Eller sto. For nylig ble det
kjent at Polaris Media er blitt majoritetseier i Hallingdølen. Overmakten ble
for stor. Gallerlandsbyen i Ål har innsett at det er enklere å være en del av
Romerriket enn å kjempe på utsiden.
Kampen mot «Ammediia»
Vi bør kanskje ikke trekke
Asterix-referansene for langt, selv om det er litt gøy. Hallingdølen er heller ikke
den siste konsernuavhengige lokalavisen i dette landet, men avisen har likevel
vært et fyrtårn – eller en liten trassig gallerlandsby – som tydelig har sagt
ifra at den ikke har vært til salgs.
Tidligere ansvarlig redaktør
Bjarne Tormodsgard, som ledet avisen i 18 år, omtalte jevnlig Amedia som
«Ammediia», og det var ikke ment som et kjælenavn, og forgjengeren A-pressen
hadde han enda mindre pent å si om.
Både Tormodsgards forgjengere og
etterfølgere har i likhet med ham gang på gang slått fast viktigheten av lokalt
eierskap. Sannsynligvis har de også hatt helt rett. Men at man hadde
rett, betyr ikke at man nødvendigvis har det.
Mye har skjedd de siste årene.
Ikke minst de siste fem.
Annonse
Vanskelig alene
I 2019 publiserte Journalisten
debattinnlegget «Kor lenge har me uavhengige lokalaviser?». Innlegget var signert av daværende
redaktører og daglige ledere i Hallingdølen, Sunnhordland og Hordaland – og de
seks advarte mot en fremtid hvor det blir stadig vanskeligere å stå alene.
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
«Konserna eig i dag over
halvparten av lokalavisene her i landet. Kva kjenneteiknar desse? Jau, fyrst og
fremst ei uniformering av tankesett. Det blir tenkt likt, anten det er
strategi, innhald eller presentasjon. Me ser det i form av stoffutveksling og avisutforming
på store produksjonsfabrikkar. Konsernavisene representerer einsretting, ikkje
mangfald.»
Videre står det:
«Dei uavhengige lokalavisene står
for det motsatte. Dei bidreg med anna tankesett og andre produkt. Dei skaper
mangfald.»
Fem år etter er ingen av avsenderne lenger konsernuavhengige.
Det finnes fremdeles
konsernuavhengige lokalaviser. Men de fleste avisene er veldig små.
Gudbrandsdølen Dagningen er et
unntak, men Amedia eier drøyt 40 prosent, enten direkte eller via eierskapet i
Østlendingen. Og avisen er en av Amedias mange samarbeidsaviser.
Det samme er situasjonen litt
lenger sør. Største eier i Hamar Arbeiderblad (eller formelt utgiverselskapet
Kildegruppen) er Amedia. Stemmebegrensinger gjør at Amedias formelle innflytelse kanskje er mindre enn eierposten på 21,5 prosent skulle tilsi, men Hamar
Arbeiderblad har som GD valgt å bli en partneravis.
Annonse
Gøy å eie
Beveger vi oss til Romerike (må
ikke forveksles med Romerriket), er både Eidsvoll Ullensaker Blad (min gamle
avis) og Raumnes uavhengige. Førstnevnte så lenge avisinvestor Odd R. Øie og
hans familie synes det er gøy å eie lokalaviser, og sistnevnte sannsynligvis
lenger på grunn av kompliserte lokale eierbegrensninger. Men begge avisene er blitt
Amedia-partneraviser.
Trønder-Avisa – både avisen og
konsernet med samme navn – har både Polaris og Amedia som store eiere, direkte
eller indirekte. Det har ikke vært ukomplisert, men etter mange runder i retten
ser det ut som om partene har funnet seg til rette med situasjonen – og alle
avisene i TA-konsernet har endt opp som Amedia-partnere.
Selv om det er lokale
variasjoner mellom partnere og ulike eiermodeller, er det også litt som det
står i debatt-innlegget fra 2019: «Det blir tenkt likt, anten det er strategi,
innhald eller presentasjon.»
Sentrale styrkedråper
På godt og vondt, kan det kanskje
legges til. For her ligger det også tilgang til teknologi, digital utvikling og
andre fellesløsninger som det vil være tilnærmet umulig å få på plass på
egen hånd.
