Relatert innhold
Fikk dødsbudskap via Nordlys: Felt i PFU
Avisa Nordlys ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg etter to artikler om en trafikkulykke ved Sjursnes i Tromsø kommune.
Flere pårørende til en person som omkom i ulykken stiller seg bak klagen, der de forteller at de opplevde Nordlys’ artikler og bildebruk som hensynsløs.
Ifølge klager bidro Nordlys-omtalen til at de pårørende forsto hvem ulykken gjaldt, siden den skjedde tidlig om morgenen i en liten bygd med få beboere og nærmest ingen trafikk, og nesten ved veis ende, ikke langt fra der den omkomne har fritidsbolig. Ifølge klagerne var det også mulig å gjenkjenne bilen på bildet som ble publisert, og gjennom stedsangivelse.
Pårørende anførte også at de mottok dødsbudskapet via avisen, da Nordlys publiserte at én person omkom, kun få minutter etter at det ble opplyst i politiloggen.
Nordlys beklaget i sitt tilsvar på det sterkeste at de pårørende fikk dødsbudskapet gjennom avisa, og medgikk ut fra det redaksjonen vet i ettertid at de skulle ha ventet med å publisere opplysningen. Likevel mente Nordlys at de ikke brøt god presseskikk.
Avisa avviste å ha identifisert den omkomne gjennom stedsangivelse og bilder, og påpekte at bildet av bilen var kraftig sladdet, og at det også kunne være flere biler som hadde kjørt strekningen i det aktuelle tidsrommet.
PFU sa seg enig i at sladding og anonymisering var tilstrekkelig grundig, men diskuterte publiseringen av opplysningen om at en person omkom, få minutter etter at den ble offentliggjort i politiloggen.
Avisa burde forsikret seg om at pårørende var varslet før publisering av opplysningen, ga flere utvalgsmedlemmer uttrykk for. Sekretariatet hadde foreslått frifinnelse på grunn av anonymisering og nøkternt detaljnivå, men utvalget gikk til slutt for fellelse på punkt 4.6 i Vær varsom-plakaten.
Punktet lyder «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»
Under sterk tvil gikk KK fri etter plagiat-klage
En podkast-episode i Moss Avis og en artikkel i KK hadde så mange tekstlikheter, mener Moss Avis, at det nærmest var som plagiat å regne. Da klagesaken ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg onsdag, gikk imidlertid KK fri for brudd på god presseskikk.
Men det var på hengende håret.
– Dette ser ikke bra ut, sa blant annet PFU-leder Anne Weider Aasen.
– Ren avskrift
Nyhetsredaktør i Moss Avis, Øystein Kristiansen, anklaget tidligere i år kvinnemagasinet KK for å plagiere en podkastepisode av Moss Avis.
I podkast-episoden blir en kjøpmann og hans kone intervjuet hjemme hos seg selv og Kristiansen reagerer blant annet på tekstlikheter i KK-artikkelen, og at detaljer ved ekteparets hus er gjengitt i KKs artikkel, på tross av at KKs journalist gjorde intervjuer på telefonen.
Artikkelen er ifølge Kristiansen og Moss Avis: «(...) en kombinasjon av ren avskrift, lettere omskrivinger og sammenfatninger av innholdet i Moss Avis sin podcast publisert 10. november 2024 - En annerledes kjøpmann.»
I sterk tvil
Utvalget var svært usikre på om det skulle bli fellelse eller ikke onsdag. De var svært kritiske til KKs håndtering av klagen, og flere utvalgsmedlemmer var under diskusjonen interessert i å felle mediet.
– Jeg har tjaet meg frem til «ikke brudd», sa blant annet Ingrid Rosendorf Joys.
At artikkelen var en frilans-sak kompliserte også diskusjonen. Det er greit at man henter inspirasjon fra andre, men det må henvises, fastslo utvalgsmedlemmene.
Ansvarlig redaktør i KK, Ingeborg Heldal, hadde i sitt tilsvar til PFU vedkjent at de burde ha skrevet at det var Moss Avis som først fortalte historien om kjøpmannen og hans kone. KK sier imidlertid at de har gjort selvstendige intervjuer.
