Harald S. Klungtveit, Erik Waatland og Lucas H. Weldeghebriel. Noen er gladere enn andre.Foto: Marte Vike Arnesen, Eira Lie Jor / Medier24 og Shifter
MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:
All mediestøtte påvirker det redaksjonelle innholdet. Men hvor mye er egentlig greit?
En brevutveksling mellom Medietilsynet og Medier24, ved eier og ansvarlig redaktør Erik Waatland, løfter fram noen interessante – og kanskje problematiske – sider ved dagens pressestøtteordning.
For å slå fast det med en gang: Dette er ikke et forsøk på å
sette en konkurrent i et dårlig lys. Jeg liker Erik. Sannsynligvis er det
heller ingen som leser mer av det som publiseres på Medier24, enn meg. Men Erik
er også, på godt og vondt, en høyrøstet og tidvis brautende trønder som ikke holder
tilbake når han setter seg ved tastaturet. Det kan få følger, ofte positive og noen ganger negative.
I sommer skrev Erik en kommentar, først sendt ut som
«redaktørens nyhetsbrev», om noen nye tanker for bransjebladet. Det var denne som utløste
brevutvekslingen med Medietilsynet.
Mer ærlighet
Kort fortalt skrev Erik om Medier24s «splitter nye
strategi». Om hvordan nettavisen skal skrive langt færre saker med den
medieinteresserte offentligheten som målgruppe, men rette seg mer mot bransjen. Bli mer «bransjenerdete».
Stilen på kommentaren var direkte og personlig, og teksten ble avrundet
med: «Okei, dette var første ærlige nyhetsbrev fra meg».
Som leser – og abonnent – fremstår det som en fornuftig
strategi for at sånne som meg skal føle at vi får maksimalt igjen for abonnementet.
En spisset strategi for å treffe kjernemålgruppa bedre.
Men nå er det ikke kun jeg som er en ivrig leser av Medier24.
Det sitter noen i Medietilsynet også. Der avfødte kommentaren et brev.
Om
brevet ikke var ment som en trussel, vil jeg tro at det ble oppfattet som en.
En justering av kursen, kan innebære at publikasjonen ikke lenger oppfyller et
av vilkårene for å motta produksjonstilskudd som nasjonalt nisjemedium, sto det i
henvendelsen fra tilsynet.
Ett av kriteriene for at Medier24 skal få dette tilskuddet – altså pressestøtte – er at en viss andel av innholdet de lager, også er av interesse for allmennheten.
Annonse
Endrer ikke så mye
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
I
et foreløpig siste svar til Medietilsynet, skriver Medier24-sjefen at bladet egentlig ikke
har tenkt å endre så mye på innholdsstrategien. Han beroliger tilsynet med at de
fortsatt skal lage innhold som er av interesse for allmennheten.
Jeg hadde også skrevet det brevet, og om nødvendig svelget flere
kameler (og sikkert også noen dromedarer), hvis jeg hadde vært i samme
situasjon.
I 2023 fikk Medier24 drøyt 3,2 millioner kroner fra Medietilsynet. Å
teoretisk gå glipp av de pengene i 2024, på tampen av et år hvor mediehuset har
kuttet kostnader og nedbemannet, vil jeg tro at ville vært uheldig, om ikke annet.
Verdt å nevne er det også at Eriks kommentar ble skrevet
kort tid etter at mediehuset var i mål med kuttene. Sannsynligvis i en viss
eufori over at prosessen ikke ble verre enn det den ble. Det kan selvsagt ha
påvirket formuleringene. Så igjen, ingen kritikk av Erik.
Men likevel et eksempel på at støtten kan påvirke
strategiske valg i en annen retning enn hva mediet selv ønsker. For selv om de ivrigste Medier24-leserne kanskje vil at nettavisen skal gå mer i dybden på
bransjespesifikke spørsmål, er det trolig ikke artikler som Medietilsynet vil
definere som for allmennheten.
Og hvis vi anslår at Medier24 vil få omtrent
det samme i pressestøtte i år som i fjor, skal det selges en god del abonnement
til medienerder for å eventuelt erstatte de drøyt tre millionene avisen får i
støtte.
Straff og belønning
Et annet eksempel på noe lignende:
Filter Nyheter fikk for et par år siden nei på sin
pressestøttesøknad. Begrunnelsen var at nettavisen ikke hadde nok debattstoff.
– Vi blir straffet for at vi har nedprioritert lettvint og
billig debattstoff, til fordel for dyr og undersøkende journalistikk, sa
ansvarlig redaktør Harald S. Klungtveit til Journalisten
i 2022.
Etter at redaktøren hadde svertet og bannet en stund i egne
og andres kanaler, valgte Filter å øke andelen debattstoff. Redaksjonen ønsket
det ikke, og mest sannsynlig var det heller ikke noe krav fra leserne, men det
medførte at nettavisen oppfylte kravet for støtte året etter.
