Flyktet fra diktaturet i Nicaragua: – De har ikke lyktes med å stoppe journalistikken

Carlos Fernando Chamorro snakker rolig og bestemt. Det er tidlig kveld og mørket senker seg raskt når Journalisten møter ham på en kafé utenfor Costa Ricas hovedstad San José i oktober.

Med en alvorlig mine forteller han om regimet i hjemlandet Nicaragua, og stadige angrep mot pressen.

Han smiler kort til servitøren og ber om en limonade. Når servitøren har gått fortsetter han:

– Confidencial har bare vært nede én gang. I noen få timer. Aldri mer. De har ikke lyktes med å stoppe journalistikken. Det tror jeg er en viktig seier.

Redaktør i eksil

Det er ingen hvemsomhelst vi møter i San José. Chamorro er en av Latin-Amerikas største pressehelter, og nicaraguansk journalist i eksil. Han er grunnlegger og redaktør for nettavisen Confidencial, og en del av Nicaraguas mest berømte mediefamilie.

Moren, Violeta Barrios, er tidligere president i Nicaragua, mens faren, Pedro Joaquín Chamorro, var redaktør i avisen La Prensa - og ble skutt og drept under Somoza-regimet i 1978.

Carlos Chamorro var en del av den revolusjonære sandinistbevegelsen, og på et tidspunkt på midten av 80-tallet var han også presseansvarlig for den nåværende presidenten i Nicaragua, Daniel Ortega. En president Chamorro nå har flyktet fra.

Arresterte sjåfører

– Undertrykkingen av presse- og ytringsfriheten i Nicaragua har eskalert de siste fem årene. De angriper og straffeforfølger pressen, og kildene våre. Alt er kriminalisert, sier Chamorro.

Han er alvorlig når han snakker om Daniel Ortegas regime. Siden 2006 har Ortega sakte, men sikkert, konsolidert makten i Nicaragua, og han rakk å utnevne sin egen kone til visepresident før massive protester brøt ut i flere byer i april 2018. Demonstrasjonene ble brutalt slått ned og over 360 mennesker ble drept.

Ortega reagerte deretter med å forby politiske demonstrasjoner og trappet opp angrep mot presse og opposisjonen. Myndighetene har nå stengt ned rundt 50 ulike medier, flere enn 140 journalister er i eksil og eiendommene til de tre store mediehusene La Prensa, 100% Noticias og Confidencial er konfiskert.

– Mange mediefolk er i fengsel. Journalister, styremedlemmer i medieselskaper og senest i dag ble to av sjåførene til La Prensa arrestert for å konspirere mot myndighetene. De hadde ikke gjort annet enn å kjøre biler med journalister som passasjerer.

I september utviste Ortega 18 katolske nonner fra Nicaragua. Kirkens forhold til myndighetene i landet er dårlig, etter at kirken ba om etterforskning av drapene under protestene i 2018.

– Journalistene som dekket saken dro i eksil, men politiet hadde tatt bilder av bilene og arresterte sjåførene i stedet. Nå er de gisler, forteller Chamorro.

Falske nyheter

Chamorro blir tydelig frustrert når han snakker om trakasseringen og det han beskriver som irrasjonelle arrestasjoner. Før 2018 var det også restriksjoner for pressen, sier han, men det var mulig å jobbe på tross av dårlige arbeidsforhold.

– Nå blir man veldig fort et mål. De som er fengslet blir ofte anklaget for å spre falske nyheter, eller for å konspirere mot myndighetene. Ingen har noen gang hørt noen forklaring på hva falske nyheter er, eller fått beviser på noe som helst.

Og det er ikke bare pressen og opposisjonelle som blir arrestert, forteller han. Det er nærmest latterlig for Chamorro at Ortega har gjort seg til fiende av kirken.

– En biskop ble nettopp satt i husarrest etter å ha forsvart menneskerettigheter. Hva galt har han gjort? Bedt til Gud?

Familier i fare

Arrestasjonene virker å ha blitt mer og mer vilkårlige og omfattende, ifølge Chamorro. Flere nicaraguanske journalister som Journalisten har vært i kontakt med forteller også samme historie; bare det å være i slekt med pressefolk eller opposisjonelle er en risiko i Nicaragua i dag.

– Nå er det mange som blir fengslet i forbindelse med at politiet stormer hjemmene deres, men egentlig leter etter noen andre.

Blant andre familien til økonom og regimekritiker Javier Alvarez, som også er i eksil i Costa Rica. Nylig arresterte politiet konen, datteren og svigersønnen, som nå risikerer lange fengselsstraffer.

Chamorro forteller også om en journalist han kjenner, Andrea Del Carmen, som for noen uker siden hadde ant at noe var i gjære, og valgte å forlate huset. Hun forlot moren, som har Alzheimers sykdom, hjemme i huset.

– Hun ringte derfor sønnen og ba ham dra hjem til henne for å ta vare på bestemoren. Politiet kom og arresterte sønnen. Nå er han siktet for å spre falske nyheter, og for å konspirere mot myndighetene. Det er Nicaragua i dag.

