– Da jeg kom hit og var ny, tenkte jeg at det sikkert bare var et førsteinntrykk, omtrent noe jeg innbilte meg. Men siden har inntrykket festet seg, og jeg har snakket med veldig mange andre, både fastboende og tilflyttere som opplever det samme: Et lokalmiljø som er vanskelig å komme i kontakt med.
Journalist Jarl G. Sandholm i Åndalsnes Avis snakker rett fra levra når han skal ta opp noe han synes gjør arbeidet som lokaljournalist mer strevsomt enn det hadde trengt å være, etter hans opppfatning.
Folk bekymrer seg for reaksjoner, og vil rett og slett helst ikke stille opp i avisa, beskriver Sandholm.
– Vil være anonyme
Han understreker at inntrykket ikke gjelder alle innbyggerne i Åndalsnes eller Rauma kommune, og at det finnes de som stiller opp, men at det er et generelt inntrykk av kulturen som preger området:
– Det er treigt, traust, vanskelig og litt ordknapt.
Sandholm beskriver et kildearbeid som kan bli i overkant møysommelig.
– Vi får mange henvendelser, men det er sjelden folk vil stille opp med navn eller bilde. De vil liksom være anonyme, alle sammen.
Selv er Sandholm tilflytter fra Nordland, der han har bakgrunn fra blant annet Helgelendingen.
– Jeg har nok vært mer vant til en kultur der folk faktisk vil i avisa. Hvis noen for eksempel skal starte en bedrift har jeg vært vant til at de setter pris på omtale, men til og med slike tilfeller kan bli vanskelig her, sier Sandholm om overgangen til Åndalsnes.
– Tungvint å kontakte kommunen
Den kommunale administrasjonen kan være særlig tung materie å jobbe med, sier journalisten:
– De svarer som regel aldri på telefon når man ringer. Så må man sende en sms eller e-post, og det tar også gjerne lang tid før den blir besvart.
Helt ordinære artikler blir mer tungvinte og krevende å få i stand, og ting må settes på vent hele tiden, opplever Sandholm.
Også Evy Kavli, som har jobbet i avisa siden 2003, opplever at det for tiden blir få muntlige samtaler og desto mer skriftlig kommunikasjon med kommuneadministrasjonen.
– Det føles tungvint. Det har endret seg fra tidligere, og hva som er årsaken er ikke godt å si, skriver Kavli til Journalisten fra reise i utlandet.
– Mange som gir av seg selv også
Kavli jobber mest med featurestoff, har av og til slitt med å få ja fra folk, og synes det har blitt litt verre det siste året, beskriver hun.
– Det er en viss redsel for å stikke seg ut i et lite samfunn. Slik har det vært så lenge jeg har jobbet her. Men det er jo mange som gir av seg selv også, skriver Kavli.
Hele redaksjonen i Åndalsnes Avis kan betegnes som tilflyttere til området, selv om noen har bodd her i en årrekke.
– Kan det ha noe med saken å gjøre?
– Det kan selvfølgelig være en medvirkende årsak. Hvis kulturen her innebærer skepsis til det som er nytt og fremmed, så forsterkes vel problemet når vi ikke er noen som folk kjenner godt fra før, sier Jarl Sandholm.
Mange PFU-klager
Journalisten har omtalt Åndalsnes Avis i noen artikler den siste tiden, etter flere PFU-saker mot avisa på kort tid. Totalt fire fellelser har det blitt på avisa siden oktober i fjor. Lokalpolitikere står bak flere av klagene; én sittende ordfører og to ordførerkandidater var avsendere på tre av klagene som førte til fellelse.
– Ser du noen sammenheng med det du beskriver?
– Jeg kan være tilbøyelig til å tro at det er lettere å klage til PFU hvis man ikke er komfortabel med folkene i redaksjonen. Men væremåten jeg opplever her, var sånn lenge før PFU-klagene. Men vi skulle helst unngått PFU-fellelser, det har neppe gjort situasjonen bedre, sier Sandholm.
Han viser til det samme som både redaktør og styreleder har fortalt Journalisten tidligere; at de også får positive tilbakemeldinger fra leserne. Åndalsnes Avis er blant avisene som for tiden opplever opplagsvekst.
– Tallene viser at avisa drives godt, vi har ikke mistet abonnenter selv om vi iblant bedriver kritisk journalistikk. Det kan være folk synes det er fint, men at de helst ikke vil si det høyt.
– Prøver å snu
– Hvilke strategier lager man seg som journalist i situasjonen du beskriver?
– Man kan ikke tvinge privatpersoner til å uttale seg, men overfor for eksempel administrasjonen har jeg lagt meg på en linje med å sende henvendelse på nytt og på nytt, til man til slutt får respons. Overfor private må man bare legge seg på en diplomatisk linje, jobbe for å skape trygghet og by på masse gode grunner til at de skal uttale seg eller stille opp.
– Påvirkes motivasjonen din?
