OA-ansatte erklærte mistillit til redaktøren

29. november i fjor høst fikk styrelederen for Oppland Arbeiderblad et brev.

«Gruppen av ansatte i Oppland Arbeiderblad som signerer dette brevet har ikke tillit til at ansvarlig redaktør Erik Sønstelie har tatt varsler og bekymringsmeldinger på alvor, og har heller ikke tillit til at han er i stand til å gjenopprette et godt arbeidsmiljø. Vi ser ikke for oss at han er den rette til å lede Oppland Arbeiderblad videre.»

14 av 21 fast ansatte stilte seg bak innholdet i brevet, sju av dem med navn og sju anonymt.

Andre ansatte mener den dag i dag at Erik Sønstelie i høyeste grad tok tilbakemeldingene på alvor, og at han ikke fikk tid på seg til å igangsette endringer. Selv mener Sønstelie at det var vanskelig å få til felles innsats for arbeidsmiljøet.

Like før jul i fjor kom meldingen om at Sønstelie sa opp jobben som avisas ansvarlige redaktør og daglige leder etter sju år. Han gikk videre til jobb som leder for gravende journalistikk og journalistisk kompetanseutvikling i Amedia-konsernet.

– Redaksjonsklubben og jeg har ulik oppfatning på flere sentrale områder i saken, uttaler Sønstelie. Les mer av hans tilsvar lenger ned i artikkelen.

– Vanskelig å uttale seg

En av de siste dagene i april 2024 møter Journalisten deler av styret for OAs redaksjonsklubb; klubbleder Tor Arne Brekne, nestleder Hanna Reppen Kvikstad og kasserer Tomas Jevne. Også Per Skjønberg, ansattrepresentant i OA-styret, deltar i intervjuet.

– Finnes det rom for en lokal Skup-pris, spør Amedias ferske gravesjef

De siste månedene har Journalisten snakket med en rekke personer med innsikt i konfliktsituasjonen som preget avisa gjennom høsten i fjor.

Klubbstyret har sendt Journalisten skriftlig bekreftelse og uttalelse om mistillitsbrevet, og supplerer med et intervju i redaksjonslokalene på Gjøvik.

– Det har vært vanskelig å uttale seg, fordi vi helst ikke har ønsket oss omtale. Vårt ønske har hele tiden vært å få det bedre, og det har vært en påkjenning å skulle takle negative oppslag rundt bedriften vår, sier Brekne.

– Ikke oppsøkt media

Inne på møterom «Mjøsa» understrekes det flere ganger at ønsket nå er å gå videre, ikke eskalere noen konflikter.

Behovet for å uttale seg og bekrefte visse fakta i saken kommer etter flere oppslag i bransjemedier, og etter at Journalisten begynte å stille spørsmål om det som skulle være et mistillitsbrev, forklarer de tillitsvalgte.

– Rekkefølgen er litt viktig her. Vi har ikke oppsøkt media, men føler at vi må svare når vi blir spurt, sier Skjønberg.

Mye informasjon og dokumentasjon som fremkommer i denne artikkelen stammer fra andre kilder enn de tillitsvalgte.

– To saker som har blitt blandet

Journalisten har tidligere fortalt at Amedia selv slo fast at styreleder Kristina Fritsvold Nilsen 13. september denne høsten instruerte Sønstelie til ulovlig suspensjon av en nylig ansatt medarbeider. Selv har hun uttalt at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Sønstelies opptreden i ansettelsessaken skapte reaksjoner også blant redaksjonsmedlemmer, og mange kilder Journalisten har snakket med ser, i varierende grad, på denne situasjonen som en katalysator for videre misnøye og mistillit. 

Oppfatninger spenner fra at Sønstelies håndtering i saken er selve hovedlinjen i konflikten, til at saken er én av en rekke hendelser.

Denne hendelsen og en allerede eksisterende misnøye rundt lederstil ble dessverre mer sammenblandet enn nødvendig, mener klubbleder Brekne.

