Kommentator mener hopp-ekspertene bør være ferdige

Alexandra Beverfjord hadde rollene som administrerende direktør i Dagbladet og Aller X, i forbindelse med at hun nå forlater Aller Media og går til ny jobb i Amedia, overtar ansvarlig redaktør Frode Hansen direktør-jobben i Dagbladet, mens Aller X-/Sol-redaktør Hilde Schjerve blir direktør for sin enhet.

– Det er et privilegium å få en utvidet rolle i et mediehus som står hjertet mitt så nært. Dagbladet har en lang tradisjon for å utfordre, innovere og være i forkant av utviklingen. Det viktigste fremover blir å styrke Dagbladet ytterligere, både redaksjonelt og kommersielt. Dagbladet er Norges nest største avis, og unik i norsk medieflora, sier Hansen i en pressemelding.

– Det blir spennende å få ansvar for hele verdikjeden, fra å utvikle journalistikken og innholdet brukerne vil ha, til finansieringen av det, sier Schjerve.

Konsernsjef Dag Sørsdahl mener modellen gir en mer fleksibel og robust organisering.

– Begge har solid erfaring og sterk forståelse for hvordan vi kan styrke merkevarene våre i en bransje i rask endring.

Nedbemanningen ble løst med frivillighet, bekrefter klubbleder Kristjan Molstad overfor Medier24.

– Vi har egentlig skjønt en stund at dette kom til å løse seg med frivillighet, men det er godt å få det bekreftet. Det er en lettelse, men ikke uten bismak – for vi kommer til å miste mange verdifulle kolleger.

Målet har vært å kutte 26 årsverk. Noe som er en del av Schibsted Medias plan om å redusere staben med 350 faste årsverk.

Frank Rossavik meldte selv på Facebook at han er en av dem som forlater avisen, men for hans del ikke før i 2028.

I sitt 124. år kan Eidsvoll Ullensaker Blad vise til opplagsøkning for sjette år på rad.

– For oss er dette selvfølgelig svært gledelig, sier ansvarlig redaktør Bjørn Inge Salberg Rødfoss i en pressemeldingen.

I 2018 hadde lokalavisen 6.099 abonnenter. Siden den gangen har opplagstallet utviklet seg slik:

• 6.401 (2019)
• 6.519 (2020)
• 6.543 (2021)
• 7.072 (2022)
• 7.255 (2023)
• 7.462 (2024)

Dette tilsvarer en økning på 22,3 prosent siden 2018.

Antall digitale abonnenter utgjør nå 4.765.

– Vi er svært glade og ydmyke over den framgangen EUB har hatt de siste årene. Dette betyr mye og vi er veldig innstilte på å fortsette den positive utviklingen, sier Salberg Rødfoss.

Han legger til:

– EUB har en enestående og dyktig gjeng ansatte. Jeg lar meg imponere over dedikasjonen og sulten de viser. I en mediehverdag som stadig er i endring, viser de en unik evne til møte stadig nye utfordringer på en fantastisk måte.

Avisa har i dag tolv ansatte.

Da de ferske opplagstallene ble lagt fram av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) tidligere denne uka, viste tallene at totalopplaget for norske aviser i andre halvår 2024 er uendret i forhold til samme periode året før.

102 titler kan vise til en økning i opplaget, mens 141 går tilbake.

Frank Rossavik er en av dem som fått innvilget sluttpakke i Aftenposten. Avtalen ble signert torsdag, melder han selv på Facebook.

Men han forlater ikke avisen med det første. Sluttdato er 1. mars 2028.

«Relativt snart er det slutt, kanskje ikke livet (selv om jeg røyker iblant), men arbeidslivet. I dag signerte jeg avtale om tidligpensjon fra fylte 62 (+ 2 måneder pga. endringer i AFP)», skriver Rossavik.

Rossavik har jobbet i Aftenposten siden 2016. Han kom da fra Bergens Tidende.

Schibsted Media skal kutte 350 årsverk, 26 av dem i Aftenposten.

PUFFs språkpriser ble torsdag delt ut under fagpressejournalist-samlingen PUFF-konferansen.

Juryen ledet av forfatter og språkviter Helene Uri hadde vurdert 87 bidrag fra 20 redaksjoner.

Pris for årets tittel gikk til Altingets Silje Sjursen Skiphamn, med artikkeltittelen «Kjepphestenes kappløp».

Pris for årets beste sak 2024 ble delt mellom Per Christian Selmer-Anderssen for artikkelen «Hjelp, jeg er gudløs» i H - magasin for humanisme og Marte Bjerke for artikkelen «Hvit måned» i Fagbladet.

Story House Egmont i Norge kan igjen vise til svarte tall etter omlegging og nedbemanning.

