– Det er langsomheten til Morgenbladet vi må dyrke

Hvordan skal Morgenbladet digitaliseres uten å miste seg selv?

Det var ett av hovedspørsmålene som ble tatt opp da Morgenbladet hadde inviterte til en åpen samtale om avisas framtid fredag kveld.

– Vi har lyst til å gjøre Morgenbladet på nett til en plattform der folk føler seg trygge på at de får samme pakka som på papir, sa Sun Heidi Sæbø, konstituert ansvarlig redaktør i Morgenbladet, under debatten.

Trenger ikke bety nettavis

Tittelen for kvelden var «Et hjem for Morgenbladet på nett?», og ble ledet av tidligere Morgenbladet-journalist Askild Matre Aasarød. I debattpanelet sammen med Sæbø satt Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi og fast bidragsyter i Morgenbladet, og Ida Aalen, interaksjonsdesigner og medieviter – som blant annet har utviklet de digitale utgavene av Klassekampen og Store norske leksikon.

– Det er ingenting som sier at det å kombinere redaksjonelt utformede tekster og internett må bety formatet nettavis, sa Aalen, som mener Morgenbladet kan ha mye av samme følelsen på nett som den leserne setter pris på ved papiravisa:

– Når du har lest dagens avis har du som regel ikke lest hvert ord, men du har bladd gjennom hele. Det er en deilig følelse. Det er noen som har tatt seg bryet med å velge ut det du skal lese.

Tema i konflikten

Digitaliseringa har også vært ett av temaene i debatten som har rast som følge av Morgenbladet-konflikten, der ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen til slutt sa opp sin stilling og forlot avisa. En konflikt hvor et sentralt tema var om Morgenbladet skulle bli en «digital dagsavis», selv om den dreide seg mest om nedbemanning og Jenssens lederstil. Konflikten er blitt bredt omtalt i mediene, inkludert to mistillitsbrev mot redaktøren fra redaksjonsklubben.

At Morgenbladet på nett ikke trenger å være det vi tenker på som en nettavis, var paneldeltakerne enige om.

– Hva er det som ikke er på internett om ikke Morgenbladet sørger for at det er der? spurte Aalen, og Eriksen la til:

– Det er viktig. Og det skal være noe langsommere. Å være en fartsdump er en edel misjon, men en kan ikke være en fartsdump som er så stor at folk faller av.

«Papiroffentligheten marginaliseres, det trykte ord er under press, og nå skal også Morgenbladet digitaliseres. Hvorfor må vi det? Hvordan skal vi få det til, uten å miste oss selv?», stod det i invitasjonen til debatten.

– Ser ingen begrensninger

Sæbø sa hun ville bort fra ordet «må» når de snakker om digitaliseringa. Flere i salen var skeptiske til hvordan framtidas Morgenbladet vil se ut. Dette er noe redaksjonen ønsker og det er mye kreativ tenking rundt nett, sa hun.

Og selv om de er glade i papirleserne, er det også mange av lesere som ønsker begge deler, påpekte redaktøren.

– Det er synd at debatten kjøres inn på et traust og stusselig må-spor. Jeg ser ingen begrensninger, og er ikke med på en tanke om enten papir eller nett. Det er langsomheten og egenheten til Morgenbladet vi må dyrke, sa Sæbø.

– Noe av det som er så viktig med Morgenbladet er rytmen. Noe av det fine med debatten er at det går i hvert fall én uke før de får svar. Folk har tid til å tenke seg om, og de kan sende ny versjon av innlegget, sa Eriksen, som er en av avisas faste spaltister, til latter fra salen.

Sæbø ble ansatt i Morgenbladet som samfunnsredaktør i mars i år, før det var hun i Dagbladet. Hun sa hun ville jobbe i Morgenbladet nettopp på grunn av avisas rytme og at den er mer analytisk.

– Noen ganger synes jeg det er vanskelig å få med seg alle nyhetsvarslene. Det er da du skal gå til Morgenbladet, for du vil forstå hva som skjer, men du slipper alt maset, sa redaktøren.

– Vi har fleipa litt med at vi kanskje ikke skal være først, men kanskje vi skal ha det siste ordet.

LES OGSÅ:

Alt om Morgenbladet-konflikten

Skribenter vil levere til Morgenbladet igjen