Styrkedråpene til de uavhengige
mediehusene har lenge vært papiravisen. Både Hallingdølen og Hordaland har
vunnet omtrent det som kan vinnes av designpriser for sine papirprodukter. Både
nasjonalt og internasjonalt.1
Men selv en lokal Miraculix på
papirdesken kan ikke trylle. Vedkommende må som druiden i Asterix bruke lokale
ingredienser til å lage sin styrkedrikk. Men i 2024 er det ikke lenger gitt at
det er de samme ingrediensene som gir mest styrke. Landskapet har endret seg.
Som det står i pressemeldingen
Hallingdølen sendte ut denne måneden:
«Å
stå aleine i dette landskapet er, og ville bli krevjande for Hallingdølen.
Styret såg behovet for å knyte seg til ein større medieaktør.»
På kort sikt blir det få
endringer for leserne. Hallingdølen har fra før et samarbeid med Polaris og
bruker konsernets publiseringsløsninger. Nå får de tilgang til en oppdatert
versjon. Men avisen har også 35 ansatte på kontoret i Ål. De fleste
Polaris-aviser av samme størrelse har for lengst lært seg å leve med færre
ansatte enn dette.
Det er vanskelig å se for seg at det på sikt ikke blir noen
endringer på dette området. Endringer som kanskje hadde kommet uavhengig av
uavhengighet.
Kontrolleres av tre
Hva er så status på aviseierfronten
i Norge?
Amedia, Schibsted og Polaris
Media kontrollerte 73,4 prosent av det totale avisopplaget i 2022. Deres andel
har gått litt opp siden den gang. I tillegg kontrollerer noen mellomstore
konsern og en rekke mindre uavhengige eiere én eller noen få aviser.
I rapporten Mediemangfoldsregnskapet
2023 er det litt flere tall. Rapporten tar utgangspunkt i at det ved utgangen
av 2022 var 244 aviser. Av disse var det kun 58 som verken var eid av et
konsern eller hadde et strategisk partnerskap med et av de store konsernene.
Og ser vi kun på lokal- og
regionsaviser, var 82,6 prosent av totalopplaget kontrollert av de tre store
konsernene, ifølge denne rapporten.
Men opplag er ikke alt. For ser vi på aviser eid av de seks største mediekonsernene – det vil si at vi også
inkluderer Aller Media, DN Media Group og Mentor Medier – så økte driftsinntektene
for disse i femårsperioden fra 2018 til 2022 med 11,7 prosent. For de
konsernuavhengige avisene falt driftsinntektene med 27 prosent.
For mange av dem skyldes det at en for stor andel av inntektene fremdeles er knyttet til papiravisen. Det er vanskelig
å være liten. Og det er ekstra vanskelig å være liten i overgangen fra papir
til digitalt.
Himmelen faller ned
Gallerne i Asterix er bare redde
for én ting: At himmelen en dag skal falle i hodet på dem. Høvdingen deres, Majestix,
har lenge ment at den dagen ikke vil komme. Slik har det også vært med en del lokale mediehuseiere. At himmelen skal falle ned, eller bunnen falle ut av
papirøkonomien, har vært vanskelig å ta innover seg. I Hallingdølen har de
lokale Majestix-ene nå kanskje innsett at denne dagen ikke nødvendigvis er så
langt unna.
Suksessen til Romerriket er blant
annet beskrevet som en blanding av militær styrke, byggekunst og respekt for
andre kulturer. Hvis konsernene er romerne, lover jo det godt for disse
avisene.
Romerne var også kjent for kreativ
bruk av skjold i krig. Ved å samarbeide og lage murer, vegger og tak av skjoldene,
beskyttet legionærene seg mot angrep fra alle sider. Med litt velvilje kan vi
kanskje si at teknologien og fellesløsningene til konsernene bidrar til
noe av det samme.
Om det er nok den dagen krakeleringen blir til skikkelige sprekker, og vi virkelig risikerer å få himmelen i hodet, gjenstår å se.
Hvis de store konsernene er romerne, kan det også være morsomt å se på hva som førte til Romerrikes fall. Men det får bli en egen spalte.
***
1. Det betyr ikke at disse
avisene ikke har satset digitalt. Hallingdølen var en pioner i arbeidet med å ta
betalt på nett, og avisen har fått skryt for sin podkast-satsing, mens man i Hordaland blant annet har laget dokumentarserien
«Full tank».
«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.