– To ting ble sendt til styret i september: varselet og et brev om tilliten til beslutninger om arbeidsmiljøet. Tanken og intensjonen var at det var to separate saker. Noe jeg kan si at jeg angrer på, er at de to ble sendt i samme forsendelse. Det var to separate saker som har blitt blandet sammen i mediene, og på ulike steder i prosessen har det også vært forurensning mellom sakene, sier klubblederen.

Men:

– Varselet om lederstil hadde nok kommet på et tidspunkt uansett, understreker både leder og nestleder.

– Strekker seg flere år bakover

I september holdt redaksjonsklubben to møter der redaktørens «innvirkning på arbeidsmiljøet i redaksjonen gjennom beslutninger og lederstil» var tema, opplyses det i Amedias egen rapport i varslingssaken.

Så sendte klubbstyret ut spørsmål til 17 fast ansatte medlemmer i klubben: Hadde de tillit til at Sønstelie fattet beslutninger som var til det beste for de ansatte og arbeidsmiljøet?

12 svarte nei, 4 svarte ja, og én avsto fra å svare.

20. september sendte klubbstyret så et varsel der klubbleder Brekne sto formelt oppført som varsler. Brekne ønsker ikke å gå i detaljer om innholdet i varselet, igjen for å ikke fyre opp under konflikt.

– Tematikken i varselet strekker seg flere år bakover, sier klubblederen.

Journalisten kan også fortelle at et annet varsel ble sendt styret to dager etter klubbens varsel. Også dette peker på lederstil, men handler i hovedsak om Sønstelies håndtering av ansettelsen. Personen som sendte varselet vil ikke bekrefte eller kommentere overfor Journalisten.

Journalisten har ikke lest de to varslene, men er blitt kjent med innholdet.

Over Amedia-snittet før varselet

20. oktober hadde en arbeidsgruppe sett på begge varslene og behandlet saken.

La meg få si dette om Erik Sønstelie

I rapporten drar gruppa gjennom det de kaller «objektive forhold» om arbeidsmiljøet:

• Medarbeiderundersøkelse viste de to siste årene gode resultater for relevante forhold, bedre enn snittet for Amedia-konsernet.
• Det hadde ikke vært møter mellom klubb og redaktør om arbeidsmiljøet før varselet ble sendt, men enkeltepisoder hadde vært nevnt i samtaler.
• Arbeidsmiljøutfordringene kunne vært forsøkt håndtert tidligere, gjennom eksisterende kontaktpunkter og funksjoner, fremfor direkte i et varsel, skriver arbeidsgruppa.
• Videre: «Arbeidsgruppen anerkjenner at det er flere i redaksjonen som har det vanskelig med leders lederstil, kroppsspråk, måte, form og kommunisere og å gi tilbakemeldinger på. Det har gitt utslag i at flere er redde for å si i fra, stille spørsmål, komme med innspill og for å gjøre feil. Gruppen har likevel ikke funnet det bevist eller dokumentert at dette er å betegne som kritikkverdige forhold i lovens forstand.»

Arbeidsgruppa påpeker selv at det har vært en utfordrende oppgave å avklare hvilke forhold som handler om arbeidsmiljøproblematikk over tid og hva som er utløst nylig og av enkelthendelser.

Redaktørmøte i mai

Arbeidsgruppa som behandlet varselet påpeker at det ikke hadde vært møter mellom klubb og redaktør om arbeidsmiljøet, men Journalisten får bekreftet at en annen type møte fant sted i mai 2023:

Da holdt avisas andre redaktører et møte med Sønstelie der tema var arbeidsmiljø, og også tilbakemeldinger om misnøye med Sønstelies lederstil ble tatt opp.

Det bekrefter nyhetsredaktør Erik Børresen. Han ønsker ikke å kommentere møtet utover dette.

