Nettavisens KI-bilder kan virke uskyldige, men de leker med ilden

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Både fotografiet og kunsten er under sterkt press. Denne utviklingen startet lenge før datagenererte bilder fra tjenester som Midjourney og Dall-E tok verden med storm i 2022. Men kunstig intelligens tvinger frem en større bevissthet om hvorfor ekte fotografier og menneskeskapt kunst har en helt egen verdi – og er noe vi bør verne om.

Det skaper debatt at Nettavisen har tatt i bruk kunstig intelligens (KI) for å lage bilder til flere artikler. Det er avisens utviklingsredaktør Pål Nisja-Wilhelmsen som står bak de fleste eksemplene, og bildene har inngått i blant annet debattstoff, forbrukersaker og matoppskrifter. Altså ikke falske bilder av ekte personer eller nyhetshendelser. Er det så farlig da?

– Kunstig intelligens slår stockfoto i fire av fem tilfeller. Det gir rett og slett en ny, kreativ visuell mulighet, sier Nisja-Wilhelmsen til Kode24.

Nettavisens KI-bilder skaper diskusjon: – Selv om noe er mulig, betyr det ikke at det bør gjøres

Jeg skal gi ham rett i at stockfoto – generiske illustrasjonsbilder hentet fra bildebanker – ofte er sørgelige greier. De er gjerne oppstilte, intetsigende og tatt i en amerikansk kontekst. Jeg mener at medienes utstrakte bruk av dem er et resultat av redaksjonell latskap.

Jeg sukker litt hver gang VG, som vanligvis er så kreative, bruker stockfoto i sine nyhetsvideoer (som når dalende dollarsedler skal illustrere økende rente). For det første har VG tilgang til millioner av journalistiske bilder. Men enda bedre: De har ansatt mange av Norges beste fotografer!

Nisja-Wilhelmsen og jeg kan altså være enige om at man bør se etter alternativer til stockfoto, selv om saken er vanskelig å illustrere. Men å overlate «jobben» til roboter som Midjourney, tror jeg man bør tenke grundig gjennom. Man skal ikke se lenge på bildene i Nettavisen for å finne mye som skurrer, men det er ikke kvaliteten jeg er mest urolig for. Det handler om pressens DNA.

Allerede nå ser vi at internett flommer over av falske bilder og artikler. Forskere advarer om at man med verktøy som ChatGPT kan produsere feilinformasjon i et dramatisk omfang. Å spre konspirasjonsteorier er billigere og enklere enn noen gang.

Når internett ser ut til å bli en stadig større søppelplass, bør de seriøse mediene være en tydelig motvekt. Dersom også nettavisene blir en miks av ekte og kunstige bilder, frykter jeg at de ødelegger for seg selv. KI kommer til forbedre journalistikken på mange områder, og det er viktig at mediene utnytter de positive mulighetene – også de visuelle. Men utviklingen bør aldri gå på bekostning av troverdigheten. Jeg tror ikke det holder å vise til «tydelig merking».

Jeg lurer av og til på om noen journalister oppfatter bilder mest som et «krydder» for å bryte opp teksten eller piffe opp en video. Et brysomt, men nødvendig påheng til saken. Det er en tapt mulighet. Bilder er ett av journalistikkens viktigste elementer og har enorm gjennomslagskraft. I en tid med stor digital forvirring, er det viktigere enn noen gang at journalister er til stede i den virkelige verden for å dokumentere det som skjer. Å normalisere syntetiske bilder er å gå i motsatt retning.

Hvem er redd for den store stygge kunstige intelligensen?

Det er fortjenestefullt at Aftenposten og NRK har tatt et tydelig standpunkt om kunstige bilder på sine plattformer. Ikke bare har de forbud mot KI-genererte bilder og video som kan forveksles med virkeligheten. De har også lagt klare restriksjoner på bruken av illustrasjoner som er laget av disse verktøyene.

Aftenposten og NRK er også blant mediehusene som fortsatt bruker tegnere. Hvis vi ikke hegner om tegnernes funksjon, frykter jeg at denne yrkesgruppen kan være ekstra utsatt. Å engasjere en tegner koster naturligvis mer enn å laste ned en JPG-fil fra nettet. Til gjengjeld får man en unik, menneskelig tolkning av den aktuelle saken. Jeg håper de beste mediehusene vil fortsette med å fremheve tegninger og foto som selvstendige idéer og uttrykk.

Utbredelsen av KI-bilder mener jeg henger sammen med den synkende statusen til kreative yrker generelt. Den manglede betalingsviljen blant mediehus og andre bedrifter gjør at frilansere tvinges til å underby hverandre. Hvis det skal være mulig å leve som frilanser i KI-tidsalderen, må redaksjonene ta et aktivt valg om å bruke norske fagarbeidere.

Kunstnere og fotografer må tilpasse seg den nye virkeligheten, blir det ofte sagt. Og det er helt sant. Men det er nå, mens KI fortsatt er helt i startgropen, at vi har mulighet til å ta bevisste valg for å sikre en sunn utvikling for fremtiden.

«Nye ting er alltid skummelt. Det er lett å være redd for det du ikke kjenner så inderlig vel», skriver Nesja-Wilhelmsen i et debattinnlegg i Journalisten. Han trekker paralleller til kolleger som var skeptiske til nyheter på nett før årtusenskiftet. Samtidig understreker han at det er viktig for mediene å være varsomme.

Jeg tror mange kvier seg for å uttale seg om KI i frykt for å bli stemplet som bakstreverske. Selv om teknologien bak generativ KI ikke kan puttes tilbake i tuben, trenger vi mer debatt om kjøreregler og etikk. Vi må holde fast ved prinsippene og ikke la la teknologiselskapene legge alle premissene.

Digitale kunstnere er blant dem som mest høylytt har tatt opp kampen mot KI-genererte bilder. Det ene handler om opphavsrett, og hvordan kunstnernes egne arbeider blir brukt som råstoff uten samtykke. Men det handler også om hva vi kan miste når kunsten ikke lenger har sitt utspring i menneskelige følelser, erfaringer og kreativitet. Og hva som kan skje når en allerede liten pengepott forsvinner til noen få selskaper.

Jeg tør påstå at de fleste som jobber med visuelle uttrykk er godt over gjennomsnittet opptatt av teknologi. Mange av oss begynte å lage digital kunst allerede som barn. Vi gjorde det fordi vi hadde lyst, ikke fordi vi måtte. For animatører vil KI kunne effektivisere en tidkrevende prosess slik at vi kan produsere mer. Det finnes kunstnere og designere som ser kreative muligheter med generativ KI og har høy kompetanse på feltet.

Men jeg tror de færreste har lengtet etter et Midjourney som gjør det meste av jobben. Å be oss om å slutte å tegne eller fotografere, blir som å be en kokk om å heller kjøpe ferdigmat fra Fjordland. Vi valgte et kreativt yrke nettopp fordi vi brenner for å skape noe selv.

I dette ligger det et håp om at de menneske-genererte bildene vil ha en viktig plass også i fremtiden. Jeg synes allerede å registrere en tretthet over den evige strømmen av bilder som enhver kan «lage». Kanskje kan oppmerksomheten rundt kunstig intelligens føre til en større anerkjennelse for dem som faktisk er villige til å lære seg et fag fra bunnen.

LES OGSÅ:

Adrian hadde jobben som journalist i VGTV. Nå satser han på eget animasjonsstudio