– Man kan bli litt lei, og ønske seg til et sted der folk er mer åpne. Men jeg prøver å snu på det, og bruke det som motivasjon. Vi har vårt samfunnsoppdrag, og det er jo ikke bra hvis alt skal legges lokk på. Vi må brette opp ermene, og håpe at jobben vi gjør kan bidra til å løse opp så folk føler seg trygge på å stille opp.
– Spesielt lederposisjoner
Kathrine Silseth Naas er journalist og NJ-klubbleder i avisa, og sier at hun opplever mye av det samme.
– Privatpersoner kan komme med tips, men så kommer det ikke på tale å stille opp. Mange vil ikke uttale seg anonymt engang, beskriver Naas.
Hun opplever også at enkelte i kommunen er «fryktelig vanskelig å få tak i».
– Spesielt kanskje de som har lederposisjoner. Det gjør såklart jobben vår mye vanskeligere, når vi ikke får dem i tale.
Naas stammer fra Møre og Romsdal selv, men har blant annet seks år bak seg i trøndelagsavisa Opdalingen.
– Der kjente jeg på en annen kultur. Der svarte kommunen, og man opplevde aldri å bli motarbeidet. Samtidig ble man vant til at folk nesten rant ned kontoret, sier Naas.
– Bygger nettverk
Journalist Julie Bjørneboe er redaksjonens nyeste tilskudd. Hun kjenner seg igjen i de andres beskrivelser, men understreker at hun bare har bodd i området siden i fjor høst.
– Jeg har forståelse for at det tar tid å bygge opp nettverk, bli kjent med kilder og bli en del av lokalsamfunnet. Det var jeg der jeg jobbet før, og sånn sett var det kanskje litt lettere, sier Bjørneboe, som har bakgrunn fra Porsgrunns Dagblad.
Der var hun vant til at folk hadde en litt annen oppfatning av avisa, forteller hun:
– Der satte folk pris på å bli spurt, mens vi her ofte må jobbe litt for å få kilder til å stille opp. Vi bruker iblant mye tid på å forklare hvorfor vi skriver om sakene, sier Bjørneboe.
Hun opplever at mange har godvilje og tillit til avisa også, og at journalistene bygger nettverk fortløpende.
– Det er ikke håpløst, men jeg stusser over at det skal være så vanskelig å jobbe opp mot kommunen. Det er utfordrende.
– Verden dessverre ikke slik
– Vi ønsker selvsagt et godt og profesjonelt forhold til media, innleder konstituert kommunedirektør Perry Ulvestad i Rauma kommune når Journalisten spør om kommentar til journalistenes budskap.
Han legger til:
– Når det gjelder behovet og ønske om øyeblikkelig respons når Åndalsnes Avis ringer, så er dessverre ikke verden slik. Mange av oss har arbeidsdager med fulle kalendere og sjelden anledning til å ta telefonen direkte. Det folk vanligvis gjør er å legge igjen en melding eller sms og så tar vi kontakt tilbake. Enten på telefonen, sms eller via mail, skriver Ulvestad.
Enkelte saker er også av en slik karakter at administrasjonen ikke kan kommentere dem, legger kommunedirektøren til.
– Og det mener vi at avisa må respektere.
Forteller om skepsis
Ulvestad mener også at en grunn til at flere i administrasjonen ønsker skriftlig kontakt, er erfaringer med at budskap og kommunikasjon «har blitt en annen ved muntlig intervju».
– De ønsker derfor å svare skriftlig på spørsmålene for å sikre korrekt formidling. Dette er en utvikling som har forsterka seg de siste par årene, skriver Ulvestad.
Overfor Journalisten understreker han at denne tilbakemeldingen om skepsis kommer fra flere hold i administrasjonen.
– Kunne det vært aktuelt å ta noen grep for å sikre bedre kommunikasjonsvilkår for journalistene?
– Tidligere kommuneoverlege formidla blant annet i sitt avskjedintervju at «noe av utfordringsbildet for Rauma er hvordan media og kommune kan nærme seg hverandre slik at de får et gjensidig utbytte av kommunikasjon». Jeg tror begge parter må bidra her. Det går ikke at én part skal diktere premissene, skriver kommunedirektøren.
– Avisa har et problem
På spørsmål om hva han tenker om det journalistene forteller om lokalsamfunnet, svarer Ulvestad:
– Min første tanke var at her har avisa et problem. Dersom dette er den generelle opplevelsen journalistene har, så bør avisa få nærmere kartlagt og analysert hvorfor det oppleves slik. I mine øyne er vi et vanlig tverrsnitt av Norges befolkning, avslutter kommunedirektøren.
Journalist Jarl Sandholm sier på sin side at han opplever at kommuneledelse reagerer på at vinklingene kanskje ikke blir slik de har forventet.
– Det er trist hvis det er tilfelle at det som kommer frem i intervjuer blir feil, og vi kan selvfølgelig misforstå og gjøre feil, men da må vi i så fall kontaktes og få vite hva som er feil. At vinklinger ikke blir som forventet, er en annen sak. Det er ikke deres jobb å styre dem.