– I 2024 ble den norske enheten organisert inn sammen med resten av Story House Media, som utgir magasiner, ukeblader og tegneserier i 27 land. Det gir oss mange stordriftsfordeler og mulighet for å dele på innhold og kunnskap, sier administrerende direktør i Story House Egmont Media, Per Kjellander, i en pressemelding.

Omsetningen i 2024 endte på 927,3 millioner kroner, mot 997,5 millioner året før. Selskapets driftsresultatet for året endte på 34 millioner kroner, en bedring fra minus 3,5 millioner i 2023.

Resultat for 2024 før skatt var på 61,9 millioner, sammenlignet med 9,8 millioner i 2023.

Antall årsverk ved utgangen av 2024 var 143. I 2023 var det 237 årsverk i den norske delen av selskapet.

«Dette resultatet er negativt påvirket av store ekstraordinære kostnader i forbindelse med organisatoriske endringer i selskapet», oppgir Story House Egmont i pressemeldingen.

I 2022 ble Einar Lohne Bjøru ansatt i Dagsavisen for å dekke Nord-Norge fra sin base i Brønnøysund, denne uka ble det klart han er en av dem som har fått sluttpakke, skriver Brønnøysunds Avis.

– Det er mye rart i mediebransjen for tiden, der det foregår nedskjæringer overalt. Jeg er en av de siste inn i avisa, så derfor er det naturlig at jeg er en av de først ut når det går så langt som til nedbemanninger, sier han til BA.

I intervjuet med BA kritiserer han Dagsavisens prioriteringer:

– Jeg synes det er helt feil at Dagsavisen ikke finner en løsning for Nord-Norge-kontorene, uavhengig av om det er meg eller noen andre. Skal en riksavis kunne formidle det som faktisk skjer i landet, er ikke løsningen å konsentrere folk til Oslo.

I 2023 fikk Bjørgu Arne Strands journalistpris for en reportasjeserie om fødetilbudet på Helgelandskysten.

Forslag om endringer i ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier er nå sendt på høring, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

Endringsforslagene innebærer at flere medier enn tidligere blir omfattet av støtteordningen.

– Dette betyr at medier med fag- og dybdejournalistikk i større grad skal kunne få innovasjon- og utviklingstilskudd, sier avdelingsdirektør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, i pressemeldingen.

Det er Kultur- og likestilingsdepartementet som har sendt forskriftsendringene på høring.

– Det nye regelverket må være klart før vi kan lyse ut og tildele årets midler i ordningen, og derfor blir utlysningen senere enn vanlig denne gangen. Vi regner med at utlysningen kommer til høsten, sier Sekkelsten.

Medietilsynet tar sikte på å tildele årets innovasjons- og utviklingstilskudd i løpet av november. Selv om støtten som skal gis er fra statsbudsjettet for 2025, kan prosjektene som får støtte, sluttføres i 2026.

Høringsfristen er 29. april.

NRKs hoppekspert, og tidligere topphopper, Johan Remen Evensen, tas inntil videre av skjermen etter å ha innrømmet eget juks i idretten.

Det melder NRK selv, i en artikkel der flere tidligere utøvere står fram og innrømmer bevisst juks. Bakteppet er skandalen med manipulering av norske hoppdresser som begynte å rulle siste dag av ski-VM i Trondheim forrige helg.

Remen Evensen sier at han, selv om han aldri har blitt disket fra hopprenn, har hoppet med dresser han vet var for store.

– Normen i sporten har vært at hvis du ikke blir tatt, så har du ikke jukset. Og det er et holdningsproblem som har spredt seg i hele hoppverdenen i alle nasjoner. Og det er noe vi må ta tak i, uttaler NRK-eksperten i artikkelen der han uttaler seg som tidligere utøver.

– Vi er veldig glade for at Johan har valgt å være så åpen og modig. Han er fortsatt NRKs hoppekspert, men fordi han og hans historie akkurat nå står så sentralt i nyhetsbildet, så har vi etter en dialog med Johan selv kommet frem til at det er vanskelig å kombinere med rollen som ekspert under de kommende hopprennene, sier NRKs sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt i artikkelen.

Kildekritikkens dag markeres for første gang i Norge i morgen, torsdag den 13. mars.

Blant annet i Osloskolen settes fokus på kildekritikk denne dagen.

I en pressemelding skriver Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, at de lanserer nye startpakker i kildekritikk til bruk i norske klasserom.

– Kunnskap er vårt sterkeste forsvar mot desinformasjon, og lærerne står i frontlinjen for å ruste opp barn og unges kildekritiske ferdigheter, sier Tenk-leder Sølve Kuraas Karlsen i meldingen.