– Jeg var i tvil, men jeg tenker at vi godt kan gå for et brudd, sa Ådne Lunde fra Bergens Tidende i løpet av diskusjonen. Han som flere andre, endte likevel opp med å godta å la KK gå, dersom avgjørelsen ble ledsaget av en svært kritisk tekst.
Utvalgsmedlemmene reagerte også på at opplysninger i tilsvarsrunden ikke ble svart opp av KK, blant annet hvorvidt frilansjournalisten brukte opplysninger fra podkasten.
Ingen PFU-fellelse mot Dagbladet etter artikkel om dødsfall
Arkivfoto: Morgane Fauconnier Etter publisering av reportasjen «Omsborgsbolig uten omsorg», om et tilfelle der en mann ble liggende død i tre måneder i en såkalt omsorgsbolig, ble Dagbladet klaget til PFU av mannens datter.
Saken er del av Dagbladets artikkelserie om mennesker som blir liggende døde i sine boliger over lang tid.
Klageren mener publiseringen bryter med flere punkter i Vær varsom-plakaten (VVP), blant annet punkt 3.9 om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet og 4.3 om stigmatiserende omtale. Hun reagerte også blant annet på avisas bruk av bilder fra boligen.
«Dette er bilder som er publisert for å skape sjokk og vantro hos leseren, og dette gjøres for å gi flere klikk og flere lesere. Jeg kan ikke se at noe annet skulle være grunnen», skriver datteren i klagen, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering.
Dagbladet avviste i sitt tilsvar at hensikten med bildene var sjokkeffekt, og mente det var etisk forsvarlig å vise dem. Avisa understreket at de tok nødvendige grep for å anonymisere den avdøde, og viste også til at de var i kontakt med klager flere måneder før publisering, men valgte å respektere tydelig tilbakemelding om å ikke ta ytterligere kontakt.
Samtlige PFU-medlemmer uttrykte forståelse for at saken var belastende for klageren, og utvalget vedtok å anmerke at avisa kunne ha varslet om publiseringen av bildene selv om klageren ikke ønsket kontakt.
Men avisa har ikke brutt god presseskikk, konkluderte utvalget.
«Innklaget artikkel avdekket kritikkverdige forhold rundt ordningen med såkalte omsorgsboliger. I denne konteksten har bilder en stor dokumentarisk verdi. Slik utvalget vurderer det, måtte Dagbladet derfor kunne publisere bildene, selv om de var belastende å se på for de pårørende», heter det i uttalelsen.
Min Mote-artikkel ble klaget til PFU – VG gikk fri
En redaksjonell artikkel om en strikkegenser hos VGs Min Mote, som også inneholdt kommersielle lenker til en butikk der man kunne kjøpe garnpakke til genseren, ble klaget til Pressens Faglige Utvalg av Roy André Tollefsen.
VG svarte selv at det var en teknisk glipp at selve annonselenken manglet merking i denne artikkelen.
En uheldig glipp, uten at PFU tvilte på VGs forklaring, «sett i lys av at det i artikkelen ellers ble godt opplyst om lenkepraksisen», heter det i uttalelsen vedtatt under onsdagens behandling.
Videre:
«At artikkelen er så tydelig rettet mot én leverandør, gjør at den står i fare for å fremstå som en ren reklameartikkel, jf. VVP 2.7. PFU ser imidlertid at VG påpeker at oppskriften er gratis, og at garnet kan kjøpes i andre butikker. VG har også merket artikkelen med informasjon om at dette er en redaksjonell artikkel som omtaler produkter VG mener har journalistisk interesse».
PFU konkluderte med at de samlet sett anser det som tilstrekkelig klargjort at artikkelen er redaksjonelt innhold.
Finansavisen fikk PFU-ros
Finansavisen brøt ikke god presseskikk, konkluderte PFU da utvalget i dag behandlet en klage fra en megler.
De innklagede artiklene omtalte vietnamesere uten norsk-kunnskaper, som hevdet å ha betalt en megler som inngikk kontrakter om ny bolig for dem, uten at de hadde tilstrekkelig finansiering i orden, eller helt forsto at de kjøpte leilighet.
Megleren mente at det ikke var grunnlag for eller relevant å omtale henne med navn. Hun reagerte også på å bli omtalt som «eks-megler», da dette ga et feilaktig inntrykk av at hun skulle ha mistet sin meglerbevilling.
