Flere norske prosjekter hedret i Digital Media Awards 2025

I flere år har ansvarlig redaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, ventet på ny nyre, rett før påske fikk han den, skriver VG.

– Jeg kjenner først og fremst på dyp takknemlighet og ydmykhet. Takknemlighet overfor donoren og det norske helsevesenet. Overfor familien min, venner og kollegaer som har vært der for meg gjennom en tøff tid. Og ydmykhet for at det har gått bra så langt, sier Andersen til VG.

Han legger til:

– Jeg vet at min nye nyre mest sannsynlig er resultatet av en tragedie i en annen familie. Det har gitt meg livet tilbake. Det er sterkt. Og det er viktig at flere tar stilling til organdonasjon. Det redder liv – så enkelt er det.

Andersen fikk nyreproblemer etter at han under en fottur i Himalaya i 2017 kombinerte de to smertestillende midlene Ibux og Voltaren, en kombinasjonen som kan være svært skadelig for nyrene.

Da Journalisten fulgte Se og Hør og Andersen under bryllupet til Märtha Louise og Durek Verrett i fjor sommer, fortalte Se og Hør-sjefen at han rundt 12 timer i uka måtte ta dialyse, en aktivitet han fordelte rundt på tider han hadde mulighet.

Journalisten var med da han tok dialyse om bord på båten Se og Hør hadde leid i Geiranger.

Den svenske journalisten Joakim Medin, som har sittet 21 dager i tyrkisk fengsel, er blitt avhørt ved hjelp av Google Translate, skriver Expressen.

– Han ble tvunget til å forsvare seg uten å fullt ut forstå hva anklagene gjaldt, sier Medins advokat, Veysel Ok, til den svenske avisen.

Det skal ikke ha vært noen tolk til stede i avhørene. All kommunikasjon foregikk via Google Translate, ifølge advokaten.

– Hans fengsling er ytterligere et tegn på Tyrkias glidning mot autoritært styre. Han ble ikke pågrepet på grunn av noen forbrytelse, men fordi Tyrkia i økende grad forlater sin egen grunnlov og i praksis har demontert ytringsfriheten, sier Ok.

Når tiltalen mot Medin tas ut, vil en rettsdato bli satt – men det finnes ingen klar tidsplan for når dette kan skje. I det tyrkiske rettssystemet kan prosessen gå raskt eller trekke ut i måneder, ifølge advokaten.

Liz Truss skal lansere sin egen sosiale medieplattform, skriver The Guardian.

Den tidligere britiske statsministeren, som opplyser at plattformen vil bli lansert denne sommeren, advarer samtidig mot «deep state» og hevder at hovedstrømsmediene undertrykker ytringsfriheten i Storbritannia.

«Dette er hennes siste forsøk på å bli en ledende skikkelse på den radikale høyresiden i Storbritannia, der hun åpent erklærer sin støtte til Donald Trump og Elon Musks mål om å kutte statlige utgifter i USA», skriver The Guardian.

Truss kom med nyheten på en kryptovalutakonferanse i Bedford i helgen.

Hun fortalte også at hun hadde blitt «kuttet ved knærne» av «eliten» da hun ble statsminister, fordi de motsatte seg radikale endringer.

– Vi trenger et medienettverk for å kunne kommunisere med folk, for å kunne ha en grasrotbevegelse som faktisk virkelig krever endring fra våre ledere, sa Truss på konferansen.

Lokalavisen Raumnes som dekker kommunen Nes på Romerike, vil fra 22. mai redusere antall papirutgaver fra tre til to, skriver ansvarlig redaktør Fred C. Gjestad i egen avis.

«La oss se realiteten i øynene: Stadig flere av dere leser Raumnes digitalt. Over halvparten av våre abonnenter har nå et heldigitalt abonnement. Som våre abonnenter forventer dere at nyhetene er tilgjengelige når som helst, hvor som helst», skriver Gjestad.

