EU-kommisjonær for «An Economy that Works for People», Valdis Dombrovskis, holder tale under en konferanse om hvitvasking på EUs hovedkvarter i Brüssel.
Foto: Virginia Mayo / AP / NTB
Innsyn i eierskap
Oppsiktsvekkende ny dom får konsekvenser for norske gravejournalister
Kan bli svært vanskelig å finne skjulte eierskap.
Forrige uke falt en dom i EU-domstolen som kan ha store
konsekvenser for journalisters innsyn i hvem som eier selskaper.
Å finne skjulte
eierskap bak europeiske selskaper har vært en kilde til mye god journalistikk
om hvitvasking og skatteunndragelse de siste årene, men det kan nå vise seg å
bli svært vanskelig.
Land som Luxembourg og Nederland har allerede stengt ned tilgangen til sine eierskapsregistre.
– En gave til oligarker
Årsaken til dommen er en klage fra en bedriftseier i Luxembourg, som
hevdet at innsyn i eierskap er en krenkelse av privatlivet. EU-domstolen mener altså at innsynsrett for allmennheten er en krenkelse av privatlivet, men at innsyn for de med en legitim interesse er greit.
Med andre ord har
åpenhetsprinsippet i EUs hvitvaskings-direktiv krasjet med retten til
privatliv, og konsekvensen er at Luxembourg og Nederland allerede denne uken så
seg nødt til å måtte ta ned sine registre.
Luxembourg har riktignok åpnet sitt
register igjen, men for å få innsyn må man logge inn med Luxembourgsk identifikasjon.
Reaksjonene på dommen har ikke latt vente på seg, og Financial Times sier på lederplass at den er en gave til oligarker under sanksjoner.
Setter oss flere år tilbake
Også Transparency International har uttalt seg svært
kritisk til dommen, og skriver i en uttalelse at tilgang til data om reelt
eierskap er avgjørende for å stoppe korrupsjon og hvitvasking.
Ekspert på korrupsjon i organisasjonen, Maíra Martini, sier i uttalelsen at jo flere som har tilgang
til slik informasjon, desto større er mulighetene for å oppdage koblinger.
– Vi har sett gang på gang, fra Tsjekkia og
Danmark til Turkmenistan, hvordan offentlig tilgang til registre bidrar til å
avdekke lyssky avtaler. I en tid der behovet for å spore opp skitne penger er
så tydelig, setter domstolens avgjørelse oss flere år tilbake, sier Martini.
Risiko for norske journalister
Postdoktor ved Skatteforsk på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og tidligere Dagbladet-journalist,
Andreas Økland, sier til Journalisten at det ikke er helt avklart hva slags
betydning dommen har på sikt.
– De har slått ned på direktivet som krever at
dette systemet skal være oppe. Det er nå opp til EU å utforme et nytt direktiv,
og å finne en måte man fortsatt kan kreve åpenhet på.
Det er en risiko for norske journalister, og organisasjoner
som har interesse i skjult eierskap, at det nå blir mye vanskeligere å finne
ut hvem som egentlig eier et selskap, sier Økland.
– Hvis en norsk journalist har et spor om at en
person som driver næring i Norge skjuler seg bak et selskap i Luxembourg, så vil
det nå være vanskelig å få tak i den informasjonen.
– Hvor endelig er denne avgjørelsen?
– Den er ikke endelig i det hele tatt. Sånn jeg har
forstått det står alle landene fritt til å innføre sine registre, som i Norge
fra nyttår, for eksempel. Men man har nå lagt bånd på at EU ikke har lov å
kreve av EU-landene at de skal ha et register.
Må få venner i Luxembourg
Domstolen har likevel anerkjent at det finnes legitime grunner til å få innsyn i hvem
som er reelle eiere. Det kan dermed hende det vil komme et nytt direktiv, som sier
at folk med gode grunner skal ha innsyn, sier Økland.
At Norge står utenfor EU, og ikke har samme
innloggingsløsninger, kan da vise seg utfordrende for norske
journalister. De kan måtte skaffe seg noen
venner i Luxembourg som kan logge seg inn for å få innsyn.
– Det
er ganske nytt dette med åpenhetsregsistre. Vi er bare i begynnelsen, og
frykten min er at viktigheten av registrene ikke har fått satt seg hos
allmennheten. Det ville ha vært større opprør dersom man hadde hatt et
tiår med store avsløringer muliggjort av disse registrene bak seg.