Tore Strømøy la aldri helt vekk saken om Agnes Waade.
Foto: Vegard T. Blakstad / NRK
Tore Strømøy startet på dokumentar om «Gåten Agnes» i 1989 – nå er serien klar
Har gransket rystende menneskeskjebne.
– Jeg fikk dessverre aldri møtt Agnes Waade. Det er jeg lei meg for, og for at jeg ikke jobbet videre med saken i 1989, sier Tore Strømøy til Journalisten.
For tv-seere er han mest kjent som slektsgranskende programleder gjennom mange sesonger med «Tore på sporet».
Men i den kommende NRK-dokumentarserien «Gåten Agnes» går Strømøy inn i en litt annen rolle: Som gravejournalist og dokumentarskaper har han tatt for seg livet, og døden, til Agnes Waade fra Leksvik i Trøndelag.
Rømte til skogs
Ifølge NRKs programbeskrivelse var Waade, som var født i 1927 og vokste opp uten språk og kommunikasjon, kjent for å rømme fra hjemgården og klare seg ute i naturen i ukesvis av gangen. Hun fikk diagnosen «åndssvak» som barn. Lenge etter, da hun var over 50 år, ble diagnosen trukket og det ble konkludert med at hun var hørselshemmet.
Waade ble funnet død i 1991 etter å ha vært savnet i ti måneder.
Ifølge NRK er historien om Waade en historie om «svik, misbruk, overgrep og ansvarsfraskrivelse fra både lokalsamfunn og offentlige myndigheter».
Gamle kassetter på kontoret
Allerede i 1989, som relativt fersk NRK-journalist, var Strømøy i gang med tv-opptak om Waades historie, men det er ikke før nå 33 år senere materialet kommer til sin rett.
– På kontoret mitt ligger det et tjuetalls gamle videokassetter fra opptakene jeg gjorde den gangen. Jeg har aldri klart å kaste dem, for tanken har vært at historien fortjener å komme fram i lyset, forteller Strømøy selv.
Da programsjef Kristian Karlsen i NRK region midt etterlyste lokale historier med universell interesse, gikk Strømøys tanker til Agnes Waade og historien han aldri hadde klart å glemme.
– Ingen spurte hvorfor
Waade ble omtalt i media mens hun levde: Hun saksøkte kommunen for tapt skolegang i en sak som gikk helt til Høyesterett, der hun tapte.
– Oppslagene om henne handlet stort sett om «kjerringa som rømte». Ingen spurte seg hvorfor hun rømte. Ikke jeg heller, sier Strømøy.
Han forteller at han og NRK Trøndelag har jobbet med serien under stort sett hele koronaperioden.
– Hva har vært den største forskjellen fra å jobbe med «Tore på sporet»?
– Det har først og fremst vært voldsomt mye research, og jeg har måtte sette meg inn i mye jeg ikke har jobbet så mye med før og blant annet ta innsynskamper med offentlige etater.
– Samtidig har jeg hatt nytte av å være vant til å snakke med folk, og av at de vet hvem jeg er. Når jeg ringer nå kan jeg si «Tore Strømøy», så er vi i gang. Det kunne jeg ikke i 1989.
– Kan skje i dag
– Hvorfor plukke fram historien nå, så lenge etter hennes død?
– Den viktigste grunnen er at jeg mener vi som samfunn fremdeles ikke er oppmerksomme nok på folk som er annerledes. Om vi ikke ser ned på dem, tar vi dem ikke alltid helt på alvor. Saken med brødrene i Tolga viser at det samme som skjedde med Agnes fremdeles kan skje i dag, sier Strømøy, og legger til:
– Så er det greit at Agnes Waade sitt minne kanskje ikke må være «en sprø dame som rømte ut i skogen». Feilen lå ikke hos henne, men hos oss andre.
«Gåten Agnes» har lineær- og nettpremiere på NRK mandag 21. februar.