Så vidt Journalisten kan dokumentere, var dette møtet første gang Sønstelie ble konfrontert med misnøye rundt hans lederstil. Det skal ikke ha blitt fanget opp problemer med lederstilen i medarbeiderundersøkelser gjennom de sju årene han var redaktør.

Lovet endring i allmøte

Onsdag 8. november 2023 står Erik Sønstelie foran redaksjonen sin og presenterer konklusjonene fra gruppa som hadde behandlet varselet.

Inne på møterom «Mjøsa», med deler av redaksjonen fysisk til stede og andre med digitalt, understreket redaktøren at han tok til seg budskap om lederstil og kroppspråk.

– Det er alltid noen sider ved seg selv som man ikke helt ser selv. Min lederstil og måte å gi tilbakemeldinger på har gjort at enkelte medarbeidere opplever det som ubehagelig og kanskje er redde, redde for å gjøre feil. Det tar jeg på stort alvor. Det har jeg forsøkt å gjøre noe med i tiden som har vært, og det jobber jeg med videre, sa Sønstelie tidlig i møtet.

Selv har han tenkt at han er som en åpen bok, og at det gjør ham forutsigbar, beskriver redaktøren i møtet.

– Men kanskje har jeg undervurdert det. 

Han må ta på alvor hvordan han kan gi konstruktive tilbakemeldinger, mer tilpasset den enkelte, og hvordan han kan bli tolket på andre måter enn han opplever selv, sier han i møtet, og bruker å holde hodet mellom hendene som eksempel:

– Jeg må kanskje sette ord på de følelsene, og at det kanskje ikke har noe å gjøre med hvordan jeg opplever staben, ideer eller andre ting, men mer uttrykk for hvordan jeg føler meg akkurat den dagen.

– Har bedt om unnskyldning

Har du tenkt å endre lederstil, spør en medarbeider.

– Ja, jeg vil endre meg på de tingene som jeg har fått varsel på skal være et problem med meg. Det tar jeg på stort alvor, og i samarbeid med HR og arbeidet vi skal gjøre vil jeg få enda tydeligere tilbakemeldinger på hva med min lederstil som skal endre seg, svarer redaktøren.

Han regner selv opp at han gir tusenvis av tilbakemeldinger i løpet av et vanlig år.

– Jeg klarer ikke å gi alle dem til terningkast seks, men jeg har et ønske om det. Jeg håper jeg blir trodd på at jeg ønsker alle vel, og at det skal være mulig å komme til meg og si at «den måten du var på nå, tok jeg vanskelig», sier Sønstelie.

I møtet spør klubblederen blant annet i hvilken grad Sønstelie selv ser problemer med egen lederstil, og om han ser noen grunn til å beklage.

– Jeg anerkjenner at folk reagerer på min oppførsel. Det tar jeg på dypt alvor. Jeg har tidligere bedt om unnskyldning for enkeltepisoder som også kommer fram i varslene. Det er ting jeg helt sikkert kan be om unnskyldning for også nå, som jeg ikke har gjort, som folk kan komme til meg med, svarer Sønstelie.

– Jeg vil bruke de støtteapparatene som finnes, for å bedre meg som leder på de områdene jeg er dårlig på, sier han videre.

Diskuterte kort innkalling

Klubbleder Brekne har fått se og kommentere Journalistens omtale av dette møtet etter at intervjuet med ham og de andre tillitsvalgte ble gjort.

Klubblederen mener at det hører med til historien at møtet ble kalt inn med 24 minutters varsel, og opplyser at flere ansatte overfor ham og andre tillitsvalgte reagerte negativt på møtets form og redaktørens håndtering.

Under innledningen til møtet forklarte Sønstelie den korte innkallingen med at han ønsket å komme med informasjon så raskt som mulig, men at han kom til å være bortreist de påfølgende dagene. Redaktøren åpnet for å utsette møtet, men til slutt ble det bestemt at de som ikke kunne være til stede skulle få tilgang på et opptak.

