Dansk draps-rute ble til graveprosjekt i NRK: – Det jeg har lest fyller marerittene mine

Lørdag publiserte NRK sin avsløring om Oslo-drapene – et graveprosjekt hvor et team journalister har kartlagt drap begått i hovedstadens offentlige rom de siste ti årene. Med Trude Lorentzen i spissen, som siden nyansettelsen på sensommeren i fjor har jobbet nærmest utelukkende med prosjektet, tar saken med seg leseren fra åsted til åsted.

– Jeg har aldri jobbet så mye med et prosjekt tidligere. På et tidspunkt leste jeg drapsdommer til både frokost, lunsj og middag. For meg har det vært altoppslukende, men ikke minst et enormt privilegium å få dykke så dypt ned i et stort og viktig materiale, sier Lorentzen til Journalisten.

Hun er tidligere featurejournalist og reportasjeleder for digital historiefortelling i Dagbladet. Før hun gikk over til fast ansettelse i Undersøkende gruppe Sør-Øst i NRK, gjorde hun stor suksess med podkasten «Quislings koffert».

– Dette Oslo-prosjektet startet jo da jeg var helt nyansatt og litt skjelven. Det er første gang jeg har vært med på å innhente og kartlegge data på denne måten. Det føles nesten som å ta doktorgrad i drap, sier hun.

Prikkene på kartet

Ideen til prosjektet fikk Lorentzen fra Danmarks Radio, som gjennom en visualisering av nyhetsmeldinger tok for seg alle drapene som var begått på en konkret distanse i København.

Med den danske saken som inspirasjon, gikk ideen til NRK flere runder gjennom kverna. Kartet over åstedene ble derimot sentralt fra start til slutt, med 60 prikker fordelt ut over hele hovedstaden.

– Der danskene kjører rundt i et spesielt kvartal, der drapene kommer som korte nyhetsmeldinger, laget vi en kjøretur fra åsted til åsted gjennom hele Oslo. Fellesnevneren for drapene vi fokuserer på er at de er begått på åpen gate, forklarer hun før hun fortsetter:

– I nyhetsbildet hører vi om enkeltstående hendelser, action og alt som skjer etter at politiet har satt opp sperrebånd og blålysene blinker. Etterforskning og jakten på en gjerningsperson. Vår historie handler om hva som førte frem til hver av disse prikkene på kartet. Fortellingene foran punktumene. For å undersøke om noe kunne ha vært gjort annerledes.

Prosjektet følges opp

Hovedfunnet sto tydelig frem blant drapene som er begått i Oslo de siste de årene – nemlig at hovedstaden skiller seg ut når det kommer til hvor stor andel som er begått i det offentlige rom. På gatehjørner og fortau, i skolegårder og bensinstasjoner, og i mylderet av andre mennesker på café.

Lorentzen opplever at nettopp kjøreturen som fortellergrep, passet ekstra godt til dette fokuset. Det tar leseren med gatelangs gjennom byen, inn i virkeligheten bak statistikken

– Vi har vært opptatt av at hvert stopp langs ruta skal ha et journalistisk poeng, og ikke bare være sensasjonelt. For oss har det vært kjernen i den undersøkende journalistikken. Her har vi måttet skape datagrunnlaget selv, i tillegg til å fortelle de enkeltstående historiene.

– Det har gitt mersmak – den følelsen av å finne noe systemkritisk og stort.

Lorentzen røper at det kommer flere oppfølgingssaker.

– Denne reisen er kompleks. Den handler om både drap begått av alvorlig psykisk syke, partnerdrap og oppgjør innenfor kriminelle miljøer og gjenger. Den lange historiefortellingen toucher innom disse dimensjonene, som skal fordypes i kommende saker, sier hun.

Kontakt med pårørende

Graveprosjektet har bestått av tett samarbeid med både Oslo politidistrikt og Kripos.

– Vi testet ut den ferdige saken på nøkkelfolk i politiet. Ikke for at de skulle være premissleverandører, men for å kvalitetssikre funnene våre. Dette gjelder både i det store bildet og inn i de enkelte drapssakene som fortsatt er under etterforskning. Det er naturligvis en lettelse å høre at fagfolk kjenner seg igjen i det du kommer med, selv om Oslopolitiet også er veldig opptatt av å berolige: Risikoen for å bli et tall i statistikken er svært liten. Og oppklaringsprosenten er høy.

Lorentzen forteller at dette har vært en avveining under prosjektets gang: Å ikke fremstille Oslo som et livsfarlig sted. 60 drap gjennom ti år i en storby med 700.000 innbyggere, er lite i internasjonal sammenheng. Men hvis så mye som én ny prikk kan forhindres ved at vi forstår mer av hva som skjedde, er hun tydelig på at det fortjener vårt fokus.

I tillegg har redaksjonen vært i kontakt med alle de pårørende i drapssakene som nevnes. De har fått muligheten til å lese sin sak før publisering og komme med eventuelle korreksjoner.

– For de involverte handler dette om livets største tragedie. Noen har vært nøkterne, noen har opplevd det som tøft å bli minnet på det som skjedde, og mange har vært takknemlige for at menneskene de mistet fortsatt blir husket på og nevnt. Mange har vært veldig engasjerte i den systemkritiske dimensjonen av prosjektet.

Lorentzen trekker frem erfaringen med pårørende fra sitt prisvinnende prosjekt «Tomrommene» – om ungdomsrommene som sto igjen etter Utøya-ofrene.

– Som journalist møter du hele følelsesregisteret i folk. Men jeg erfarer også at mange pårørende ser på omtalen som viktig, på et høyere nivå. Å få snakke med dem direkte er en veldig fin erfaring som journalist, sier hun.

Bekreftet av nyhetsbildet

Nå går prosjektet mot sin slutt, og til tross for bratt læringskurve legger ikke Lorentzen skjul på at det siste halvåret har vært en berg- og dalbane.

– Det har vært slitsomt. Det jeg har lest, som ikke står i saken, fyller marerittene mine. Slik har nok alle krimjournalister hatt det i alle år, innrømmer NRK-journalisten.

Likevel er det nettopp denne typen gravejournalistikk og systemkritikk som gjør henne stolt av mediebransjen.

– Å ikke miste motet under så store prosjekter er virkelig et maraton. Man må tåle å jobbe under radaren, og å ikke publisere noe på lang, lang tid. I tillegg må man stole på de funnene man gjør. Det løpende nyhetsbildet det siste halvåret har vært en bekreftelse på at det er viktig og riktig å analysere vold og drap i Oslo, forklarer Lorentzen, og referer til de over gjennomsnittet mange skyteepisodene i hovedstaden før jul.

SE VIDEO:

Et tilfeldig funn på nettauksjon ble Trude Lorentzens inngang til Quisling og krigen