Klager stilte også spørsmål ved kildegrunnlaget og mente at hun ikke var forelagt alle beskyldningene.
- Les PFU-sekretariatets oppsummering av saken.
Utvalget påpekte at Finansavisen måtte kunne sette et kritisk søkelys på meglerens rolle. PFU mente imidlertid at avisen kunne vært tydeligere i kontakten med megleren.
– Jeg må berømme Finansavisen for å sette søkelyset på et veldig interessant fenomen, sa Ådne Lunde, som representerer journalistene i PFU
– Et godt stykke journalistikk, mente han.
Flere andre utvalget påpekte også at dette var et viktig stykke journalistikk.
Overgrepsanklager mot Durek: Se og Hør felt i PFU
Dagens andre Se og Hør-artikkel som ble tema for Pressens Faglige Utvalg, etter klage fra Durek Verrett, gjaldt en artikkel der han anklages for overgrep i forbindelse med behandling.
Det var Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om faktasjekk og kildebredde som ble mest diskutert i utvalget, i lys av at kildegrunnlaget til saken kun virket å være mannens påstander og imøtegåelse fra Verretts side.
Utvalget landet til slutt på at opplysningskontrollen ble for tynn, og at ukebladet hadde brutt god presseskikk på punkt 3.2.
Det var synd for sakens del at flere opplysninger og mer dokumentasjon om lignende anklager ble publisert først noen dager senere, mente PFU-leder Anne Weider Aasen.
– Det er et skikkelig dilemma. Mediene må kunne omtale saker som dette, men samtidig må det finnes et visst krav til dokumentasjon og sannsynliggjøring, sa PFU-lederen, som også var opptatt av at en fellelse ikke måtte bli en presedens for at saker om varsler eller kritikkverdige forhold ikke skal kunne omtales.
Flere var i tvil om fellelsen. Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad var blant medlemmene som argumenterte for at publiseringen var innenfor grensen. Da saken ble konkludert, var han i tenkeboksen angående dissens.
I samme PFU-behandling ble Se og Hør også felt for en artikkel der de publiserte et gammelt bilde der Verrett poserte naken.
Ord mot ord: Se og Hør felt i PFU for Durek-nakenbilde
Skjermdump Light Watkins / Youtube Onsdag behandlet PFU klage fra Durek Verrett om to ulike Se og Hør-artikler.
Utvalget brukte kort tid på å felle ukebladet for en artikkel der de publiserte et gammelt bilde der Verrett poserer naken.
Verrett mente i klagen at bildet av ham naken aldri hadde vært offentliggjort før, mens Se og Hør mente at det hadde blitt publisert i et magasin tidligere. De klarte imidlertid ikke å gjenfinne magasinet.
«VVP 4.3 krever at mediene viser respekt for folks privatliv og ikke fremhever private forhold som er saken uvedkommende. Nakenhet hører privatlivet til, og PFU understreker at mediene må være ytterst varsomme med å eksponere enkeltpersoner på nakenbilder uten deres samtykke», heter det i PFU-uttalelsen.
Tatt i betraktning Se og Hørs mangelfulle opplysninger om bildet, må utvalget legge til grunn at bildet ikke har vært publisert i offentligheten før den innklagede artikkelen, uttaler de.
PFU vurderer ikke bildet til å være av særlig rammende eller krenkende karakter, men:
«Det er like fullt et nakenbilde, som må kunne sies å tilhøre privatlivet. Å publisere det uten samtykke, samt å fremstille det som at klager har stilt opp som profesjonell nakenmodell, var et brudd på Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.3.»
I samme PFU-behandling, som også tok opp en artikkel om overgrepsanklage mot Verrett, ble ukebladet felt på VVP-punkt 3.2 om opplysningskontroll.
«Norge bak fasaden» gikk fri i PFU
«Hvorfor ble ikke Frosta-legen stoppet?», var utgangspunktet for en episode i TV 2s dokumentarserie «Norge bak fasaden».
Her ble det omtalt en sketsj fra Frosta-revyen i 2003, hvor kommunelegen Arne Bye ble parodiert. Skuespilleren som spilte legen, mener innslaget brøt god presseskikk og klaget det inn for Pressens Faglige Utvalg.
Men der fikk han ikke gjennomslag.