Opplevde ikke vilje til endring

Perioden etter konklusjonen skulle være en bedringens tid. Videre innsats for arbeidsmiljøet skulle følges opp av daglig ledelse, tillitsvalgte og bedriftens styrende organer.

14. november, to uker før mistillitsbrevet ble sendt, var Sønstelie og klubbleder Brekne med i en samtale om veien videre for arbeidsmiljøet.

«En god samtale om hvordan man skal gripe fatt i arbeidsmiljøet, og er på vei mot et felles utgangspunkt for å gjøre ting bedre for alle», ble samtalen beskrevet som i et klubbmøtereferat Journalisten har sett.

I stedet endte perioden med mistillitsbrev fra 14 av 21 fast ansatte i slutten av november.

«Flertallet opplevde hverken at redaktøren hadde tatt innholdet i varselet på alvor, at han viste vilje til endring eller at han ønsket å beklage forholdene det ble varslet om», melder klubbstyret i sin skriftlige uttalelse.

Det opprinnelige varselet var et ønske om en bedre arbeidshverdag, ikke et ønske eller krav om å kaste redaktøren, skriver de.

«Dessverre hadde et flertall av de ansatte en opplevelse av at redaktøren var mer opptatt av å gjenta at rapporten ikke hadde konkludert med kritikkverdige forhold enn å anerkjenne den negative innvirkningen hans oppførsel hadde hatt på arbeidsmiljøet for flere ansatte gjennom lang tid.»

Videre:

«Vi så ikke for oss at redaktøren kunne være den rette til å lede bedriften og de ansatte videre uten en slik anerkjennelse. Derfor sendte vi det brevet.»

Klubbleder Brekne har fått kommentere klubbmøtereferatet etter Journalistens Gjøvik-besøk.

– Hva gjelder formuleringen i klubbmøtereferatet var intensjonen å dempe uro og begynnende konflikt ved å fokusere på det positive. Likevel uttrykte et flertall av de ansatte i etterkant uro og fortvilelse i samtale med meg og andre tillitsvalgte, skriver han.

– Følte ikke at det ble tatt på alvor

Tilbake til intervjuet med de tillitsvalgte i april:

Det var samtaler med ansatte som utløste at de tillitsvalgte samlet inn synspunkter og sendte brevet på vegne av «en gruppe ansatte», forteller Brekne.

– Hvordan hadde en god håndtering sett ut?

– Det er vanskelig å kommentere uten å gå for dypt ned i saken. Men som vi skriver i uttalelsen var det en oppfatning av manglende anerkjennelse av det som kom frem i varselet. Om man kaller det anerkjennelse, sympati eller ydmykhet. Det er mange måter å si det på. Man følte ikke at det ble tatt på alvor.

– I hvor stor grad hadde problemene blitt tatt opp før dere gikk til det skritt å sende varsel?

– Det tenker jeg at ikke er så viktig å snakke om på dette tidspunktet. Varselet ble sendt, ble behandlet og fikk et utfall. Det vi er glade for, er at arbeidsmiljøet er bedre nå enn før, sier klubblederen i intervjuet.

Uenighet i redaksjonsklubben

Spørrerunden som førte fram til brevet om mistillit i november ble ikke gjennomført på samme måte som tillitsutspørringen i september, bekrefter klubbstyret. Denne gangen var det hovedsakelig ansatte som allerede hadde uttrykt misnøye eller manglende tillit som ble spurt. Ifølge klubbleder Brekne ønsket to av de spurte av ulike grunner ikke å signere eller støtte uttalelsen.

De fire tillitsvalgte som møter Journalisten, forteller at de alle selv signerte brevet.

De ønsker samtidig å være åpne om at det ikke har vært enstemmighet innad i redaksjonsklubben i synet på arbeidsmiljøet og på Sønstelies påvirkning.

– Det var heller ikke alle som var med på varselet. Det har vært forskjellige meninger. Ikke alle har følt det på samme måte som flertallet, og det er viktig. Det har vært et spekter av meninger og følelser, sier nestleder Kvikstad.