– En drivkraft i livet mitt

Første gang Chamorro dro i eksil var i 2019, etter at myndighetene utførte en razzia i Confidencials lokaler. Han dro tilbake samme år, men sommeren 2021 rømte han landet på nytt.

Når Journalisten spør hvordan det oppleves å måtte dra i eksil, svarer Chamorro at det ikke er noen ting sammenlignet med dem som lider i isolasjon, i fengsel og i stillhet.

Han tar en pause, tilsynelatende ikke komfortabel med å snakke om seg selv.

– Det var en vanskelig avgjørelse å dra. Jeg har bare dekket nyhetene. Hvorfor skal jeg dra fra redaksjonen min, landet mitt og hjemmet, spør han.

Men etter at valget var tatt, har han valgt å fokusere på at han verken er i fengsel, eller er tvunget til ikke å si noe.

– Min jobb er å rapportere, og det har vært en drivkraft i livet mitt. Å fortsette med journalistikken, og å fortsette å drive Confidencial. Det er mitt insentiv. Men det er vanskelig. Det er menneskelige kostnader og det er vondt.

Journalisten stiller et nytt personlig spørsmål, og Chamorro rynker på nesen.

– Jeg burde nok ikke snakke om dette, sier han og ber om et ord «off record».

Chamorro forteller om bekymringer som preger hverdagen for eksiljournalister, og om mennesker som løper en stor risiko ved forbli i Nicaragua.

– Det er smertefullt, sier han.

Det er blant annet offentlig kjent at søsteren hans, den tidligere diplomaten Claudia Chamorro, sitter i husarrest. Broren Pedro satt først i det famøse fengselet El Chipote i 309 dager, ifølge Chamorro, før også han ble satt i husarrest.

Arrestordre

I Nicaragua er det nå utstedt en arrestordre mot Confidencial-redakøtren. Chamorro er anklaget for hvitvasking, en siktelse som ble tatt ut snaue to måneder etter at han forlot landet i fjor.

– Jeg kom tilbake fra eksil i slutten av 2019. Sammen med en del andre journalister kom jeg hjem og sa at jeg ville utfordre myndighetene, og få tilbake redaksjonslokalene. I mellomtiden åpnet vi en ny redaksjon, men også den ble angrepet i mai 2021, forteller han.

I forbindelse med valget i 2021 eskalerte trakasseringen og angrepene mot pressefriheten, og angrep mot sivile ledere, opposisjonen og mulige presidentkandidater ble trappet opp.

– Søsteren min sa at hun kanskje ville stille til valg. Da ble hun arrestert. Hun var president i en frivillig organisasjon som fikk finansiell hjelp fra utenlandske organisasjoner, for å fremme pressefrihet og demokratiske rettigheter.

Selv mottok han aldri penger fra søsterens organisasjon, forteller han.

– Jeg kjenner dette spillet, så selvsagt gjorde jeg ikke det. Men de anklaget meg like vel.

Da anklagene kom tenkte han at det var umulig for myndighetene å sikte han for noe som helst. Han hadde jo ikke gjort noe, sier han.

– Men så fikk jeg se et offisielt dokument der myndighetene beskrev en diger konspirasjon for å styrte regjeringen. Sjefen for denne konspirasjonen var angivelig søsteren min, som skal ha kanalisert millioner av dollar, og jeg skal ha vært største mottakeren.

Chamorro ville ikke la seg avhøre og bestemte seg for å dra i eksil i juni 2021.

– De hadde allerede dømt meg. Ting eskalerte og mange i familien min ble arrestert. Noen dager etter raidet de hjemmet mitt og den formelle siktelsen kom i august. Jeg er ikke dømt, men drar jeg tilbake blir jeg dømt og fengslet i løpet av tre dager.

– Man må være forsiktig

Det er blitt mørkt, og Chamorro prater rolig om hvordan det er blitt umulig å jobbe med journalistikk i hjemlandet. Han sier han ikke har mottatt trusler i Costa Rica, men at mange eksiljournalister føler seg usikre.

– Jeg er ikke så offentlig her. Jeg lever et diskré liv. Det er en del av disiplinen. Man må være forsiktig, sier han stille som for å bevise et poeng.

Han forteller om hvordan journalistikken overlever kun fordi den drives fra utlandet, og om hvordan Ortega har demontert alle de demokratiske institusjonene i Nicaragua ovenfra. Sammen med valgfusk og korrupsjon har det gjort det Nicaragua til et institusjonelt diktatur, sier Chamorro.

– Du har selv en lang historie i sandinistbevegelsen, når ble bevegelsen hva den er i dag?

– Ortega utviklet seg dit han er i dag under den andre perioden sin, da han vant valget i 2007. Gradvis konsentrerte og akkumulerte han makten. Han lagde avtaler med store selskaper om investeringer, og sørget for å kontrollere fagforeningene, slik at det ikke ble noen streiker.

Ortega gjennomførte aldri noen sosialistiske reformer, understreker Chamorro. Resultatet ble et autoritært regime som la til rette for storkapital uten reguleringer. Kostnaden var at demokratiet forsvant og at alle institusjoner ble kontrollert av Ortega.