«Samtidig står vi overfor en økonomisk virkelighet som ikke kan ignoreres. Kostnadene knyttet til trykk og distribusjon har skutt i været, mens annonseinntektene fortsetter å falle. Vi kan ikke fortsette som før. Vi må prioritere», fortsetter han.

Det betyr kutt i antall papirutgaver. Raumnes på papir vil nå komme tirsdager og fredager.

I to nylige saker har Journalisten omtalt kritikk mot Nettavisens øverste ledelse.

Journalist Even Hye T. Barka, som sto åpent fram med kritiske synspunkter på måten redaksjonen blir ledet på, reagerte også på håndteringen i etterkant fra ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum.

Barka ønsket å rette flere spørsmål til Amedias konsernsjef, blant annet: «Hva synes Anders Opdahl om personalhåndteringen fra Gunnar Stavrum, og den måten han snakker om journalistikk på?»

Opdahl har ingen kommentar, men viser til Nettavisens styreleder Ingrid Skogrand, som er konserndirektør i Amedia.

Hun skriver i en e-post til Journalisten at Stavrum som ansvarlig redaktør og daglig leder er ansvarlig for å stake ut den til enhver tid gjeldende redaksjonelle strategien for avisen og forankre denne med styret.

– Dagens redaksjonelle og finansielle måltall er han og styret enige om, og vi har kontinuerlig god dialog om dette. Redaksjonelle veivalg og vurderinger i det daglige er Stavrums ansvar, og jeg har full tillit til jobben han gjør, skriver Skogrand.

Det er et Amedia-prinsipp å aldri kommentere spørsmål knyttet til intern dialog mellom eier og daglig ledelse i avisene, melder hun.

– På generelt grunnlag vil vi som eier legge til grunn at enhver redaksjon har løpende interne samtaler om journalistisk metode, veivalg og prioriteringer som del av redaksjonens daglige virke, skriver styrelederen.

Journalisten har spurt om de omtalte interne resultatene rundt faglig utvikling og ledelsestillit er noe som er naturlig for styret å forholde seg til, og det bekrefter styrelederen.

– I alle Amedias selskaper har vi lang praksis for at ledelsen systematisk bruker og følger opp resultater fra medarbeiderundersøkelser. Dette er et verdifullt verktøy i deres arbeid med å sikre kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet i hver enkelt virksomhet. Denne oppfølgingen hører naturlig hjemme i styret i våre aviser, skriver Skogrand.

Den amerikanske journaliststudenten Dawn Kikel hadde et sterkt håp om å finne praksisplass hos en norsk redaksjon, fortalte hun til Journalisten i februar.

Det ble med drømmen i denne omgang; praksisplassen landet Kikel til slutt i Helsingin Sanomat, Finlands største abonnementsavis.

Der skal hun bidra hos avisas gravegruppe, forteller hun selv.

Praksisplassen kom til via nettverket til en av foreleserne på Craig Newmark Graduate School of Journalism, og Kikel forteller at de fant en løsning på hvordan en praksisperiode kan gjennomføres på sommeren.

– Vi la en plan om at jeg deler opp perioden, med ferie i midten. Sommerferieperioden var et problem for mange redaksjoner jeg kontaktet, men denne kreative løsningen passet oss perfekt, skriver Kikel, som nå kan planlegge ferie i Norge i stedet for praksisjobbing.

Forsvarets forum lanserer den åpne podkasten «Ukamuflert», der programleder Erlend Arnesen skal prøve å komme til bunns i «alt som har med Forsvaret å gjøre på en lettbeint og tilgjengelig måte», omtaler fagbladet selv.

Folk skal kunne sende inn spørsmål og tanker om Forsvaret til den ukentlige podkasten.

Journalisten omtalte nylig at Arnesen har blitt ansatt i prosjektstilling hos Forsvarets forum for å jobbe med nettopp podkast og sosiale medier.

Etter å ha ledet 40 utgaver av «Påskelabyrinten» på NRK, rundet Viggo Valle 70 år og gikk av med alderspensjon i fjor.

