ta stilling til om det var riktig å sende såpass mye av forklaringen, men det betyr
ikke at deres ekspertise heller var i stand til å vurdere dette fortløpende.
Hemmelig tegn
Noen uker etter 2022-rettssaken var avsluttet, hadde Journalisten et stort
intervju med forfatter og frilansjournalist Lasse Josephsen, en av få norske
journalister som bruker dypdykk i ekstremistiske nettforum som en prioritert arbeidsmetode.
Han kunne fortelle at det
fortløpende ble delt utdrag fra Dagbladets sending i disse kanalene, blant annet i form
av gif-er.
– Men det som er ekstra perverst, som
folk ikke la merke til, sa Josephsen i intervjuet, var et tegn Breivik viste under rettssaken. Et tegn som ved
første øyekast ligner OK-tegnet, men i likhet med at fingerbevegelsen kan
symbolisere O og K, kan den også minne om W og P – og symbolisere white
power.
– Gjennom mediedekningen fikk han jo
dele budskapet sitt: «Se her, jeg er fanget av systemet, men jeg står fremdeles
sterkt. Fra løvens hule kan jeg gjøre og si hva jeg vil.» Det er et sterkt
signal å sende, fortalte Josephsen.
Er dette et problem? Blir dette oppfattet som et hemmelig signal til Breivik-sympatisører som venter på en ordre eller inspirasjon?
Jeg er ikke i
stand til å vurdere det. Og jeg tror også de færreste norske journalister og
redaksjonelle ledere er i stand til å ta gode beslutninger fortløpende om det
er riktig å vise dette eller ikke under en direktesending. Det hjelper ikke at det er lagt
inn en liten forsinkelse.
Dermed er kanskje ikke en
direktesending den rette måten å dekke en rettssak som dette på.
Mediene under ett
Utfordringen for retten når den
skal forholde seg til mediene, er at den må vurdere mediene under «ett». Den dårlige spilleren på laget, blir da den som avgjør nivået.
Og når enkelte medier tar dårlige valg,
risikerer vi at noen tar eller begrenser valgmulighetene til oss andre.
Jeg tenker ikke da først og
fremst på Dagbladet, selv om jeg er uenig i hvordan de dekket forrige rettssak.
Med erfaringene fra 2022, ser jeg ikke bort ifra at Dagbladets vurderinger hadde vært bedre denne gangen hvis det hadde blitt åpnet for å kringkaste Breiviks forklaring.
Mer bekymret er jeg for at andre medier, med mindre
ressurser og mindre erfaring, skal forsøke seg på noe av det samme.
Det er mye man kan gjøre som ikke er brudd på god presseetikk, men som det likevel er gode grunner til at man ikke skal gjøre.
«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.