Kadafi Zaman og Janne Amble er programledere og reportere i «Norge bak fasaden». Foto: TV 2 Klager mente at det er feil at revyen lagde humor på det som omtales som Byes uvanlige legepraksis. Bye stammet, og dette var en parodi på hans stemme og språkbruk, argumenteres det for i klagen.
Bye er i ettertid tiltalt for voldtekt av 87 kvinner. Tiltalen omhandler også 94 tilfeller av misbruk av stilling for å få seksuell omgang. Bye har hittil erkjent straffskyld for å ha voldtatt 21 kvinner og 44 tilfeller av misbruk av stilling.
«I 2003 hadde vi ikke noen kjennskap til hvordan han utøvde legepraksisen, anførte klager. Selve revynummeret var en kopi fra en annen revy, altså selve handlingen i sketsjen», skriver klager.
TV 2 har avvist brudd på god presseskikk, og argumenterer blant annet for at det i både revyen og nettsaken kommer fram at «revyen som er et varsel» er et direkte sitat fra Byes tidligere sjef.
- Les PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.
PFU delte ikke klager syn. Utvalget konkluderte med at TV 2 måtte kunne omtale en revy fra 2003, som et forsøk på varsel mot legen.
Utvalget skriver videre:
«Slik PFU ser det, ble den tidligere kommuneoverlegen parodiert på en måte som kan tolkes som en uvanlig praksis på et legekontor. Dette måtte programlederen kunne kommentere på, uten at det medførte at det for publikum oppstod et uklart skille mellom hva som var kommentarer og faktiske opplysninger, jf. VVP 4.2. Selv om den tidligere sjefen uttalte seg noe konstaterende, gikk det samtidig tydelig frem at dette var hans tolkning av måten Bye ble parodiert på.»
PFU understreker i sin konklusjon at utvalget har forståelse for at klager opplevde innslaget belastende, men at dette likevel ikke er et presseetisk brudd.
– Veldig relevant at dette blir trukket fram – og skjønner godt at TV 2 gjør det, sa Ådne Lunde, som representerer allmennheten i PFU.
TV 2 brøt ikke god presseskikk
Hele premisset for TV 2 hjelper deg sin sak er feilaktig, mente Stavanger kommune – og klaget en nettsak og en Tiktok-video inn for Pressens Faglige Utvalg. Stavanger kommune reagerte blant annet på flere bilder som ble publisert.
Men kommunen fikk ikke gjennomslag i PFU, som la vekt på at TV 2 synliggjorde uenigheten og usikkerheten som var knyttet til bildene, og konkluderte med at bildene kunne publiseres.
Publiseringen var klaget inn på fire punkter i Vær varsom-plakaten: 3.2 (kildekritikk og opplysningskontroll), 4.4 (dekning for titler), 4.12 (bildebruk) og 4.13 (rette feil).
Utgangspunktet for TV 2s publiseringer var en leietaker som var misfornøyd med tilstanden på en leilighet hun skulle leie av Stavanger kommune.
Slik kommunen så det, handlet dette om en «ikke-sak», der TV 2 likevel har presentert saken i tråd med utleiers vinkling. Stavanger kommune mente også at artiklene inneholder en rekke feil.
- Les PFU-sekretariatets oppsummering.
TV 2 har hele veien avvist brudd på god presseskikk:
«Overordnet handler saken om at folk må oppleve at kommuner er trygge leietagere, der kontraktsforholdene er i orden - og at man må forvente at kommunen rydder opp hvis noe går galt. Vi mener dermed det har stor nyhetsverdi og allmenn interesse å omtale utfordringene en privatperson hadde ved å leie ut leiligheten sin til en av landets største kommuner», argumenterer TV 2 i sitt tilsvar til PFU.
I debatten på dagens møte, uttalte Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten, at saken alt i alt fremstår mer som en uenighet mellom partene enn et presseetisk brudd.
Hun pekte også på at kommunen kom godt til orde i saken.
– Jeg synes at dette er et ryddig og fint stykke journalistikk, sa Ådne Lunde, som representerer journalistene i PFU.
Det ble påpekt at det var gjort noen mindre feil knyttet til bildepubliseringen, men at dette ble raskt ryddet opp i. Og at TV 2 også hadde gjort en jobb knyttet til å verifisere og kontrollere bildene.