Men Valle, som overfor Journalisten bekreftet at han hadde registrert frasen «Kor ska vi reis hen?» som sitt eget varemerke, fortsetter påskereisen også i 2025.

Nå har Valle lansert podkasten «Kor ska vi reis?», blant annet tilgjengelig hos Spotify, som kommer ut som korte episoder med vekselvis oppgavesett og løsninger, med mulighet for å sende inn svar og vinne premier.

– Dette er et tilbud til alle dere som savner meg på radioen. Her har jeg laget en konkurranse med tre reisemål hver dag denne påska, forklarer Valle selv i første episode.

Til TV 2 har Valle uttalt at årets utgave er et prøveprosjekt for å lodde interessen, og at hele familien har vært i sving for å få podkasten på lufta.

NRK holder på sin side liv i «Påskelabyrinten» på direktesendt radio, der Torfinn Borkhus nå har tatt over som programleder.

29. april i år er intet mindre enn norsk radios hundreårsdag. Da fikk nordmenn for første gang faste, daglige radiosendinger.

Dagen blir markert på ulike måter, blant annet med seminar arrangert av Fritt Ord, Høgskulen i Volda og Norsk mediehistorisk forening, meldes det i en pressemelding.

Seminaret skal gi et utfyllende bilde av norsk radio 1925 – 2025 og se fremover med podkaster og radio, og «se kritisk på radiokringkastingen i alle dens skikkelser».

Radio- og kringkastingsprofiler som Vibeke Fürst Haugen, Kalle Lisberg, Jens Brun-Pedersen og Kari Hesthamar er blant dem som bidrar i programmet.

Kultur- og likestillingsdepartementet har fastsatt flere endringer i kringkastingsforskriften, blant annet skjerpede krav til universell utforming av tv-programmer og europeisk andel programmer hos strømmetjenester, kunngjør de i pressemelding.

– Endrede seervaner og tv-mediets viktige samfunnsrolle gjør at det er på høy tid å skjerpe kravene til universell utforming. Dette er viktig for å sikre et mer inkluderende samfunn, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i meldingen.

NRK og de største kommersielle TV-kanalene må nå i større grad tilrettelegge sine programmer for personer med funksjonsnedsettelser, gjennom for eksempel teksting, tegnspråktolking, synstolking eller lydtekst.

Samtidig stilles det for første gang konkrete krav til universell utforming av programmer fra kommersielle strømmetjenester, melder departementet.

Endringene betyr blant annet:

• Strengere og nye krav til universell utforming av tv-programmer for alle tilbydere av TV og strømmetjenester.

• Krav om at strømmetjenester må ha minst 30 prosent europeiske programmer i sine kataloger, og at disse programmene skal fremheves.

• Mer fleksible reklameregler for radio og tv: Nå kan det sendes reklame i 20 prosent av sendetiden mellom kl. 6.00 og 18.00, og i 20 prosent av sendetiden mellom kl. 18.00 og 24.00.

  
  

VG-lista, som har aner tilbake til 1958, skal få en oppfriskning.

«I en tid der strømmetjenester dominerer og algoritmer styrer hva vi hører, tar VG-Lista et selvstendig og uavhengig valg: å vise hva hele Norge faktisk liker – på tvers av plattformer, generasjoner og geografi», skriver mediehuset i en pressemelding.

Videre pekes det på at strømmetjenester og algoritmer ikke alltid gir et reelt bilde av hva som engasjerer hele Norge.

«Den nye lista baserer seg på flere kilder: publikumsundersøkelser, salgstall, radiolytting og kulturell synlighet – og gir dermed et mer helhetlig bilde av hva vi faktisk hører på og bryr oss om», heter det i pressemeldingen.

– Dette handler om å gi hele Norge en troverdig og uavhengig oversikt over musikken som betyr noe for folk flest, sier prosjektleder Vjollca Moazzem.

Hun forteller videre at målet er å gi det store bildet, ikke bare det mest spilte.

VG og Radio Topp 40 fra Bauer Media fortsetter sitt samarbeid med lista.