– Det fungerte. Det var en viss økonomisk stabilitet, og på et punkt hadde han støtte i folket. Rundt 2014-2015 mente mange at ting gikk greit, men den støtten var ustabil.

Og for Ortega kom det som en overraskelse da det eksploderte, sier han.

Da demonstrantene ropte om regimets avgang og fri valg i april 2018, slo han derfor voldsomt til.

– Hvordan skulle de holde på makten? Ved å lage en politistat. Hver dag blir ting mer irrasjonelt. Alle disse familiemedlemmene som blir arrestert er jo ikke aktivister.

Det er bare tull å finne et rasjonale hos et totalitært regime som er fullstendig isolert, og som føler seg truet, sier han.

– Hva slags regime er det egentlig? Det er en liten familie. En mann, en kone og barna er de nærmeste rådgiverne

«En autokrats DNA»

Under demonstrasjonen i 2018 gikk Nicaragua fra å være et institusjonelt diktatur, til å bli et blodig diktatur, sier Chamorro.

– Nå er det et totalitært diktatur og de har stengt alle politiske og sivile rom. Det inkluderer retten til å samle seg, organisasjonsfrihet, den katolske kirken og de har stengt ned mer enn 2000 organisasjoner. Til og med helseorganisasjoner.

Den stille og alvorlige minen til Chamorro slår svake sprekker, han lar seg engasjere og smiler skjevt av absurditeten i Ortegas forbudslinje.

– I Nicaragua har de forbudt religiøse prosesjoner. Det er sinnssykt!

– Du kjenner Ortega personlig, gjør du ikke? Hvordan er han?

– Ja, jeg kjente ham. Sist jeg intervjuet han ledet han opposisjonen. Det var i 2005. Ortega var aldri en mann som var dedikert til demokratiet.

Et par år tilbake tittet Chamorro gjennom det gamle intervjuet, forteller han. Det resulterte i en tekst han kalte «En autokrats DNA».

– Personen jeg snakket med i 2005 ønsket å overbevise folket, og meg, om at han skulle tilbake i maktposisjon. Man han trodde jo ikke på systemet og var ærlig om det. Det var som å snakke til en mafialeder uten skrupler. Men han gjorde som han sa: Han vant og konsoliderte makten sin.

– Pressefriheten lever

På Reportere uten grensers pressefrihetsindeks er nå Nicaragua på plass nummer 160 av 180. Ifølge organisasjonen gjennomgår pressen i landet et mareritt av sensur, trusler, trakassering og arrestasjoner.

Likevel er Chamorro overbevist om at regimet ikke kan leve evig. De klarer kun å beholde makten ved hjelp av undertrykkelse og vold, sier han.

– De prøver desperat å få folk til å tro at sosiale goder de får er et resultat av Ortega og konen hans sin gode vilje. En fullstendig pervertering av staten. Jeg kan ikke se inn i fremtiden, men det er bare et tidsspørsmål. En stor del av nicaraguanere forstår at dette ikke er bærekraftig økonomisk, politisk eller sosialt.

Men man trenger frihet for å sørge for politisk endring, sier Chamorro. Pressefriheten overlever på grunn av eksiljournalistikken, og fordi det går an å distribuere via nettet og sosiale medier.

– Det hadde vært bedre med tilgang på radio og kabel-TV. Det har vi ikke. Men vi lever. Pressefriheten lever.

– Kan ikke vise djevelen

Chamorro titter stadig oftere på mobilen og virker lettet når han får beskjed om at intervjuet er over når han måtte ønske det. Han sier det er vanskelig å dekke hjemlandet fra Costa Rica, og at det er utfordrende å få tak i kilder i Nicaragua.

– Men søndag hadde jeg et fantastisk intervju. Jeg intervjuet en anonym myndighetsperson som er høyt oppe i systemet. Det ble et 25 minutters intervju om hvordan offentlige ansatte som ikke støtter Ortega føler seg som gisler, sier han.

Chamorro smiler bredt når han snakker om intervjuet som krevde så mye arbeid, særlig for å sørge for sikkerhet og beskyttelse for kilden.

– Det er utrolig verdifullt å vise myndighetspersoner som ikke støtter Ortega. Vi ønsker mange slike historier. Det er vanskelig, men med slike historier dekker vi situasjoner fra innsiden av regjeringen.

På spørsmål om hvordan de fikk det til, sier han at det er mange temaer han ikke kan snakke om.

– Jeg kan ikke vise djevelen hvordan vi jobber. Jeg er gammel nok til å forstå at man ikke vinner noe ved å vise seg frem. Det er mye bedre å være usynlig og å jobbe diskré.

Chamorro reiser seg for å gå, men går med på at det tas et par bilder før han sier «nå holder det».

Så forsvinner han ut i mørket.

Journalistens-reportasjereise til Mellom-Amerika er delvis finansiert av Stiftelsen Fritt Ord.

LES OGSÅ:

Den nye presidenten omtaler journalister som rotter. Det vekker bekymring i Mellom-Amerikas siste bastion for pressefriheten