Gjennomgang: Advokatklager gir færre fellelser enn vanlige PFU-klager

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Ganske sjokkerende, mener Anders Cappelen om fellingsprosenten han har regnet seg fram til.

Han har på eget initiativ trålet de siste 20 års avgjørelser i den åpne nettdatabasen til Pressens Faglige Utvalg (PFU), for å finne konkrete tall på utfallet i saker som er klaget inn med hjelp av advokat.

Resultatet: Av 385 advokatklager som fikk full PFU-behandling i årene 2004-23 endte 168 med fellelse i utvalget. Dette gir en gjennomsnittlig fellingsprosent på 43,6.

Dette er lavere enn snittet for alle PFU-saker som går til full behandling: Der er det fellelse i 49,4 prosent av sakene over samme tjueårsperiode, finner Cappelen.

Jevnlig diskusjon

Spørsmålet om hvorvidt det lønner seg eller ikke å bruke advokat til å skrive PFU-klage, har vært oppe til diskusjon med ujevne mellomrom de siste årene, og ut fra hvilken periode man tar for seg har «fordelen» vippet ulike veier.

I 2005 skrev Journalisten at i snitt 30 prosent av advokatklagene førte til fellelse i de to foregående årene, mot et generelt snitt på 44 prosent fellelse.

I 2013 påpekte redaktørforeningen at advokatklager i 2012 hadde 40 prosent fellelse mot 48 prosent generelt, mens det i 2011 var fordel advokatene; 54 prosent fellelse mot 44 prosent generelt.

I 2015 omtalte Journalisten en studentoppgave fra daværende journaliststudent Mina Liavik Karlsen, nå Aftenposten-ansatt, som hadde sett på advokatklager helt tilbake til 1991. Hun fant at 49 prosent av advokatklager, mot 43 prosent generelt, førte til fellelse i perioden.

Er selv profesjonell aktør

Cappelen er ikke en ukjent eller nøytral aktør hva gjelder PFU; han har i en årrekke tatt på seg oppdrag som rådgiver for personer som vil klage til utvalget, og har like lenge ytret meninger om ulike sider ved PFU-systemet, blant annet i flere innlegg publisert hos Journalisten.

Han er selv dermed en profesjonell aktør i PFU-sammenheng, men har ikke talt med klager fra seg selv eller andre typer rådgivere annet enn advokater i denne gjennomgangen.

Cappelen mener tallet sier noe om advokaters inngang til tematikken når en PFU-klage er aktuelt for en klient:

– Det klart viktigste rådet en advokat gir en klient, er å gå til sak eller ikke. Tallene viser at advokater som har rådet klienter til å klage til PFU og betale dem for å skrive klagen, har tapt godt over halvparten av sakene.

– Ikke bedre enn andre

Generalsekretær Elin Floberghagen har ikke hatt anledning til å gå grundig inn i fellingsprosentene for tjueårsperioden nå, men sier hun gjenkjenner mønsteret om at advokatklager ikke trumfer de «vanlige».

– Vårt klare inntrykk er at det ikke nødvendigvis er en fordel å bruke advokat til å skrive klage. Det er store forskjeller mellom juss og presseetikk, og det er ikke sånn at advokater er bedre enn andre i presseetiske vurderinger, sier Floberghagen.

Det er ofte de egenskrevne klagene som er de beste, mener hun:

– De som har kjent det på kroppen selv, er også de som aller best kan fortelle hva det er de reagerer på i det publiserte. Når man hører klagers egen stemme kan det også være enklere å vurdere saken.

Fallende andel

Generalsekretæren påpeker at både private og profesjonelle klagere kan få råd fra sekretariatet, for eksempel for å kunne peke på relevante punkter i Vær varsom-plakaten.

Og hun understreker at frifinnelse absolutt ikke betyr at saken ikke var verdt å reise:

– Det er mange klager som ikke fører fram, men som er av interesse likevel.

Andelen advokatklager er ikke veldig stor, og er på nedadgående kurs, påpeker Floberghagen: 12 registrerte advokatklager i 2023, og 8 i 2022.

Ifølge tallmaterialet til Cappelen er årlige advokatklager i perioden 2004-2023 i overkant av 19 i gjennomsnitt. 2011 var toppåret; da fikk advokatstanden 36 klager gjennom til behandling i utvalget.

Uten forenklet behandling

Cappelen understreker at gjennomgangen ikke omfatter advokatklager som har fått såkalt forenklet behandling, altså saker der sekretariatet mener at mediet åpenbart ikke har brutt god presseskikk og ikke setter i gang full behandling. 

Disse sakene publiseres ikke i PFU-basen.

Svært få saker som først innstilles som forenklet, ender med å bli omgjort til fellelse i utvalget. Dette faktumet gjør at reell fellingsprosent for alle advokatklager høyst sannsynlig er godt under 43,6, mener Cappelen.

Journalisten har etterspurt tall på antall advokatklager som har fått forenklet behandling i tjueårsperioden, men PFU-sekretariatet har ikke hatt kapasitet til å hente ut disse.

LES OGSÅ:

Totalt uenige om betydningen av Bodø Nu-dommen