Trolig gjorde ikke endringen Filter til en dårligere avis,
men det krevde at noen i redaksjonen brukte tid på nettopp dette. Heller ikke
debattstoff publiserer seg selv. Når det er sagt: 2,75 millioner kroner i
støtte var kanskje et lite plaster på såret.
Vi kan kanskje si at både Medier24 og Filter har inngått et
fornuftsekteskap, så vil tiden vise hvor fornuftig det er på sikt.
Hvis vi holder oss i kategorien nasjonale nisjemedier:
Jeg trodde Shifter ville få pressestøtte da avisen søkte i
2022. Jeg så for meg at de ville oppfylle kravene på samme måte som det Medier24
gjorde. Men Shifter fikk nei. Medietilsynet, med støtte fra en analyse gjort av
Høgskulen i Volda, konkluderte med at for mye av innholdet i nisjeavisen er for
«nisjete». Det er ikke nok å lese for folk flest.
«Medietilsynet vurderer at Shifter ikke oppfyller kravet om
tematisk bredde og en helhetlig balanse mellom ulike temakategorier», sto det i
avslaget.
Da jeg snakket med ansvarlig redaktør og daglig leder i
Shifter, Lucas H. Weldeghebriel, ikke så lenge etter at avisen fikk sitt
avslag, var han mer enn bare litt frustrert over Medietilsynet.
Mitt råd til ham var å gjøre de nødvendige justeringene, men
han var av en annen oppfatning: Det kunne ødelegge merkevaren de hadde bygget
opp.
Lucas' svar var kanskje det riktige, men jeg vil tro at mange ville tatt andre valg og justert seg inn mot støtte. Noen millioner
i støtte hadde nok heller ikke skadet på bunnlinjen i et selskap som stort sett alle år har levert et resultat med negativt fortegn.1
Nytt nei fikk Shifter i 2023. Den saken er ikke endelig
avgjort; en klage går nå sin sakte gang mot behandling i Medieklagenemnda.
Får sin lønn
Nå er det ikke bare i nisjepublikasjonene pressestøtten
påvirker.
Da Klassekampen i fjor fikk 40 millioner i støtte, så
påvirker det selvsagt også produktet. Ikke minst fordi 40 millioner grovt regnet er nok til å
betale lønnen til mer enn 40 redaksjonelle medarbeidere, inkludert pensjon,
arbeidsgiveravgift og alt annet som følger med. Det gir mediehuset et annet
spillerom og gjør det mulig å lage journalistikk de ellers ikke ville laget.
Samtidig kan støtten gjøre det vanskeligere for andre medier som ønsker å rette seg mot
samme målgruppe som Klassekampen.
Støtten har også bidratt til at Klassekampen har kunnet ta andre valg om papirfrekvens og digitale satsing.
Selv om Bergensavisen har opplevd kutt i støtten de siste
årene, kom det fremdeles 29,2 millioner støttekroner inn på konto i fjor. Uten støtten ville BA vært en annen avis som hadde måttet gjøre andre redaksjonelle
prioriteringer.2
Og hadde ikke BA fått disse millionene, vil jeg tro at konkurrenten
Bergens Tidende også ville tenkt annerledes om sine prioriteringer.
Det finnes selvsagt mange flere eksempler.
At støtten påvirker både redaksjonelle valg og konkurransen
i markedet, er kanskje noe vi må leve med. Nye regler hadde ikke endret på det
faktum, men ville trolig bare gitt andre vinnere og tapere.
Likevel, helt uproblematisk er det jo ikke.
Hvem er folk flest?
Helt til slutt, og dette er kun en teori. Men når
Medietilsynet, med hjelp fra Høgskulen i Volda, gjør analyser av innholdet i to nisjeaviser som Medier24 og Shifter, og lander på at den første har nok innhold
som er av interesse for allmennheten, mens den andre ikke har det, kan det
tenkes at den konklusjonen kan være farget av hvem som gjør analysen – og hvem
som til slutt fatter vedtaket?
Er det helt unaturlig å tenke seg at ansatte i Medietilsynet
og forskere ved journalistutdanningen i Volda har en slagside som gjør at de
tenker at journalistikk om mediebransjen er mer interessant for allmennheten enn
artikler om gründere, innovasjon og oppstartselskaper? Og at dette ubevisst kan
påvirke konklusjonen deres?
Ikke vet jeg, men nå er teorien lansert.
***
1. Shifter er etter høstens oppkjøp heleid av Schibsted. Selskapet leverte i 2023 et negativ driftsresultat på drøyt 3,2 millioner kroner.
2. Selv om pressestøtten til BA er redusert de siste årene, hadde avisen ved årsskiftet en egenkapital på drøyt 111 millioner kroner. BA eies nå 100 prosent av Amedia, etter at mediekonsernet i høst kjøpte de siste 30 prosentene i avisen.
«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.