– Vi er stolte av hvordan vi sammen har videreutviklet VG-Lista Topp 40. Dette er et unikt konsept som engasjerer bredt og bygger stolthet i norsk musikkultur, sier Kristoffer Vangen, ansvarlig redaktør i Bauer Media.

Valgkomiteen til Norsk Redaktørforening innstiller på at leder Tora Bakke Håndlykken (nyhetsredaktør i VG) og nestleder Helge Nitteberg (sjefredaktør i Nordlys) fortsetter i to år til, skriver NR.

Bjørn Kristoffer Bore (sjefredaktør i Vårt Land) foreslås som nytt fast styremedlem, og Lucas H. Weldeghebriel (sjefredaktør i Shifter) foreslås som nytt varamedlem.

NR-styret består av ni faste medlemmer og fem varamedlemmer.

Stian Valderhaug er ansatt som innholdsansvarlig for magasinet Jakt, skriver Story House Egmont i en pressemelding.

Han kommer fra stillingen som digital redigerer i Klikk.

– Vi er begeistret over å få en kapasitet som Stian inn for å ytterligere styrke vårt team i manne- og friluftsegmentet, sier redaktør Alexander Øystå.

Valderhaug har tidligere jobbet med en rekke merkevarer i Story House Egmont, fra Vi Menn til Norsk Ukeblad, samt vært redaksjonssjef i Hjemmet og Familien.

– I magasinet Jakt er jeg så heldig å få jobbe med Norges fremste eksperter, som raust deler sin erfaring rundt alle aspekter av dette, fra forberedelser og planlegging til hvordan man skal håndtere viltet etterpå, sier Valderhaug.

– Min jobb er å formidle all denne kunnskapen på best mulig måte, slik at vi når ut til enda flere jakt- og friluftsinteresserte lesere, fortsetter han.

Sarah Palin og New York Times møtes på nytt i rettssalen, skriver Reuters. En ny rettsrunde i Palins nesten åtte år gamle søksmål er planlagt å starte mandag i føderal domstol i Manhattan.

Der den tidligere guvernøren i Alaska og republikanske visepresidentkandidaten, skal igjen forsøke å overbevise en jury om at avisen ærekrenket henne i en lederartikkel om våpenkontroll.

Palin tapte i 2022 sin første rettssak mot New York Times og den tidligere redaktøren for leder- og kommentarseksjonen, James Bennet.

Tidligere Chief of Staff i Department of Homeland Security, Miles Taylor, kommer til Nordiske Mediedager i Bergen i mai, og skal både intervjues og delta i den tradisjonsrike Aarebrotsamtalen, melder mediefestivalen.

Taylor er et aktuelt navn; Han har blitt fratatt all sikkerhetsklarering og satt under etterforskning av justisdepartementet via en presidentordre underskrevet av Donald Trump onsdag.

I 2020 sto Taylor fram som skribenten bak en tekst publisert i New York Times to år tidligere, der han anonymt fortalte at selv om han jobbet for Trumps administrasjon, også gikk inn for å motarbeide deler av Trumps agenda.

Å stå fram innebar store personlige omkostninger for ham, og kostet ham huset, ekteskapet, sparepengene og ikke minst hans personlige sikkerhet, beskriver NMD.

– Vi ser virkelig frem til å presentere Miles Taylor på NMD i Bergen om bare noen uker. Hans historie er rystende, og han sitter på en helt enestående innsikt og personlig erfaring etter sine år tett på den amerikanske presidenten. Få vet bedre enn Taylor hvordan Donald Trump er skrudd sammen, uttaler festivalsjef Guri Heftye.

Watch Mediers lokale mediehus i Danmark, Norge, Sverige og Tyskland leverte i fjor en samlet omsetning på 181 millioner danske kroner (286 millioner norske) og et resultat før skatt på 10,3 millioner kroner (16,2 millioner norske), skriver mediehuset i en pressemelding.