– Hvordan har det vært å lede klubben når det finnes et sånt spenn?

Klubbleder Brekne leter en stund etter ordene før svaret kommer.

– Det har ikke vært enkelt. Det ble heller ikke enklere av at ting kom ut i media. Dette har vært upløyd mark, det er så vidt jeg vet ingen bok som er skrevet om å varsle på egen redaktør.

– Har holdt tilbake

De tillitsvalgte mener redaksjonen nå har evnet å gå videre etter den konfliktfylte høsten.

– På tross av at det har vært uenighet, har vi klart å komme sammen igjen. Vi har samla oss, lagt uenigheter til side. Det er bra og viktig, sier Kvikstad.

Vi er framme ved årsaken til at redaksjonsklubben ikke har svart mer om saken på et tidligere tidspunkt, mener ansattstyrerepresentant Per Skjønberg. 

– At man ikke skal dra opp igjen og blåse opp uenigheter. Det er grunnen til at vi har holdt tilbake fra de ansattes side, også underveis. Vi vil det beste for alle, også de man ikke er hundre prosent enige med. 

Brekne sier han forstår at situasjonen må ha vært veldig vanskelig for Sønstelie. 

– Jeg har ikke noe imot ham som person, og ønsker ham ikke noe vondt. Men det funket ikke, rett og slett.

Det er ikke til å legge skjul på at det har vært et veldig tungt halvår, for alle parter, understreker de tillitsvalgte. De mener situasjonen gikk ut over hele redaksjonens evne til å fungere.

Kvikstad avslutter:

– Nå er vi oppe igjen, stemningen er bedre, folk føles mer motivert. Vi har gode saker. Vi har fått roen vi trengte for å lage avis.

Ansatt uenig: – Han var lydhør

5 av 21 fast ansatte ble av ulike årsaker altså ikke spurt om å stille seg bak erklæringen om manglende tillit.

Journalisten har snakket med flere nåværende og tidligere ansatte i OA som på ulike måter nyanserer kritikken mot Sønstelie, og forteller om ulike syn på prosessen som ble ført i fjor høst.

Journalist Kjetil Lysengen er én av de ansatte som har sett på saken på en annen måte enn flertallet i redaksjonen. Han forteller om et ønske om at hele den vanskelige situasjonen i større grad ble bearbeidet og adressert, også i ettertid.

– Det er vanskelig å gå videre uten å få luftet ordentlig ut, sier Lysengen, som høsten 2023 hadde tillitsverv som verneombud i bedriften.

Lysengen mener at Sønstelie tok tilbakemeldingene fra varselet på største alvor, viste vilje til nødvendige endringer og satte i gang prosesser som skulle se på arbeidsmiljøet umiddelbart etter at varselet ble avsluttet.

– Jeg har hele tiden opplevd at Sønstelie har vært lydhør for tilbakemeldinger når man sier fra. Slik han da også gjorde da han ble kjent med misnøyen, sier Lysengen, som ser på mistillitsbrevet som et forsøk på omkamp etter at varslingssaken ble avsluttet.

– Kort tid etter kom dette mistillitsbrevet, og Sønstelie fikk selvsagt dermed verken tid eller anledning til å få på plass dette, sier Lysengen.

Sønstelie: – Vanskelig å få til

Erik Sønstelie har fått se uttalelsene til de andre kildene i denne artikkelen.

– Det er er over et halvt år siden varslingssakene mot meg ble avsluttet og siden har jeg sluttet i Oppland Arbeiderblad. Jeg finner det uforståelig at det skal være behov for å gå en ny runde med denne saken nå, basert på det som er en del av sakskomplekset, innleder Sønstelie i en skriftlig uttalelse han har sendt Journalisten.