Samtidig avholder blant andre Universitetet i Bergen fagdag med kildekritikk som tema.

Ifølge universitetet har markeringen sitt opphav i Sverige.

Ukrainske medier får 70 millioner norske kroner gjennom Nansen-programmet, melder Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i en pressemelding.

– I en tid hvor sannheten er den store taperen er det en glede for oss å kunne lansere «Stronger together: Media & Democracy Programme» for Ukraina sammen med vår globale forening WAN-IFRA og vår ukrainske søsterorganisasjon AIRPU, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey, i pressemeldingen.

– Målet er å sørge for opprettholdelse av 75 regionale og lokale medier over hele Ukraina, som til sammen dekker nesten 80 prosent av Ukrainas totale befolkning.

Hun peker videre på at den brå stansen av USAID-finansiering til uavhengige medier, har forsterket krisen for ukrainske mediehus.

– Gjennom vårt engasjement i det nordiske Ukraina-fondet de tre siste årene, med blant annet store bidrag fra norske mediehus, har vi erfart hva støtten betyr for våre kolleger og mediene i det krigsherjede landet. Nå ser vi frem til å trappe opp innsatsen og samarbeidet om lederutvikling, faglig utveksling – ikke minst på teknologisk side. Vi vil bidra til å sikre at ukrainske medier kan fortsette å gi nyheter til landets innbyggere og resten av verden, sier Øgrey.

Støtter er gjort mulig med bevilgninger fra Norads Nansen-program for Ukraina, og skal betales ut over tre år.

Substack opplever eksplosiv vekst i betalte abonnementer, melder Hollywood Reporter.

Substack-medgrunnlegger Hamish McKenzie sier til bransjebladet at nyhetsbrevplattformen har passert fem millioner betalte abonnementer. Dette er en økning fra fire millioner for bare fire måneder siden, og tre millioner for et år siden.

For ett år siden opplyste Substack at halvparten av deres topp 250 innholdsskapere brukte lyd og video som en del av sitt regelmessige innhold. Nå er dette tallet 82 prosent.

To som den siste tiden har meldt overgang til Substack, er tidligere CNN-profil Jim Acosta og New York Times-spaltist Paul Krugman.

Det er opp til innholdsskaperne selv å avgjøre om de ønsker å ta betalt for nyhetsbrevet eller ikke. Hvis de velger å ta betalt, får Substack 10 prosent av beløpet.

Spaltist Ruth Marcus, som har jobbet i Washington Post siden 1984, sier opp i protest, melder blant andre Washington Post selv.

Marcus oppgir at publisher Will Lewis stanset en spalte der Marcus kritiserte kunngjøringen fra avisas milliardæreier, Jeff Bezos, om at avisas meningsinnhold skal fokusere på «personlige friheter» og fri konkurranse.

Dette skal være første gang gjennom hennes nesten 20 år som spaltist at en tekst ble stanset.

Debattredaktør David Shipley har også forlatt stillingen sin på grunn av den redaksjonelle føringen fra Bezos.

Leder for redaksjonskubben i VG, Hanna Haug Røset, bekrefter overfor Journalisten at VG har klart å komme i mål med nedbemanningen.

I en sms til Journalisten, skriver lederen for den lokale NJ-klubben:

– Vi vet at vi kommer til å komme i mål med frivillige løsninger, selv om det ennå gjenstår noen detaljer. Det er selvsagt en lettelse og jeg er glad for at det ble klart såpass kort tid etter at fristen for å søke sluttpakke gikk ut.

Fristen for å søke, gikk ut søndag kveld.

Medier24 meldte først om nyheten.

Schibsted Media skal kutte 350 årsverk, 33 av dem i VG.

Røset som formelt tok over som klubbleder mandag, uttalte i et stort intervju med Journalisten publisert tirsdag morgen, at det har vært en krevende situasjon.

– Vi må uansett leve i en situasjon der det er utrolig mange gode kollegaer som må slutte, og du vil få en lang periode med folk som du mister en etter en. Folk du er vant til å jobbe med, og folk kjenner hverandre godt i VG.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Jeg er glad for at norsk kvalitetsinnhold, strømmerekorder og salg av datterselskap bidrar positivt i et tøft marked, sier Olav T. Sandnes, sjefredaktør i TV 2 og administrerende direktør i TV 2 Gruppen, i en pressemelding.

Konsernet som består av en rekke medie- og teknologiselskaper, inkludert TV 2 AS, økte i fjor driftsresultatet i forhold til 2023 og endte på 425 millioner kroner. TV 2 Gruppen omsatte for 7,4 milliarder kroner, på nivå med året før.

