– Hvis forslagene mine går gjennom, vil det bety en betydelig utvidelse av innsynsretten i straffesaker. Nå er jeg veldig spent på prosessen videre, sier Ragna Aarli til Journalisten.
Jussprofessoren ved Universitetet i Bergen har levert sin utredning om innsyn i straffesaksdokumenter til Justisdepartementet.
Der kommer hun med flere forslag for å åpne mer opp i et felt der norsk presse ofte sliter med å få innsyn.
– Vende på utgangspunktet
– En hovedlinje i forslagene handler om å vende på utgangspunktet, til at også dokumenter i straffesaksbehandling må være offentlige slik som i sivile saker. I dag blir kun noen ganske få av domstolenes avgjørelser i straffesaker plukket ut til offentlighet, sier Aarli.
Nå foreslår hun blant annet:
- Utvidet rett til dokumentinnsyn i verserende straffesaker
- Allmenn rett til innsyn i påtalevedtak om henleggelse, påtaleunnlatelse, vedtak om overføring til konfliktråd og forelegg
- Innsynsrett for pressen i innstillinger som begrunner henleggelse, påtaleunnlatelse og forelegg
- Nye særretter for pressen, slik at det som hovedregel er rett til innsyn i rettens avgjørelser om bruk av tvangsmidler, oppnevninger, berammingsbrev, bevisoppgave og dokumentbevis som har vært fremlagt i offentlig hoved- og ankeforhandling
- Lovfestet regel om plikt til å vurdere merinnsyn der regelverket åpner for å gjøre unntak fra retten til innsyn
- En hjemmel med lavere terskel for forbud mot referat i sanntid, som vil kunne redusere et behov for et mer inngripende valg om lukkede dører
- Åpning for at det kan gis dokumentinnsyn på vilkår om at opplysninger ikke kan gjengis offentlig
- At avslag på innsyn fra allmennheten og pressen som hovedregel skal begrunnes skriftlig
- Rett til å klage på avslag på krav om innsyn i verserende og avsluttede straffesaker. Klageretten gjelder også avgjørelse om å nekte merinnsyn
Les hele rapporten her (PDF).
– Pressen den naturlige aktøren
Mange av forslagene innebærer særregler for pressen, i motsetning til full offentlig tilgang. En nødvendighet, mener Aarli:
– Hvis vi ikke godtar særregler for pressen, tenker jeg at det vil være umulig å åpne opp så mye som jeg foreslår at vi gjør. Å åpne for så mye innsyn i personopplysninger for alle ville vært i strid med grunnleggende menneskerettigheter. For at det likevel skal være mulig å føre kontroll, blir det viktig å utnevne en representant, og da blir pressen den naturlige aktøren. Sånn sett er jeg glad for den nye medieansvarsloven, som gir et rettslig ankerfeste for å peke ut hvem som skal ha disse særrettene.
I disse dager venter flere på dom hos Høyesterett i saken der VG har gått til sak mot Riksadvokaten for innsyn i nettopp straffesaksdokumenter.
– Hadde VG allerede hatt innsyn i de såkalte våpensakene hvis dine forslag var gjeldende?
– Det er ikke sikkert. Men forhåpentlig ville saken ikke måttet gå til retten, fordi man ville hatt bedre retningslinjer å forholde seg til i utgangspunktet.
Spent på høringsrunde
Aarli forteller at hun underveis i prosessen har gjort en innsats for å hente inn innspill fra ulike aktører, fra Riksadvokaten til presseorganisasjoner.
– Du har tidligere uttalt til Journalisten at du ville prøve å komme med et balansert forslag så det ikke ville bli dødfødt når det skulle behandles av politikerne. Klarte du det?
– Jeg håper det! På dette feltet har det blitt uttrykt sterke ønsker om at reglene skal være enkle. Det er ikke så lett å få til. Man må se ting i sammenheng, og leve med unntaksbestemmelser. Mange skulle nok ønske seg at regelverket ble enklere enn jeg har lagt opp til. Men det ble nødvendig for å ivareta balansen.
Aarli forteller at hun faktisk har vært litt fornøyd med at utredningen har foregått i løpet av en situasjon med brede smittverntiltak:
– Det har nok gjort at domstolene har sett at det lar seg gjøre å arbeide digitalt og med litt andre løsninger, og kanskje at det kan argumenteres for at innsynsspørsmål også må kunne løses med dokumentoffentlighet i stedet for kun møtetilstedeværelse.
– Nå blir det spennende å se hva slags innspill som kommer i høringsrunden. Jeg forventer vel egentlig at mange mener jeg har gått for langt, og mange at jeg har gått for kort, sier Aarli.
NJ imponert av arbeidet
Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag (NJ) signaliserer iallfall allerede at hun er imponert over arbeidet som har blitt lagt ned med utredningen.
Hun er i utgangspunktet skeptisk til enpersons-utredninger, men sier at Aarli har involvert aktørene på imponerende vis.
– Vi oppdaget veldig tidlig i prosessen hvor åpen hun var i arbeidet sitt. Uka etter at landet ble stengt ned i fjor hadde vi et nettmøte der hun stilte med et hav av krevende, detaljerte spørsmål. Hun startet tidlig med å være en god lytter, vi fikk fortalt hvor utfordringene på området ligger, og hun hadde tidlig en solid grunnforståelse for oppdraget, forteller Nyrud.
NJ-advokaten forteller også at de fikk se skisser og utkast til mulige forslag.
– Det er modig. Da vil naturligvis aktører i begge ytterkanter av feltet peke på feil og mangler, men samtidig kommer man raskt ned i kjernen av problemstillingene.
– Foroverlent
Om innholdet i selve rapporten, som Nyrud ikke har fått lest grundig ennå, sier hun:
– Dette er et foroverlent forslag som går inn for å utvide retten til innsyn i straffesaksdokumenter. Det som går igjen som en rød tråd, er vektlegging av praksis fra den europeiske menneskerettsdomstolen. I presseorganisasjonene har vi vært opptatt av at det der har skjedd et paradigmeskifte når det gjelder innsynsrett.
Nyrud har også notert seg som positivt at Aarli foreslår ulik grad av innsynsrett for ulike «personkretser», og å lovfeste regel om at merinnsyn skal vurderes for innsyn i straffesaksdokumenter.
– Det betyr at det er en rekke momenter som skal vurderes og veies mot hverandre når man får innsynskrav, særlig fra pressen. Det er et viktig poeng vi har kjørt mange klagesaker på, sier Nyrud, som avslutter:
– Det kan nok dukke opp sider ved forslagene vi kan ha våre innsigelser mot, men overordnet er inntrykket imponerende.
