Den store sandkasse­krigen: New York Times vs. Joe Biden

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Amerikanske presidenters forhold til mediene har alltid vært komplisert. USAs aller første president, George Washington, hatet hvordan avisene omtalte ham. Hans etterfølger, John Adams, hatet kanskje avisene enda mer. Og USAs tredje president, Thomas Jefferson, som selv var aviseier – var også tidvis skeptisk til hvordan den tids medier oppførte seg.¹

For mye kos

Og sånn har det fortsatt. Selv om noen presidenter tilsynelatende har hatt et godt forhold til mediene – eller i hvert fall til utvalgte journalister – har det alltid vært gnisninger. 

Noe det også bør være. Blir forholdet for nært og koselig, er det noen som ikke gjør jobben sin. Mye av dekningen av John F. Kennedy, som hadde flere profilerte journalister som nære venner, hører nok hjemme i denne kategorien.²

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Samtidig er ikke nødvendigvis åpen krig den beste løsningen.

Mange spådde – eller kanskje håpet – at Det hvite hus og mediene skulle få et bedre forhold til hverandre etter fire år med Donald Trump som president. På en del områder har det nok også blitt bedre, på andre områder har ikke utviklingen gått i den retningen.

Trump omtalte mediene som «fiender av folket», men han snakket med dem. Stilte opp til intervjuer. Hans etterfølger, Joe Biden, snakker gjerne om hvor viktige mediene er. Men han snakker sjelden med dem. Siden han ble innsatt som president i 2021 har han knapt stilt opp i intervjuer med noen av de store amerikanske mediene. Det har tidvis skapt dårlig stemning.

Spesielt dårlig ser forholdet ut til å være mellom Biden-administrasjonen og New York Times (NYT). Noe som blant annet kommer fram i en stor Politico-artikkel: «The Petty Feud Between the NYT and the White House», publisert rett før månedsskiftet.

Det som særlig skal ha irritert, og fremdeles irriterer avisen, er at Biden ikke har satt seg ned for å gi akkurat dem et større intervju. Alle amerikanske presidenter siden Franklin D. Roosevelt har gjort dette. Men ikke Biden.

Nå er det ikke slik at Biden har stilt opp for så mange andre store medier heller. I løpet av drøyt tre år skal han kun ha satt av tid til store intervjuer av denne typen to ganger; nyhetsbyrået Associated Press har fått et intervju, det samme har New Yorker. TV-stasjoner er heller ikke prioritert. Selv det tradisjonelle TV-intervjuet før Super Bowl, som i år ble sendt på CBS, takket Biden nei til.

Også andre store medier har fått nei fra presidenten: CNN, Wall Street Journal, Reuters, Washington Post med flere.

Men noen intervjuer har Biden gitt. Han har valgt å stille opp i utvalgte podkaster. I medier som retter seg mot minoritetsgrupper. I talkshow. Og nå sist, et stort intervju med radiopersonligheten Howard Stern.

Tiktok-presidenten

Biden & co. bruker også mye ressurser på sosiale medier. Inkludert Tiktok, som kanskje går en usikker fremtid i møte i USA, noe Biden selv har bidratt til ved å signere lovforslaget som passerte den amerikanske kongressen.

At han velger å stille opp i settinger hvor spørsmålene han blir stilt ikke er like tøffe, har ikke lagt en demper på striden mellom Biden-administrasjonen og de store mediehusene – og da særlig NYT.

Den tidligere nevnte Politico-artikkelen gir et interessant innblikk i det som minner om en sandkassekrig. Der NYT tidvis fremstår pompøse og gir inntrykk av at Biden nesten skylder dem å stille opp, svarer Biden-folkene at NYT ikke lenger er viktig for dem. At andre kanaler betyr mer. At NYT er et produkt for eliten, og ikke «ordinære folk», som Biden ønsker å nå.

Av det mer humoristiske slaget forteller Politico-artikkelen om en hendelse hvor en NYT-journalist misforsto en ansatt i kommunikasjons­avdelingen i Det hvite hus. Sitatet han fikk skulle tilskrives «en person i administrasjonen», men ved en feil ble vedkommende navngitt.

Mange sinte telefoner senere sender kommunikasjons­avdelingen ut en epost hvor de ber NYT om å bekrefte at de for fremtiden vil overholde administrasjonens regler om informasjon som gis på bakgrunn. Denne eposten svarte aldri lederen for NYTs Washington-kontor på. Muligens på trass. Resultatet ble at NYT-journalistene ikke lenger fikk bakgrunnsinformasjon fra Det hvite hus. Elleve måneder tok det å løse opp i denne konflikten.

Fri presse, men...

– Demokratene tror på viktigheten av en fri presse for å opprettholde demokratiet vårt, og NYT var i generasjoner en viktig forsvarer av den fjerde statsmakt, sier Kate Berner til Politico.

Berner jobbet med Bidens valgkamp i 2020 og deretter som visedirektør for kommunikasjon i Det hvite hus, før hun forlot sin stilling i fjor.

– Frustrasjonen med Times er noen ganger så intens fordi Times mislykkes i sin viktige ansvarsoppgave, fortsetter hun.

Her ligger kanskje nøkkelen til noe av det dårlige forholdet, ifølge Politico-artikkelen. Mange i Biden-administrasjonen ser på det kommende presidentvalget som et eksistensielt valg for landet, hvor hele demokratiet står på spill. Noe de mener mediene – og NYT spesielt – underspiller.

