Følg Skup-konferansen direkte

TV 2 stakk av med kveldens hovedpris, selveste Skup-prisen, under Skup-konferansen i Tønsberg lørdag kveld.

TV 2 vinner for prosjektet «Russerhyttene», blant 47 nominerte prosjekter.

I prosjektet har TV 2 avslørt at utenlandske statsborgere fritt har kunnet kjøpe hus og hytter i Norge, helt uavhengig om personene kommer fra land som utgjør en etterretningstrussel, eller om eiendommene ligger nær strategisk viktige anlegg og installasjoner, beskriver Skup-juryen.

«Redaksjonen har jobbet systematisk og grundig, og tatt i bruk et bredt spekter av metoder for å fremskaffe fakta. Journalistene har utviklet et system som har evnet å finne og identifisere russiskeide eiendommer i Norge, og har benyttet seg av russiske offentlige registre for å finne detaljer og identifisere forbindelsene mellom hytteeiere og russisk etterretning. Godt hjulpet av eksilrussiske journalistkolleger i Dossier Center. Metodene gir grunnlag for læring og gjenbruk i andre redaksjoner», står det videre i begrunnelsen.

Samme kveld har Bergens Tidende, NRK og Nordlys mottatt Skup-diplomer.

Tidligere på kvelden ble IR-prisen også delt ut, i år til Anders Sømme Hammer.

Under lørdagens prisutdeling på Skup-konferansen kunne Bergens Tidende, NRK og Nordlys motta hvert sitt Skup-diplom.

BT får diplom for prosjektet «Det ingen skulle vite om helikopterberedskapen», NRK for «Instukids» og Nordlys for «Fristbrudd».

Senere ble det TV 2 som stakk av med hovedprisen, Skup-prisen, for prosjektet «Russerhyttene».

Anders Sømme Hammer vinner IR-prisen 2025, ble det klart da prisen ble delt ut på Skup-konferansen i Tønsberg lørdag Kveld.

Hammer vinner for fremstillingen av Talibans kupp i Kabul gjennom dokumentaren «The Takeover», og mottar dermed IR-prisen for tredje gang.

Hederlig omtale går til Per Kristian Aale for Aftenposten-reportasjen «Putin forbereder russiske barn på krig» og NRK-korrespondent Vegard Tjørhom for reportasjen «Kameruns fiende nr.1».

– I en usikker verden er få ting viktigere enn kunnskap og etterrettelig informasjon, også fra land og regioner som ofte havner i medieskygge. Slik kunnskap tar det lang tid å bygge opp, og det krever tilstedeværelse på bakken. Årets vinner og hederlige omtaler viser, på hver sin måte, verdien av møysommelig kildearbeid og langsiktighet i den journalistiske tenkningen, uttaler juryleder Anne Hege Simonsen.

I år ble 38 bidrag fra åtte redaksjoner nominert til prisen. De store redaksjonene dominerte. Det gjorde også reportasjer om Ukraina, Midtøsten og USA.

– Vi fikk inn svært mange gode reportasjer i år. Mange har sterke møter med mennesker som rammes direkte av krig og de store politiske omveltningene som preger tiden vi lever i, uttaler styreleder i IR, Vilde Skorpen Wikan.

- I år er det en klar favoritt blant folket, sa VG-journalist og Skup Fantasy Leauge-primus motor Markus Tobiassen under en sceneversjon av podkasten Mediebobler, få timer før Skup-prisen deles ut i Tønsberg.

Det er NRKs «Norge i rødt, hvitt og grått», om omfanget av inngrep i norsk natur de siste årene, som flest Fantasy-tippere har troen på som Skup-vinner.

Tobiassen nevnte også Aftenpostens «Kode 6-barna», E24s «Jaktskandalen i Norsk Industri» og TV 2s «Russerhyttene» som tre prosjekter som lå langt framme i feltet.

Og han understreket at det de siste årene har vært «cirka femti-femti» på om Fantasy-favoritten samsvarer med den faktiske Skup-vinneren.

Lørdag formiddag, under Skup-konferansen i Tønsberg, forteller NRK-journalist Gry Veiby om podkastserien «Gutten med spikerbomba».