Tallene «ville vært annerledes» uten fjorårets salg av Wolftech Broadcast Solutions, påpeker konsernet selv, og Sandnes peker på flere utfordringer:

– Selv om det er gledelig med en omsetning på nivå med 2023, vet alle vi som jobber i TV 2 at 2024 har vært et tøft år. Vi har vært gjennom omorganisering og kostnadskutt og vi opplever en prisgalopp på viktige sportsrettigheter. I tillegg tok regjeringen vekk momsfritaket på våre nyheter fra 2023, selv om ingen ser ut til å være for den beslutningen. Det rammer oss fortsatt hardt i den globale konkurransen vi står midt i, sier han i meldingen.

Amedia legger om organiseringen av sine norske mediehus «for å møte framtidens utfordringer», melder de selv i en pressemelding.

Der mediehusene før har vært gruppert i regionale enheter, skal de framover organiseres etter størrelse, antall ansatte og antall abonnenter.

Geografisk nærhet og andre relevante behov vil fortsatt være avgjørende i den nye strukturen, skriver Amedia.

Omorganiseringen innebærer at flere aviser får ny styreleder og blir tilknyttet en ny økonomidirektør, men det skjer ikke endringer i hvem som fyller disse rollene.

De norske mediehusene deles i to linjer, der hver linje ledes av konserndirektørene Morten Nilsen og Ingrid Skogrand; «etablerte aviser» og «utfordreraviser».

– Den nye strukturen skal styrke konkurranseevnen, fremme samarbeid og forenkle den interne organisasjonen. Det vil gjøre mediehusene mer fleksible og bedre rustet til å møte utfordringer i et stadig mer konkurransepreget marked, sier Skogrand i pressemeldingen.

– Samtidig skal endringene legge bedre til rette for mer samarbeid og erfaringsdeling mellom «jevnstore» aviser, noe som vil bidra til å styrke hele Amedias redaksjonelle nettverk, sier Nilsen.

Endringene skal gjelde fra 1. april, og Amedias nyinnkjøpte danske mediehus berøres ikke av omstruktureringen.

Journalist Hanne Hattrem forlater VG og blir del av Bilforlagets redaksjon, melder forlaget i en pressemelding.

Bilforlaget er utgiver av BilNytt.no, som de kaller «bilbransjens store uavhengige nyhetstjeneste». Selskapet utgir også blant annet BilAutofil.

Hattrem har hatt ulike roller i VG i over 20 år, og har også bakgrunn fra Forbrukerrapporten, Dagbladet og NAFs Motor.

– Jeg har jobbet med biljournalistikk i hele min karriere. Nå gleder jeg meg til å bli del av en redaksjon som har fullt fokus på bil og bilbransje, sier hun selv i pressemeldingen.

– Jeg kjenner mange her og jeg har vært en ivrig leser av det som har vært publisert. Nå ser jeg frem til å lære enda mer om bilbransjen – og å bidra til å gjøre redaksjonen enda bedre, legger hun til.

Ved nyttår fikk Bilforlaget-redaksjonen også et nytt tilskudd i Jacob Moer Aanonsen, som kommer med bred bakgrunn fra bilbransjen og bilimport.

Mandag 10. mars har Norsk Journalistlag sjøsatt ny utforming på nettsidene på nj.no.

Det betyr et nytt steg i NJs overgang til ny visuell identitet, etter at også ny logo ble lansert i november i fjor.

NJ har brukt kommunikasjonshuset Dinamo i prosjektet, som har kostet opp mot 2,5 millioner kroner.

Nettsidene har fått en full gjennomgang, både i innhold og utseende, med mål om at det skal være enkelt å finne fram, og at brukerne skal få svar på det de lurer på, forteller kommunikasjonsansvarlig Christine Tolpinrud, som oppfordrer brukere til å benytte seg av tilbakemeldingsskjemaet nederst på sidene.

I tillegg til det nye utseendet skal endringene innebære bedre navigasjon og søkemotor, og at innlogging til Min side nå skjer med mobilnummer, og ikke medlemsnummer. Man melder seg også på kurs via medlemssystemet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Søndag kveld gikk fristen ut for å søke om sluttpakke i Schibsted Media. Til sammen skal mediekonsernet kutte 350 årsverk fordelt både Norge, Sverige og Finland.

E24 skulle nedbemanne fire årsverk i sin organisasjon, og Medier24 kan nå fortelle at næringslivsavisen klarte å komme i mål.

– Det er ikke noe eufori rundt det, men vi er i hvert fall veldig glade for å være i mål med frivillighet, som er fryktelig mye bedre enn alternativet, sier sjefredaktør Lars Håkon Grønning til Medier24.

Grønning opplyser videre til Medier24 at to har valgt å ta sluttpakke, én har signert en AFP-avtale og én person har sagt opp sin stillingen.