Mange i administrasjonen reagerer også sterkt på avisens fokus på Bidens alder i en rekke artikler, og det faktum at NYT også har omtalt problematiske sider knyttet til sønnen Hunter Bidens ulike forretningseskapader. Artikler som Biden-folkene mener er avsporinger fra hva som virkelig betyr noe. Og at avisen med dette bidrar til å spre konspirasjonsteorier.

– De er ikke realistiske med hensyn til hva vi gjør i denne jobben, forteller Elizabeth Bumiller, leder for Washington-redaksjonen til NYT, til Politico.

Hun legger til:

– Du kan være en kraft for demokratiet, for et liberalt demokrati. Du trenger ikke å være en kraft for Biden-administrasjonen.

Ikke tøff nok?

Og som svar til dem som mener NYT ikke er tøff nok mot Trump, svarer Bumiller:

– Vi har ikke vært harde nok mot Trump? Nå må de gi seg. Har de lest vår dekning?

Sjefredaktør i NYT, Joe Kahn, legger til i et intervju med Semafor at det ikke er medienes oppgave å stoppe at Trump eventuelt blir valgt til president på nytt:

– Det er Biden og folkene rundt Biden sin oppgave å forhindre at det skjer.

NYT-journalisten Peter Baker har lang erfaring med å dekke ulike presidenter. Han forteller i Politico-artikkelen at alle administrasjoner han har skrevet om, har klaget på jobben han gjør.

– Men på grunn av Trump finnes denne nye antakelsen om at New York Times og andre medier skal legge sin tyngde på vektskålen og velge side, og det gjør vi ikke.

Baker er for øvrig en av NYT-journalistene som virkelig har irritert Biden-folkene. Ikke minst hans dekning av nettopp Bidens alder.

Det er imidlertid ett sitat i Politico-artikkelen som har vakt mest oppsikt i amerikanske pressekretser. Litt over halvveis i den lange artikkelen er en anonym NYT-journalist sitert på følgende:

– Alle disse Biden-folkene tror at problemet er Peter Baker eller hvilken som helst reporter de er sinte på den dagen.

Men, fortsetter vedkommende:

– Det er A.G. Han er den som er irritert over at Biden ikke har gjort noen intervjuer og som stille oppmuntrer til all den tøffe dekningen av hans alder.

A.G. er A.G. Sulzberger, NYTs publisher og styreleder.

– Stemmer ikke

Flere profilerte NYT-journalister har høyrøstet fastslått i sosiale medier at dette ikke stemmer. Ifølge dem ville Sulzberger aldri instruert redaksjonen til å gjøre noe slikt. Ingen av dem har heller hørt ham gjøre det. Blant annet tidligere nevnte Baker.

Dylan Byers, som dekker mediebransjen for Puck, påpeker at hvis det sitatet insinuerer er riktig, så burde Politico-journalisten ikke ha plassert sitatet langt ned i artikkelen, men ha sørget for å få det bekreftet fra flere kilder – og vinklet saken på dette. Så oppsiktsvekkende mener han at det er.

Enkelte svar kom brått på ledelsen

Likevel er det Biden-administrasjonen han mener kommer dårligst ut av saken i Politico:

«Biden-teamets angst over Times' dekning peker på en annen, mindre verdsatt sannhet: Selv i en tid med desintermediering (fjerning av mellomledd, red. anm.) setter Times fortsatt ofte dagsordenen og spiller en instrumental rolle i å forme den nasjonale fortellingen.»

Han peker på at avisen med sine 10 millioner abonnenter i praksis har en mye større rekkevidde. Ikke minst fordi andre medier i stor grad bygger sin journalistikk på det som NYT velger å dekke. Noe Biden-administrasjonen er veldig klar over.

«Hvordan ellers kan man forklare Biden-teamets besettelse, og deres barnslige forsøk på å påvirke dommerne», skriver Dylan.

Holder klokelig kjeft

Hva sier hovedpersonene selv? Både Biden og Sulzberger holder klokelig kjeft og lar andre snakke for seg. NYT har imidlertid, litt overraskende, sendt ut en uttalelse:

«For enhver som forstår rollen til en fri presse i et demokrati, burde det være bekymringsfullt at president Biden så aktivt og effektivt har unngått spørsmål fra uavhengige journalister i løpet av sin periode.»

Avisen påpeker videre at Biden har invitert til færre pressekonferanser og stilt opp i færre intervjuer enn nesten alle sine forgjengere.

«Hvis presidenten velger å ikke sette seg ned med The Times fordi han misliker vår uavhengige dekning, er det hans rett, og vi vil fortsette å dekke ham fullt og rettferdig uansett», heter det videre.

Og Biden? Han stilte opp hos Howard Stern dagen etter at NYT kom med sin uttalelse. Selv om intervjuet helt sikkert var planlagt en stund i forveien, ligger det om ikke annet en viss symbolikk i handlingen.

***

1. «The Presidents vs. The Press – The Endless Battle Between the White House and the Media from the Founding Fathers to Fake News» (2020), skrevet av Harold Holzer, gir en god innføring. 

2. John F. Kennedy hadde også sine utfordringer med pressen. Han gjorde blant annet et poeng ut av at han sa opp abonnementet på New York Herald Tribune, og NYTs Vietnam-dekning fikk ham til å be avisen om å bytte ut sin korrespondent David Halberstam. Noe som nok bidro til at Halberstam, som også internt i NYT var omdiskutert, fikk bli værende i landet et stund til.

For spesielt interesserte: Columbia Journalism Review publiserte i mai fjor et langt essay av NYT-publisher A.G. Sulzberger hvor han berører noen av de samme problemstillingen som er nevnt over: «Journalism's Essential Value».

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

VG-sjefen er på gyngende grunn

Kritikerne roper «Ulf, Ulf», men er det i utide?