Foto: Satermedia / Pixaby
DEBATT:
Først kom digitalkameraet. Nå kommer KI
I 1998 fikk jeg mitt første digitalkamera. Det endret alt. Nå ser jeg den samme revolusjonen skje igjen – med kunstig intelligens. Spørsmålet er bare om journalistene tør å ta imot verktøyet denne gangen
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Da jeg jobbet alene på Lødingen-kontoret til Harstad Tidende, hadde jeg ansvar for et område som strakte seg fra Andøya til Mosjøen. Jeg skrev, fotograferte, redigerte og sendte sakene inn til redaksjonen i Harstad – ofte på strak arm med modem på 9.600 kbit. Foto tok mest tid. Fremkalling, tørking, scanning. Timer, dager.
En dag jeg var innom redaksjonen i Harstad, så jeg at fotografen hadde et digitalkamera liggende. Et 0,8 megabit Olympus. Han var skeptisk. Så jeg fikk det.
Og plutselig var det som å få en tidsmaskin.
Ingen venting. Ingen mørkerom eller krangling med fotosjappa i Lødingen om ekspressfremkalling av fargefilm i dyre dommer.
Bildene var i systemet minutter etter at de ble tatt. Det var ikke kameraet som skrev sakene for meg – det bare frigjorde meg. Jeg kunne bruke mer tid på å finne stemmene. På å stille de rette spørsmålene. På å være journalist.
Nå er det kunstig intelligens som banker på døra. Og nok en gang hører jeg den samme skepsisen: «Det ødelegger faget.» «Det tar over jobben vår.»
Men hva om KI er det nye digitalkameraet?
Hva om det ikke handler om å erstatte journalister, men om å frigjøre oss fra tidstyver? Hva om det betyr raskere utkast, bedre struktur, lettere faktasjekk – og mer tid til selve kjernen i journalistikken: Menneskene, makta og meningen?
Jeg skriver dette sammen med KI. Vi jobber godt sammen. Jeg tenker, den skriver. Jeg finjusterer, den tilpasser. Vi sparrer, og teksten blir bedre for hver runde. Akkurat som med fotografiet: Når teknologien frigjør, vokser mennesket.
Så til mine kolleger i faget: Ikke vær som fotografen i Harstad som lot digitalkameraet ligge. Ta det i hånda. Lek med det. Test det. Bruk det.
Digitalkameraet jeg fikk viste piksler hvis bildet ble blåst over mer enn tre spalter. Det gjorde ikke noe. Jeg fikk førstesidebilder over fem spalter på trykk fra det kameraet. Fordi jeg var lynkjapp.
Sånn er det med KI også: Det er fortsatt vi som stiller spørsmålene. Og vi har aldri hatt bedre verktøy til å gjøre det.