– Redaksjonsklubben og jeg har ulik oppfatning på flere sentrale områder i saken, men det ikke riktig av meg å gå nærmere inn i detaljer og i uenigheten i saken da det ville krevd at jeg måtte bryte min taushets- og lojalitetsplikt og personvernhensyn som jeg også er bundet av. Jeg har fra mitt ståsted ikke hatt og har ikke noe ønske om å gjenopplive en avsluttet sak, skriver han.

Sønstelie understreker at han respekterte, anerkjente og forholdt seg aktivt til konklusjonen i varslingssakene.

– Utvalget som behandlet varslene fant på den ene siden at det ikke forelå kritikkverdige forhold i form av noen brudd på lover eller retningslinjer, samtidig som det på den annen side ble påpekt at det var arbeidsmiljømessige utfordringer som både kunne og burde vært behandlet i bedriftens organer og som det måtte jobbes aktivt videre med å løse.

– Etter at varslene var ferdig behandlet, og konkludert, tok jeg i tråd med varslingsutvalgets merknader initiativ til å følge opp saken. Et godt samarbeid krever imidlertid deltakelse fra begge parter. Det viste seg etter kort tid vanskelig å få til, skriver Sønstelie, og legger til:

– Da jeg fikk muligheten til å gå inn i en spennende og strategisk viktig rolle sentralt i Amedia, valgte jeg det og håpet det også ville bidra konstruktivt for OA. 

Stolt av årene i OA

På generelt grunnlag er han stolt av sine sju år i Oppland Arbeiderblad, skriver den tidligere redaktøren.

– Jeg ser tilbake på årene både i avisen og regionen med stor grad av glede. Sammen omstilte og utviklet vi oss betydelig, og sammen leverte vi prisbelønt journalistikk flere år på rad. I alle år viste medarbeiderundersøkelsene i OA god og stabilt høy medarbeidertilfredshet, og det samme gjaldt de ansattes tilfredshet med ledelsen.

– Jeg har fattet mange vanskelige beslutninger i min tid som redaktør i OA, også beslutninger som har stått sentralt i denne saken. Det har vært mitt ansvar og det har vært mine beslutninger, beslutninger som jeg har tatt og som jeg også står for. Nå har jeg gått videre i en ny stilling i Amedia. Jeg ønsker avisen og staben alt godt og lykke til videre, skriver Sønstelie.

Styreleder vil ikke kommentere

Journalisten har spurt styreleder Kristina Fritsvold Nilsen om kommentar til mistillitsbrevet og det som ellers kommer fram i klubbstyrets skriftlige uttalelse.

Det har tidligere vært omtalt at styrelederen hadde meldt seg inhabil og ikke deltok i varslingsbehandlingen denne høsten.

Journalisten har blant annet spurt Fritsvold Nilsen hva hun gjorde med mistillitsbrevet da hun mottok det.

Hun avstår fra å kommentere:

– Dette er en type spørsmål vi som arbeidsgiver prinsipielt verken kan eller vil bekrefte, avkrefte eller kommentere. Utover det vil jeg legge til at jeg er stolt av Oppland Arbeiderblad og alle de fine folka som jobber der, skriver Nilsen i en e-post.

Nytt varsel før nyttår

Misnøye med hvordan den konfliktfylte høsten ble håndtert kom fram i et tredje varsel, sendt konsernadministrasjonen noen dager før nyttår, etter at Sønstelie hadde sagt opp sin stilling. 

Varselet handler ikke om Sønstelie, men kan leses som en reaksjon på hvordan flere ulike aktører, inkludert styreleder og redaksjonsklubben, håndterte ulike aspekter av saken.

Varselet utløste den hemmelige Amedia-rapporten Journalisten tidligere har omtalt.  Det tar også opp bekymring for arbeidsmiljøet til medarbeideren som ble suspendert. I rapporten står at det synes klart at medarbeideren har hatt en svært vanskelig arbeidssituasjon.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

Hemmelig rapport: Styreleder instruerte OA-redaktøren til ulovlig suspensjon av journalist