I serien går hun inn i historien til en daværende mindreårig gutt som ble stoppet med en hjemmelaget spikerbombe på Grønland i Oslo. Han har senere blitt tvangsflyttet ut av landet.

Journalisten intervjuet Veiby om arbeidet før Skup, les intervjuet her.

Mens NRK-journalist Runar Henriksen Jørstad jobbet med saken som skulle bli Brennpunkt-serien «Trailermannen», ble han plutselig selv innkalt som vitne i straffesaken mot den omtalte mannen, som sto tiltalt for flere tilfeller av vold og voldtekt.

I tingretten var en del av forsvaret at den tiltalte mannen hadde blitt utsatt for en kampanje, noe også NRK ble trukket inn i.

Jørstad hadde aldri vitnet i retten før, fortalte han under en Skup-sesjon om serien lørdag, og var åpen om at han var spent mens han vitnet.

- Det føltes veldig uvant, og veldig alvorlig. Det er mye enklere å gå direkte på Dagsrevyen enn det var å sette seg i den stolen, sa Jørstad.

I vitneboksen handlet det mest om å passe på at man ikke sa for mye, eller noe som kunne gå ut over kilder som stolte på NRK-journalistene og hadde fortalt om vanskelige ting, skildret han.

Jørstad fortalte at han fikk hjelp fra NRK-jurister til å finne tidligere kjennelser som understreket kildevernet, men at han også ønsket å forklare kort fra vitneboksen hvorfor journalister må verne om kildene også i retten.

NRK hadde søkt og fått tillatelse til å filme så godt som hele tingrettssaken, med unntak av domsavsigelse og sakkyndige vitner, og viser deler av Jørstads vitnemål i tredje episode av serien.

«Trailermannen» ble i februar dømt i lagmannsrett til ti års forvaring, hans andre forvaringsdom. Dommen er anket til Høyesterett.

Advokat Halvard Helle mente PFUs fellelse av Se og Hør i forrige ukes møte er den foreløpig siste kontroversielle avgjørelsen i utvalget, da han ledet Skup-sesjon om presseetikk i PFU og domstolene lørdag morgen

Se og Hør ble felt på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 siden PFU mente kildegrunnlaget ble for tynt i en artikkel der Durek Verrett ble anklaget for overgrep i forbindelse med behandling.

Men Helle mente spesielt to ting ikke ble vektlagt nok som del av Se og Hørs kildegrunnlag for saken: Den tidligere omtalte klientkontrakten der berøringer er et punkt, samt det faktiske innholdet i imøtegåelsen fra Verretts talskvinne.

Helle påpekte at uttalelsen fra Verretts side ikke inneholdt en faktisk benektelse.

- Hvilket svar den personen som blir konfrontert gir, er en viktig del av kildegrunnlaget, men det ble helt borte i diskusjonen, sa Helle.

Også Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen har kritisert fellelsen, og diskuterte nylig PFU-behandlingen med utvalgsleder Anne Weider Aasen i VGs Mediebobler.

På den tradisjonsrike «Late Night»-sesjonen fredag kveld, inviterer Skup-konferansen mennesker som på ulike måter har havnet i medienes søkelys.

Den lengste delen av kveldssesjonen ble viet Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, som i fjor høst ble gjenstand for massiv medieomtale og -kritikk etter utgivelsen av sakprosaboka «Partiet».

Fra scenen fortalte makkerparet, som er på vei over til nye jobber i Nettavisen, at de fredag sendte klage til Pressens Faglige Utvalg mot VGs mediepodkast «Mediebobler», der sjefredaktør Gard Steiro er medprogramleder.

Dermed har Gilbrant og Suvatne gjort som de varslet overfor NRK før jul. Da viste de til at de mente en podkastepisode om boka inneholdt en rekke uriktige påstander som de aldri fikk anledning til å svare på på forhånd.

Den gang avviste VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen presseetiske overtramp i den aktuelle podkastepisoden.

– Suvatne og Gilbrant står selvsagt helt fritt til å klage VG inn for PFU, men vi er uenige at det er begått noe presseetisk overtramp her. Av respekt for PFU kommenterer vi ikke detaljer i saker som skal behandles av utvalget, sa Gudbrandsen til NRK.