Watch Mediers danske alene virksomhet oppnådde et driftsresultat på 31 millioner kroner (49 millioner norske). Dette er det beste resultatet noensinne for mediehuset og en resultatvekst på 34 prosent sammenlignet med året før.

For Watch Mediers samlede aktiviteter økte omsetningen i 2024 med 12 prosent sammenlignet med året før.

– Vi er stolte av utviklingen i 2024. Utviklingen gjenspeiler at et økende antall virksomheter abonnerer på våre medier og bidrar til en sunn kjernevirksomhet, hvor vi reinvesterer overskuddet vårt i enda mer uavhengig og troverdig næringslivsjournalistikk som skaper verdi for beslutningstakere i dansk og internasjonalt næringsliv, sier Rasmus Emborg, ansvarlig sjefredaktør for Watch Medier.

Watch Medier kjøpte nylig Medier24, og med Medier24 og KOM24 i porteføljen utgir selskapet nå ni nisjeaviser i Norge.

– Vi kommer til å fortsette investeringene i 2025. Det tar tid og koster penger å bygge rene publisistiske abonnementsforretninger, men basert på våre tidligere erfaringer er vi overbevist om at pengene vil komme tilbake, sier Emborg.

Watch Mediers eies av danske JP/Politikens Hus.

Kristin Skogen Lund, som etter seks år gikk av som konsernsjef for Schibsted i 2024, i forbindelse med at selskapet ble delt i to og Stiftelsen Tinius tok over mediedelen, mottok en samlet lønnspakke fra selskapet på 45,8 millioner kroner.

Det omtaler Dagens Næringsliv.

I 2023 lå den samlede lønna på 14,7 millioner.

Grunnlønna for 2024 var ifølge DN 3,88 millioner, mens en bonusutbetaling kom på 7,39 millioner og såkalte «termination benefits» utgjorde 11,19 millioner kroner. Den største delen av kompensasjonen knytter seg til pensjon på 13,91 millioner kroner, skriver avisa.

Skogen Lund varslet sin avgang i februar i fjor, og ble i jobben fram til 7. juni. I dag er det Siv Juvik Tveitnes som er konsernsjef for Schibsted Media, og Christian Printzell Halvorsen for Schibsted Marketplaces.

Mer enn 200 journalister har hittil meldt seg på det digitale kurset Verifisering – ikke la deg lure, melder Institutt for journalistikk.

Sammen med Faktisk.no har IJ satt sammen en gratis digital læringspakke for å lære journalister å bedre forsikre seg om at for eksempel innhold i sosiale medier faktisk er hva det utgir seg for å være.

– Metoden vi bruker i kurset for å verifisere innhold er ment å sikre en felles standard for verifisering, men også gjøre verifiseringen mer konkret og håndgripelig. Den kan brukes som en steg-for-stegmetode der man søker svar punkt for punkt, uttaler Silje Førsund, fagansvarlig for verifisering i Faktisk.no.

Allerede etter de første kapitlene i kurset vil man ha redusert risikoen for å publisere innhold som er falskt, enten det dreier seg om unøyaktigheter, misforståelser, feilinformasjon, propaganda eller desinformasjon, mener Førsund.

Læringspakken er nylig utvidet til å inneholde fem trinn, samt verifiseringsboten «Iver», som er ment å være en praktisk støtte i verifiseringsarbeidet.

Flere journalister har nylig opplevd å bli ignorert av ansatte i Trump-administrasjonen på grunn av pronomen i e-postsignaturene deres, skriver New York Times.

Administrasjonen har tidligere forbudt føderale ansatte å oppgi foretrukne pronomen i egne e-postsignaturer, noe de omtaler som en del av en «misforstått kjønnsideologi».

Denne politikken ser nå ut til å påvirke hvordan Det hvite hus forholder seg til pressen.

Ved minst tre anledninger har representanter fra administrasjonen nektet å svare på spørsmål fra journalister som oppgir pronomen i sine e-poster.

Karoline Leavitt, pressesekretær i Det hvite hus, uttaler ifølge New York Times at det er en policy å ikke svare journalister med pronomen i biografiene sine.