Robin Mortensen har vært distriktsredaktør for NRK Finnmark. Nå leder han NRKs undersøkende redaksjon i nord.
Foto: NRK
Borch-saken
– Har ikke sett behov for å korrigere noe
NRK-redaktør Robin Mortensen var forberedt på reaksjoner etter Sandra Borch-saken. Men kanskje ikke på «nasjonal toppsak»-nivået.
Mye handlet om NRK og Sandra Borch i forrige uke; artikkelen der NRK gransket Borchs samiske bakgrunn opp mot kriteriene for å stå i samemanntallet skapte reaksjoner fra mange leire.
Borch har selv varslet klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU), og fått støtte i synet om at NRK har brutt god presseskikk fra blant andre en av NRK Sápmis største nestorer.
Torsdag 7. november deltok hun i NRKs Debatten med krass kritikk mot både redaksjonen og kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen.
– Det har vært veldig mye diskusjon om saken, om samisk identitet, om våre metoder og om manntallssystemet på Sametinget. Debatten har gått mange veier, og jeg vil ikke bedømme om den har sklidd ut. Men vi registrerer en masse debatt om ulike, viktige temaer, sier Robin Mortensen til Journalisten etter en uke med heftig diskusjon.
Mortensen er prosjektredaktør for NRKs undersøkende redaksjon nord, som står bak artikkelen.
– Tar forbehold
Journalisten har tatt kontakt for å spørre Mortensen om ett av poengene flere kritiske røster har pekt på: At usikkerhet ved de historiske kildene som er brukt for å granske hjemmespråket til Borchs slektninger må tas med i beregningen.
Forbehold om usikkerhet er med i artikkelen, understreker Mortensen.
– De to slektsgranskerne uttaler seg begge om hva som er styrker og svakheter ved kildene, og en UiT-professor uttaler seg om nettopp dette, riktignok i en kollapsende faktaboks nederst i artikkelen. Men hovedpoenget mitt er at det tas forbehold i artikkelen, selv om man såklart kan diskutere om det skulle vært enda mer integrert i saken, sier prosjektredaktøren.
Det vil alltid være diskusjoner om hva som er sentralt og skal få plass høyest i en artikkel av denne typen, noe som også handler om avveininger rundt leservennlighet og totalt omfang, mener Mortensen.
– Har det vært aktuelt å oppdatere artikkelen, for eksempel ved å løfte disse forbeholdene høyere opp?
– Vi oppdaterte artikkelen med henvisning til det Borch selv skrev på Facebook etter publisering. Men vi står godt i journalistikken vi har laget, og har ikke sett behov for å korrigere noe.
– Burde kunne ettergå
– Men er du enig med de kritiske stemmene som mener man vanskelig kan konkludere om samisk hjemmespråk fra åpne historiske kilder?
– Jeg er enig i at dette er vanskelig. Men man må snu på det. Man søker seg inn i valgmanntallet med noen kriterier, og det er den som søker som er ansvarlig for å dokumentere, sier Mortensen.
Da Borch meldte seg inn i 2013 fantes ikke de samme kravene til dokumentasjon. De har kommet til som følge av NRKs tidligere journalistikk om tematikken, påpeker redaktøren.
– Men også i 2013 var man ansvarlig for å dokumentere, selv om kontrollen da kunne bli gjort via stikkprøver og klagesaker. Sånn er reglene, som vi burde kunne ettergå journalistisk.
Mottar sterke reaksjoner
Den forrige uka har vært hektisk, fastslår redaktøren, som anslår at han har blitt intervjuet 20 ganger siden forrige mandag.
Reaksjonene som kommer inn til redaksjonen er en god blanding, beskriver prosjektredaktøren.
– Det er folk som reagerer veldig sterkt på journalistikken vår, men vi får også støttemeldinger.
– Var dere forberedt på hvor kraftige reaksjonene skulle bli?
– Vi var godt forberedt på at saken kom til å skape reaksjoner. Vi vet godt at denne tematikken har en masse følelser knyttet til seg. Men vi undervurderte nok litt omfanget i denne omgangen. På et tidspunkt var saken på topp hos både NRK, VG og Dagbladet samtidig, og det er sjelden en samisk sak dominerer nasjonal dagsorden på den måten. Det er interessant, synes jeg, men absolutt ikke negativt.
Når metodevalget om å koble slektsgranskere på saken får kritikk, ønsker Mortensen å påpeke at det ikke er en uvanlig journalistisk metode å se på noens familie- eller slektsbånd.
– Se bare på saker om korrupsjon eller inhabilitet, der er familiebånd ofte helt naturlig å gå inn på. Så prinsipielt er det ikke noe uvanlig med metoden, avslutter Mortensen.