Det er ikke kjent om VG-klagen blir tatt opp til full behandling hos PFU, men Medier24 har omtalt at utvalget skal behandle klage mot både Bergens Tidende og TV 2 fra samme hold.

Under samme kveldsøkt intervjuet Sarah Sørheim også influensersøstrene Vita og Wanda Mashadi, som uttalte seg om medietrykket etter at de kritiserte restauranten Grotto i Oslo.

Tre av journalistene fra NRK-suksessen «A-laget» gjestet også scenen til stormende applaus, blant dem Julie Brurberg som Journalisten intervjuet før premieren på serien.

Podkaster, iNyheter-redaktør og forfatter Ole Asbjørn Ness dukket også opp for å kommentere helomvendingen sin i synet på Donald Trump.

For ett år siden var det medieoppbud på Skup da NRK la fram internrapport om hva de mente gikk galt i Bamsegutt-saken og tiltak de skulle i gang med.

Fredag stilte kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen opp igjen, i litt roligere former på en av konferansens mindre scener, for å fortelle hva NRK faktisk gjør annerledes ett år senere.

I samtale med Astrid Randen sa Haugen at hun er sikker på at NRK kommer til å gjøre feil igjen, men at det ikke skal skje på samme måte som i Bamsegutt-saken.

Blant tiltakene er en storopprydding i redaktørtitler og ansvarslinjer, og Haugen fortalte at NRK i løpet av året skal være nede i 40-50 ansatte med redaktørtittel.

Disse skal også sendes gjennom et nytt redaktørprogram med tre samlinger der forventninger til redaktørene, etiske dilemmaer og krisehåndtering blir blant temaene.

Når krevende saker melder seg skal NRK alltid utforme et etikkdokument, slik de har gjort for dekningen av den pågående Ingebrigtsen-saken i Sør-Rogaland tingrett.

Haugen erkjente at arbeidet tok tid, og fortalte at nylige innsparingsprosesser i NRK har påvirket framdriften fordi de ble prioritert hos organisasjonsdivisjonen rundt årsskiftet.

Da den tidligere CNN-profilen Jim Acosta besøkte Skup-scenen fredag, ble den beryktede seansen mellom ham og Donald Trump i 2018 - under Trumps første presidentperiode - tema.

Acosta mistet presseakkrediteringen etter at Trump ble kraftig provosert i løpet av pressekonferansen, og ordstyrer Jeannette Platou trakk linjer til behandlingen av nyhetsbyrået AP, som mistet tilgang til Det hvite hus tidlig i Trumps andre periode i år.

Acosta forklarte hvorfor han valgte å ikke sette seg ned på Trumps kommando:

- Når han angriper folk på den måten, er min refleks at man må sette et eksempel med at man står opp mot bøllen. Han kan kalle meg hva han vil, men det kommer ikke til å skje at jeg setter meg før han har besvart spørsmålene mine, sa Acosta.

Acosta forlot CNN i januar i år, og publiserer for tiden egenproduserte sendinger via abonnent-tjenesten Substack.

- Veksten til uavhengige og non-profit-medier i USA er en av de sunneste medieutviklingene i landet akkurat nå. Det er noe de store konsernene og medieeierne merker, sa han fra scenen.

- Ingen tvil om at det har vært et spesielt og krevende år for stiftelsen, sa fungerende Skup-styreleder Synnøve Åsebø da hun åpnet årets konferanse i Tønsberg fredag ettermiddag.

Få uker etter fjorårets konferanse døde John Bones, som hadde vært daglig leder for konferansen i flere år.

- For mange var han bare «Mr Skup». Det er sårt og rart å være her uten John, sa Åsebø.

Hun kunngjorde at John Bones' pris for internasjonal gravejournalistikk skal deles ut for første gang under Data-Skup til høsten.

- Prisen blir delt ut til et prosjekt der internasjonalt samarbeid har vært en vesentlig del av arbeidet, sa Åsebø.

Journalisten er selvsagt til stede på årets Skup-konferanse. Har du tips, tilbakemeldinger eller bare vil slå av en prat? Ta gjerne kontakt.